Kva er eit opphaldskort?

Eit opphaldskort er eit plastkort i kredittkortformat som er beviset ditt på at du har opphaldsløyve i Noreg. Det er politiet som bestiller opphaldskort til deg.

Når du har levert søknad frå Noreg, kan det vere at du kan få opphaldskortet ditt utan å møte opp hos politiet på nytt. Viss det gjeld deg, sender politiet opphaldskortet til deg i posten. Det betyr at du ikkje treng å bestille time. Les under kven som må bestille time.

Kva må du passe på for å motta kortet i posten?

• Er du ny postmottakar i Noreg, fyll ut denne blanketten (ekstern nettstad, blir opna i nytt vindauge), og lever han på eit postkontor eller Post i Butikk. Hugs å ta med legitimasjon.
• Sjekk at du står registrert med korrekt postadresse (ekstern nettstad) hos Posten, dersom du allereie er registrert som postmottakar. Sida krev innlogging med BankID eller MinID.
• Kontroller at du har namnet ditt på postkassa, viss ikkje vil ikkje kortet komme fram til deg. Viss kortet kjem bort i posten, vil det ta minst 20 arbeidsdagar til før du kan få eit nytt.
• Du bør ikkje bestille reiser til utlandet før du har fått det nye opphaldskortet.

Kven må bestille time for å få opphaldskort? 

• Du som har søkt frå utlandet.
• Du som har eit norsk utlendingspass eller reisebevis for flyktningar som er utgått på dato, og som du ikkje allereie har gitt til politiet.
• Viss søknaden din blei levert av ein annan person med fullmakt, så må du sjølv bestille time hos politiet for å få opphaldskort.
• Viss du har søkt opphald etter brexit-regelverket, får du beskjed om å bestille time etter at søknaden din er ferdig behandla.  
• Viss du har søkt om vern for første gang hos politiet, vil politiet innkalle deg til time. Du treng ikkje å bestille time sjølv.

Hos politiet må du ta bilde og gi fingeravtrykk.

Korleis bestille time?

Bestilling av time elektronisk:

Viss du fylte ut og sendte søknaden din elektronisk, kan du nå logge deg inn her for å bestille timen.

Bestilling av time på telefon:

Viss du ikkje fylte ut elektronisk søknadsskjema da du søkte om opphaldsløyve, må du i staden ringe det lokale politidistriktet ditt for å bestille time. Du kan ikkje ringe UDI for å bestille time.

Du må møte opp hos politiet for å få oppholdskort, og du bestiller time i søknadsportalen. Noen politidistrikt har dessverre lange ventetider, og det kan være vanskelig å finne ledig time. Hvis det ikke kommer opp ledige timer i søknadsportalen betyr det at de ikke har noen ledige timer. Politiet legger ut nye timer fortløpende, så følg med.  Her finner du svar på vanlige spørsmål om timebooking (eksternt nettsted). 

Dersom du har fått en oppholdstillatelse som gir deg rett til å studere eller arbeide og du har booket time hos politiet for å bestille oppholdskort, kan du begynne å studere eller arbeide nå, selv om du ikke har fått oppholdskort enda, uten at det får noen konsekvenser for deg.

Dersom det ikke er mulig å booke time hos politiet, må du ta kontakt med UDI på telefon eller e-post for å melde fra om at du er i Norge og at du starter å studere eller arbeide. Du må likevel møte hos politiet for å bestille oppholdskort når dette blir mulig.

Det som står over gjelder også for deg som skal begynne å utføre oppgaver som au pair.

Dere kan lese mer om skattekort og D-nummer på Skatteetatens nettsider. (eksternt nettsted)

Når du møter opp hos politiet for å bestilla opphaldskort, gir vi beskjed om at du er innvilga eit opphaldsløyve til skatteetaten. Skatteetaten avgjer om du skal få eit d-nummer eller fødselsnummer.

Omtrent to veker etter at du har vore hos politiet får du eit brev frå Skatteetaten med fødselsnummeret eller d-nummeret ditt.

Dersom du har fått ny adresse i Noreg etter at du leverte søknaden din, må du gi beskjed om kva den nye adressa di er når du møter hos politiet, slik at du blir registrert på riktig adresse i det norske folkeregisteret.

Dersom du har spørsmål om skattekort fordi du skal arbeide i Noreg, finn du informasjon på Skatteetatens nettsider om korleis utanlandske statsborgarar søkjer om skattekort (ekstern nettstad).

Dersom du har fått eit d-nummer når du skulle ha fått eit fødselsnummer, må du kontakta folkeregisteret (ekstern nettstad).

Hvis du har fått en av disse typene tillatelse, kan din ektefelle, samboer og barn søke om en familieinnvandringstillatelse:

• studietillatelse for å studere ved en høyskole eller et universitet,
• oppholdstillatelse for norskopplæring for faglærte
• oppholdstillatelse for tilleggsutdanning

Hvis du har en annen studietillatelser kan familien din ikke søke om familieinnvandringstillatelse.

Du har krav på ulike typar helsehjelp alt etter (ekstern nettstad) kva for situasjon du er i.

• Hvis du får en studietillatelse, får du automatisk også tillatelse til å arbeide 20 timer per uke, inkludert fjernarbeid, ved siden av studiene og fulltid i feriene.
• Du kan søke om en tillatelse til å arbeide fulltid i løpet av studieåret, hvis arbeidet er en del av din utdanningsplan. Da må du be om dette skriftlig når du søker eller senere.
• Du kan ikke være selvstendig næringsdrivende eller ha et enkeltpersonsforetak i Norge 

Du kan reise ut og inn av Norge så lenge tillatelsen varer, men du må bo i Norge minst seks måneder til sammen i løpet av et år.

I vedtaket ditt står det hvor lenge tillatelsen din gjelder og om den kan fornyes. Hvis du ønsker å fortsette å bo i Norge, må du huske å fornye eller søke om ny tillatelse 2-3 måneder før den går ut. Hvis ikke, kan du få problemer med å reise ut og inn av Norge, og miste muligheten til å jobbe i Norge mens du venter på ny tillatelse.

I nokre tilfelle kan du miste opphaldsløyvet ditt.

Å miste eit løyve betyr at UDI bestemmer at eit opphaldsløyve ikkje skal gjelde lengre. Det kan bety at du enten ikkje får bu i Noreg lengre, eller at du får eit nytt opphaldsløyve og opphaldet i Noreg byrjar å telje på nytt. 

Det kan vere ulike grunnar til at du mistar opphaldsløyvet ditt, til dømes viss du:

• ikkje studerer
• bor utanfor Noreg meir enn seks månader til saman i løpet av eit år
• jobbar meir enn det du har lov til

Her finn du meir informasjon om tilbakekall av eit opphaldsløyve.