Ektefeller, samboere eller mindreårige barn til person som bor i Norge, har rett på familieinnvandring om alle kravene i regelverket er oppfylt.

Andre eksempler på hvem som kan få familieinnvandring, er

• foreldre som har barn i Norge
• foreldre som vil besøke barn i Norge for inntil ni måneder
• de som skal gifte seg med en i Norge (forlovede)
• mindreårige helsøsken uten omsorgspersoner i hjemlandet
• barn over 18 år som er forsørget
• fosterbarn
• helsøsken

Andre slektninger som for eksempel voksne søsken, besteforeldre, tanter, onkler eller søskenbarn, kan ikke få familieinnvandring til Norge.

Finn ut om din mulighet for å søke om familieinnvandring med en person som bor i Norge, og kravene i regelverket.

For å få en familieinnvandringstillatelse må alle kravene i regelverket være oppfylt. Det er ulike krav og regler avhengig av hvilken type familiemedlem du søker familieinnvandring med.

Søknadsprosessen kan som regel deles inn i to deler:

Del 1. Registrering av søknaden på nett og betaling av gebyr

Først må du eller den som skal søke om familieinnvandring fylle ut en elektronisk søknad om familieinnvandring på udi.no.

Ordene «du» og «din» i søknadsskjemaet refererer til den som skal komme til Norge gjennom familieinnvandring. I de fleste tilfeller vil en søker fylle ut en søknad for seg selv. Hvis du fyller ut søknaden på vegne av en annen person, for eksempel et familiemedlem, refererer «du» i søknadsskjemaet til den personen som ønsker å flytte til Norge. Det betyr også at der det står «hvilket land søker du fra», må det oppgis hvilket land søkeren nå oppholder seg i.

Når søknadsskjemaet er fylt ut, betaler du søknadsgebyret på nett. Personen som fyller ut den elektroniske søknaden vil deretter få en bekreftelse på e-post og et dokument. Dette dokumentet må skrives ut og søkeren må selv signere dokumentet.

Del 2. Du som søker om familieinnvandring må personlig møte opp ved et søknadssenter hjemlandet ditt eller landet hvor du er bosatt, for å levere søknaden og alle dokumentene dine der

Hovedregelen for å søke om oppholdstillatelse for familieinnvandring er at du må levere søknaden fra utlandet, enten fra hjemlandet ditt eller fra landet der du er bosatt og har annen oppholdstillatelse. Det finnes få unntak til dette, men det er noen grupper med søkere som kan levere søknad fra Norge. Se mer om det under «Kan jeg søke om familieinnvandring fra Norge?».

Etter at søknaden er registrert på nett og gebyret er betalt, må du som søker om familieinnvandring til Norge, bestille en time for å levere søknadsdokumentene hos et søknadssenter (eksternt nettsted) i hjemlandet ditt eller i landet hvor du er bosatt.

Etter at du har levert dokumenter på et søknadssenter, vil dokumentene dine bli sendt til den ansvarlige ambassaden for søknaden. Se hvilken ambassade som gjelder for din søknad.

Når ambassaden har mottatt dokumentene dine, vil de opprette en søknad i saksbehandlingssystemet til UDI. Du vil motta en automatisk e-post om dette.

Hovedregelen er at en søknad om familieinnvandring skal være levert fra hjemlandet ditt eller fra et land hvor du har hatt oppholdstillatelse de siste 6 månedene eller lenger. Det er kun noen få grupper som kan levere en søknad om familieinnvandring fra Norge.

Du kan levere søknaden din i Norge hvis du har

• gyldig oppholdstillatelse i Norge eller
• kompetanse som faglært og lovlig opphold i Norge (Du kan ha lovlig opphold for eksempel ved at du allerede har et gyldig visum til Norge eller et annet Schengenland.)

Hvis du ikke trenger visum for å besøke Norge, kan du i noen tilfeller levere søknaden din om familieinnvandring fra Norge selv om du ikke er faglært. Du kan levere søknaden din fra Norge hvis du kommer fra et visumfritt land, har lovlig opphold og

• du søker om familieinnvandring med ektefellen eller samboeren din (Hvis du søker om familieinnvandring med forloveden din, må du i tillegg være faglært for å søke fra Norge.)
• du er et barn under 18 år som søker om familieinnvandring med foreldrene dine eller forelderen din i Norge (Dersom du også har en forelder med foreldreansvar som ikke er Norge, må du ha samtykke fra denne forelderen din i tillegg.)
• du er mor eller far til et barn som er norsk statsborger, og barnet bor fast hos deg

Ja, du kan levere søknaden i Norge hvis besøksvisumet er gyldig. Hvis du søker fra Norge regnes de ni månedene fra datoen da du reiste inn i Norge eller et annet Schengenland – ikke fra dagen du får oppholdstillatelsen.

Som barn fra et land der vi krever visum, kan du i noen tilfeller søke fra Norge hvis du søker om familieinnvandring med foreldrene dine.

Du må ha lovlig opphold i Norge (for eksempel ved at du allerede har et gyldig visum til Norge eller et annet Schengenland) og i tillegg har du

• begge foreldrene dine Norge eller
• én forelder i Norge som har dokumentert foreldreansvar alene eller
• én forelder i Norge med foreldreansvar, og den av foreldrene dine som ikke bor i Norge har gitt samtykke til at du kan søke

Du må levere søknaden og dokumentene dine hos politiet innen 90 dager etter at du reiste inn til Norge eller et annet Schengenland. Det kan være lange ventetider for å levere søknaden din hos politiet, så du må registrere søknaden på nett og betale gebyret i god tid. Vi godtar at søknaden er levert hos politiet selv om du vært i Norge eller et annet Schengenland i mer enn 90 dager, hvis søknaden er registrert og betalt på nett minst 7 dager før utløpet av 90 dagers perioden og du har bestilt første mulige oppmøte hos politiet for levering. Du må levere alle dokumenter som står på sjekklisten når du møter på timen hos politiet.

Se mer om dette her: Personer som kan levere søknaden sin i Norge

Nei, et familiemedlem som bor i Norge kan vanligvis ikke søke på vegne av deg. Det er for tiden ett unntak: Hvis du oppholder deg i Gaza eller i Afghanistan, kan familiemedlemmer (referansepersoner) levere søknad om familieinnvandring i Norge.

UDI kan i noen tilfeller også godta at foreldre bosatt i Norge kan søke på vegne av sine barn i utlandet. UDI vil vurdere ditt konkrete tilfelle for å avgjøre om vi godtar at søknaden er levert fra Norge.  Denne vurderingen kan vi bare gjøre dersom ett av disse kravene er oppfylt:

• Begge biologiske foreldre bor i Norge med oppholdstillatelse og har foreldreansvar.
• En av de biologiske foreldrene bor i Norge med oppholdstillatelse og det er ikke tvil om at denne forelderen har foreldreansvar alene.

Er du en adoptivforelder, kan dette også gjelde deg – på samme måte som en biologisk forelder. Dersom adopsjonen er gjennomført etter at du som adoptivforelder/referanseperson bosatte deg i Norge, forutsetter dette imidlertid at adopsjonen er blitt godkjent av norske adoptivmyndigheter (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet).

Er barnet fosterbarn, må søknaden som regel leveres ved en utenriksstasjon.

«Søkeren» er du som ønsker å flytte til Norge med familiemedlemmet ditt.

«Referansepersonen» er personen som bor i Norge allerede.

I UDI kaller vi inntektskravet for «underholdskravet». Dette er to ord som betyr det samme.

Kravet til inntekt i søknader om familieinnvandring, er politisk bestemt av Stortinget og kan endre seg over tid. Her kan du lese mer om krav til inntekt i familieinnvandringssaker.

Inntektskravet er to-delt og du må som regel oppfylle et krav om tidligere inntekt og samtidig sannsynliggjøre at du er sikret en fremtidig inntekt.

Du som søker om familieinnvandring og du som er referanseperson for en søknad, er selv ansvarlige for å oppfylle kravet om inntekt. 

Hvis den som bor i Norge (referansepersonen) har beskyttelse, er det unntak fra kravet til inntekt hvis

• familien var etablert før referansepersonen kom til Norge og
• søknaden er levert elektronisk innen 6 måneder etter referansepersonen fikk beskyttelse og
• søkerne har møtt personlig hos et søknadssenter innen 1 år etter referansepersonen fikk beskyttelse

I noen saker kan, eller skal, UDI gjøre unntak fra hele eller deler av inntektskravet. Vi kan ikke svare på om det kan gjøres unntak i din søknad. Her kan du lese mer om inntektskravet og unntak. (eksternt nettsted)

Informasjon om hvilke dokumenter du skal levere, finner du på UDIs nettsider.

Du skal ta med deg dokumentene og fysisk møte opp på avtalt time hos ditt nærmeste søknadssenter (eksternt nettsted) for å levere søknaden, alle dokumentene på sjekklisten og avgi fingeravtrykk. Søknadssenteret sender dokumentene videre til tilknyttet ambassade/konsulat for at søknaden skal opprettes i UDIs saksbehandlingssystem.

Hvis du skal levere søknaden fra Norge, må du bestille time hos politiet for å levere søknaden din og alle dokumentene dine. I slike tilfeller er det politiet som oppretter søknaden din i UDIs saksbehandlingssystem.

UDI kan ikke hjelpe deg med å bestille time hos hverken søknadssenteret i utlandet eller hos politiet i Norge.

D-visum er et innreisevisum for ektefeller (og mindreårige felles barn) som ønsker å reise til Norge mens de venter på svar, eller før de har søkt om familieinnvandring.

For å få et slikt visum, må det ikke være tvil at du vil få ja på søknaden din om familieinnvandring. Det betyr blant annet at du må oppfylle alle kravene til en familieinnvandringstillatelse. Selv om alle kravene er oppfylt, er det ikke alle som får D-visum. Hvis du skal søke om D-visum kan du lesa mer informasjon om dette for å se om du kan søke.

Et C-visum er et visum for kortvarig opphold ("short stay visa"). Med C-visum kan total oppholdstid i Schengenområdet ikke overstige 90 dager i løpet av en periode på 180 dager. Reglene for C-visum er felles for alle Schengen-landene.

Et D-visum er et innreisevisum eller et visum for langvarig opphold ("long stay visas"). Hvert enkelt Schengen-land bestemmer hvilke vilkår som stilles for å gi D-visum. Norge gir D-visum som innreisevisum – som oftest til de som nylig har fått innvilget en oppholdstillatelse eller som har mistet oppholdskortet. Denne type D-visum gir anledning til å reise i transitt gjennom andre Schengenland, til Norge.

En rekke andre Schengen-land utsteder D-visum for opphold på over 90 dager. Denne typen D-visum gir adgang til å reise i andre land i Schengenområdet enn det landet som har gitt D-visumet, i opptil 90 dager i løpet av en 180-dagers periode.

Du kan søke fra Norge, dersom du

1. har lovlig opphold i Norge (for eksempel at du allerede har et gyldig visum til Norge eller et annet Schengenland) og
2. er faglært. For å finne ut om du har kompetanse som faglært, les mer her: Faglært - UDI.

1. Etter at du har levert alle søknadsdokumentene til politiet eller ambassaden, sendes saken til UDI. Når søknaden din kommer fram til UDI vil du få beskjed på e-post eller SMS.
2. Søknaden venter nå på å bli behandlet av UDI. En gang i måneden vil du få en e-post eller SMS med informasjon om hva som skjer med saken din. En gang i måneden vil vi også oppdatere informasjonen i vår guide til saksbehandlingstid i familieinnvandringssaker.
3. I noen søknader om familieinnvandring, vil vi be om et intervju med referansepersonen og/eller søkeren for å få mer informasjon. Hvis dette er aktuelt for deg, vil vi gi deg beskjed på e-post eller SMS, og du vil få innkallelse til intervju fra politi eller ambassade. 
4. I noen søknader vil vi be om DNA-analyse. Hvis dette er aktuelt for deg, vil du få innkallelse til DNA-test fra politi eller ambassade. 
5. Saksbehandlerne hos UDI tar sakene i tur og orden. Når saken din er først i køen, vil en saksbehandler vurdere søknaden din og fatte et vedtak.
6. Når UDI har fattet et vedtak, vil du få beskjed av politiet, UDI eller ambassaden. Hvis du har gitt noen fullmakt i saken din, vil alltid denne personen få beskjed, og må gi deg beskjed. 

I mange saker må UDI spørre om oppdatert informasjon. Det tar tid. Du kan derfor hjelpe oss ved å gi oss ny informasjon, hvis du har det. 

Har du gitt oss informasjon om inntekten til referansepersonen (familiemedlemmet ditt i Norge), trenger vi oppdatert informasjon hvis referansepersonen 

• har ny arbeidskontrakt – vi trenger en kopi av arbeidskontrakten 
• har sluttet i jobb – vi trenger en skriftlig forklaring
• har mottatt nytt vedtak fra NAV om sykepenger, svangerskapspenger, foreldrepenger, uføretrygd eller alderspensjon – vi trenger en kopi av vedtaket 
• har mottatt nytt vedtak om studielån og stipend - vi trenger en kopi av vedtaket 

Hvis referansepersonen er selvstendig næringsdrivende – trenger vi:

1. kopi av regnskap for perioden etter siste ligningsår med opplysninger om inntekter og utgifter der overskuddet (resultatet) fremkommer (evt. bekreftelse fra regnskapsfører som viser overskuddet til firmaet etter siste ligningsår) og
2. skattemelding med vedlegg (næringsoppgave med mer)

Last opp dokumentene dine

Her kan du laste opp dokumenter til din søknad (eksternt nettsted)

Du må logge deg inn med din bruker. Dette gjør det trygt å sende inn dokumenter, og gjør at vi kan lagre dokumentene raskere på søknaden din.  

Hvis du ikke har en bruker fra før, kan du enkelt registrere en ny bruker. 

Søknadsgebyret kan bare bli tilbakebetalt til deg hvis du ikke har møtt opp og levert søknaden enda. Hvis du har sendt en type søknad der du kun trenger å laste opp søknadsdokumentene elektronisk – og du altså ikke har krav om å møte personlig – kan du ikke få tilbakebetalt gebyret etter at du har lastet opp dokumentene.

Hvis du ønsker å få tilbakebetalt et søknadsgebyr, må du kontakte politidistriktet eller ambassaden som er ansvarlig for søknaden din. UDI kan ikke hjelpe deg med tilbakebetaling.

Hvis du allerede har levert søknaden ved personlig oppmøte og ønsker å trekke søknaden din (selv om du ikke får gebyret tilbakebetalt), må du sende oss skriftlig beskjed om dette. Du kan skrive et kort brev der du forklarer at du ønsker å trekke søknaden din. Brevet må være signert av deg som er søkeren. Du må sende inn brevet elektronisk. Når vi mottar informasjonen om at du vil trekke søknaden, henlegger UDI saken din og sender deg en skriftlig bekreftelse på henleggelsen.

Vi kan som hovedregel bare henlegge en sak hvis det er søker selv som skriftlig trekker søknaden. Det å henlegge betyr at vi avslutter saken uten å behandle den. 

Hvis du er referanseperson, sponsor eller vertsforelder og ønsker å trekke ditt samtykke til at søkeren får opphold med deg i Norge, må du sende UDI skriftlig beskjed om dette. Du kan skrive et kort brev der du forklarer at du ønsker å trekke samtykket til at søker får opphold med deg. Du må sende brevet elektronisk. Hvis du trekker samtykket, vil det stå i vedtaket (avslaget) søkeren får.   

Vi kan ikke henlegge en sak fordi referansepersonen/sponsoren/vertsforelderen ønsker det. Hvis disse personene ønsker å trekke søknaden, så må vi likevel behandle saken, men den vil bli avslått fordi samtykket er trukket. 

Hvis en person med fullmakt ønsker å trekke søknaden på grunn av samlivsbrudd, må vi fortsatt behandle søknaden, men det vil bli et avslag. Fullmakten faller bort når vi får opplysninger om samlivsbruddet. 

Søknadsgebyret blir ikke tilbakebetalt når referansepersonen/sponsoren/vertsforelderen trekker samtykket, fordi søknaden tas til behandling. 

Hvis du allerede har sendt inn søknadsskjemaet på nett, kan du ikke gå tilbake og endre på skjemaet du har sendt inn. UDI kan heller ikke endre på skjemaet for deg. 

Når du fyller ut søknaden på nett, må du oppgi hvilket land du skal søke fra og velge ambassade eller konsulat som skal behandle søknaden. Det er ikke mulig å endre ansvarlig ambassade/konsulat etter at du har sendt inn søknadsskjemaet. 

Hvis du har valgt feil søknadssted, må du fylle ut og sende inn et nytt søknadsskjema og eventuelt kontakte ambassaden og be om at de refunderer gebyret for den første saken. 

Du finner kontaktinformasjon til norske ambassader her (eksternt nettsted). 

• I noen søknader om familieinnvandring, vil vi be om et intervju med referansepersonen og/eller søkeren for å få mer informasjon.
• Dette gjelder
  • alle søknader der søkeren har etablert et forhold med en norsk person under 25 år eller en person under 25 år som allerede bor i Norge
  • de fleste søknader der søkeren enten er statsløs eller fra Afghanistan, Pakistan, Tyrkia, Iran, Irak, eller fra et land i Afrika (med unntak av Sør-Afrika).
  • en del søknader der søkeren er fra Kosovo, Kina, Bangladesh, Den dominikanske republikk, India, Indonesia, Vietnam eller Sri Lanka
  • noen andre søknader
• Hvis dette er aktuelt for deg, vil vi gi deg beskjed på e-post eller SMS, og du vil få innkallelse til intervju med beskjed om når og hvor du skal møte opp. 
• Hvis du er i Norge, vil intervjuet være hos politiet. Du kan finne informasjon om hvor lenge du må vente på intervjuet på politiets nettsider (eksternt nettsted). 
• Hvis du er i utlandet vil intervjuet vanligvis skje på det samme stedet der du leverte søknaden. I noen land skjer intervjuet samt samtidig som du leverer søknaden.   
• I intervjuet vil du blant annet få spørsmål om forholdet deres.
• Hvis du ikke kan norsk, må du ha med deg en som kan oversette for deg.
• Etter intervjuet sender politiet saken din tilbake til UDI. Du vil få beskjed på e-post eller SMS når saken har kommet tilbake til UDI.

• I noen land er det vanskelig å skaffe fødselsattester og andre dokumenter som godtas av norske myndigheter. Derfor ber UDI om DNA-analyse av søkeren og referansepersonen i noen saker. Dette gjør vi slik at dere kan dokumentere at dere er i slekt. 
• Disse landene er Afghanistan, Syria, Irak, Jemen og alle land i Afrika sør for Sahara (med unntak av Sør-Afrika).
• Hvis dette er aktuelt for deg, vil vi kalle deg inn til testing. Hvis du er i Norge vil du ta testen hos politiet. Hvis du er i utlandet vil du vanligvis ta testen på den norske ambassaden i landet der du leverte søknaden.  
• Hvor lang tid det tar før du blir kalt inn til DNA-test, er avhengig av kapasiteten hos ambassaden og politiet.
• Du trenger ikke betale noe for testen, men du må selv dekke utgiftene til reise og opphold.
• DNA-testen foretas ved å sammenligne celleprøver fra munnen til hvert av familiemedlemmene. Testen vil vise om dere er i slekt. Hvis testen viser at dere ikke er i slekt, vil dere få mulighet til å gi en forklaring. Når UDI behandler søknaden, vil vi ta denne forklaringen med i vurderingen.
• UDI kan kreve at du avlegger DNA-test for å kunne dokumentere at dere er i slekt. Du kan likevel velge å ikke ta testen, men dersom du ikke har en særlig grunn for å ikke ta DNA-testen vil vi sannsynligvis avslå søknaden din.

Kan du få besøksvisum selv om du har søkt om familieinnvandring?

Du kan søke om et besøksvisum til Norge, men det er stor sannsynlighet for at søknaden din blir avslått.

Når ambassaden behandler søknaden din, vurderer de om det er sannsynlig at du reiser tilbake til hjemlandet ditt eller landet der du bor før besøksvisumet går ut. Siden du har søkt om oppholdstillatelse i Norge, kan det hende at ambassaden mener at det er lite sannsynlig at du vil reise tilbake før besøksvisumet går ut. Det vil derfor være vanskelig for deg å få et besøksvisum.

Kan du reise til Norge hvis du allerede har et besøksvisum? 

• Hvis du har fått et besøksvisum for å reise til Norge, kan du reise til Norge, men det er viktig at du drar tilbake til hjemlandet ditt før besøksvisumet går ut. Hvis du ikke drar tilbake før besøksvisumet går ut, kan du få avslag på søknaden din om familieinnvandring fordi du har brutt reglene for visumet. Hvis UDI innvilger søknaden din om oppholdstillatelse før visumet går ut, trenger du ikke å dra tilbake.
• Hvis du har fått besøksvisum for å reise til et annet Schengenland, bør du ikke reise til Norge. Hvis du reiser til Norge risiker du å få avslag på søknaden din om familieinnvandring, fordi du har oppgitt uriktige opplysninger da du søkte om  besøksvisumet. 

Hvis du har kompetanse som faglært eller har søkt om oppholdskort for familiemedlemmer av EU/EØS-borgere gjelder det egne regler for deg. Da har du lov til å reise til Norge hvis du har et besøksvisum. Du har også lov til å oppholde deg i Norge fram til du har fått svar på søknaden, selv om besøksvisumet ditt går ut mens du ventar.

For å få et slikt visum, må det ikke være tvil om at du vil få ja på søknaden din om familieinnvandring. Siden det ofte er vanskelig for ambassaden å vurdere om familieinnvandringssøknaden kommer til å bli innvilget, blir de fleste søknader om D-visum avslått.

Søknaden din kan bli avslått av ambassaden, blant annet fordi

• de ikke er sikre på at krav om for eksempel inntekt eller innleverte dokumenter er oppfylt i familieinnvandringssøknaden
• du har inne en type søknad der UDI vanligvis ber om et intervju med referansepersonen og/eller søkeren

Personer som trenger visum for å besøke Norge kan i noen tilfeller få et innreisevisum, slik at de kan reise til Norge før de søker, eller mens de venter på svar.

Du kan søke om et slikt visum hvis du tilhører en av disse gruppene:

• ektefelle til norsk borger som bor i Norge eller som skal bosette seg her, og deres felles barn 
• ektefelle til nordisk borger som har bodd i Norge de siste tre årene, og deres felles barn   
• ektefelle til utenlandsk borger som har permanent oppholdstillatelse (bosettingstillatelse), og deres felles barn 
• ektefelle til utenlandsk borger som har oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker med arbeidsgiver i Norge, og deres felles barn 
• ektefelle til utenlandsk borger som har individuell tillatelse til å arbeide i gruppe, og deres felles barn 

Krav for å få et innreisevisum

For å få et slikt visum må det ikke være tvil om du vil få ja på søknaden din om familieinnvandring. Det betyr blant annet at du må fylle alle kravene til en familieinnvandringstillatelse, og ha levert inn alle dokumentene på sjekklisten. 

Vær oppmerksom på at du ikke kan søke om slikt innreisevisum (D-visum) fra land hvor et annet lands ambassade representerer Norge i utlendingssaker.

Slik søker du om innreisevisum

1. Lever søknad om besøksvisum, men skriv i søknaden at du ønsker innreisevisum (D-visum).
2. Hvis du ikke allerede har levert søknaden din om familieinnvandring, må du nå levere alle dokumentene på den relevante sjekklisten for familieinnvandring. I tillegg må du legge ved referansepersonens tre siste lønnslipper og siste skatteoppgjør.
3. Det er ambassaden som behandler søknaden din om innreisevisum. Hvis du får avslag, kan du levere en skriftlig klage til ambassaden. Ambassaden vil vurdere søknaden din på nytt. Dersom de ikke vil innvilge den, vil ambassaden sende saken til UDI. UDI vil behandle søknaden på nytt, og enten avslå eller innvilge den.
   
   

Nei, du må vente til familieinnvandringssøknaden er innvilget før du får oppholdskort og oppholdstillatelse i Norge.

Du kan gjøre det som passer deg – enten kan du levere søknad om D-visum samtidig som familieinnvandringssøknaden, eller du kan levere D-visumsøknaden etter du har levert familieinnvandringssøknaden.

Du kan også levere søknad om D-visum før søknaden om familieinnvandring, men da må du levere alle dokumentene som kreves for søknaden om familieinnvandring sammen med søknaden om D-visum.

Her kan du lese mer informasjon for å se om du kan søke om D-visum.

Du må forholde deg til reglene for visumfri reise. Hvis du allerede har vært i Schengen i 90 dager (eller mer), må du være ute av Schengen i 90 dager før du kan returnere.

Når du kommer tilbake til Norge, kan du velge å vente i Norge til søknaden blir ferdig behandlet, hvis du hadde rett til å fremme den fra Norge.

Vær oppmerksom på at oppholdet i Norge utover de 90 visumfrie dagene kan se ut som «overstay» og kan skape problemer ved neste innreise hvis du mellomlander i et annet Schengenland.

Du reiser alltid på eget ansvar og risiko.

Ja, du kan reise ut av Norge, men det er visse ting du må være oppmerksom på:

Hvis du vil returnere til Norge før søknaden om fornyelse er behandlet, må du be ambassaden om innreisevisum (D-visum). Vi kan ikke garantere at du vil få D-visum – det er en konkret vurdering ambassaden gjør i hver enkelt sak. 

Å dra på reise uten gyldig oppholdskort kan skape problemer fordi andre lands flyselskaper og grensemyndigheter ikke ser at oppholdet i Norge har vært lovlig. UDI anbefaler derfor at du blir i Norge og venter på svar. Hvis du likevel velger å reise ut, anbefaler vi at du ikke mellomlander i Schengen uten gyldig oppholdskort, men heller flyr direkte ut av Schengen fra Norge. 

En bekreftelse på lovlig opphold fra UDI kan ikke brukes som erstatning for oppholdskort.

Hvis du kan søke fra Norge og oppholder deg her mens du venter på svar på søknaden din, har du ennå ikke en tillatelse som gir deg rettigheter i Norge. Det betyr at

• du ikke har rett til å jobbe i Norge
• du ikke har helserettigheter i Norge, bortsett fra øyeblikkelig hjelp (eksternt nettsted)
• du i utgangspunktet ikke har rett til tjenester fra kommunen eller staten

Dette gjelder også for faglærte som søker og venter på svar i Norge. Faglærte kan heller ikke arbeide i Norge før de får innvilget en tillatelse.

Barn kan ha rett til barnehage og skole – kontakt din kommune for spørsmål om dette. UDI har ikke informasjon om rett til barnehage og skole.

Kva er eit opphaldskort?

Eit opphaldskort er eit plastkort i kredittkortformat som er beviset ditt på at du har opphaldsløyve i Noreg. Det er politiet som bestiller opphaldskort til deg.

Når du har levert søknad frå Noreg, kan det vere at du kan få opphaldskortet ditt utan å møte opp hos politiet på nytt. Viss det gjeld deg, sender politiet opphaldskortet til deg i posten. Det betyr at du ikkje treng å bestille time. Les under kven som må bestille time.

Kva må du passe på for å motta kortet i posten?

• Er du ny postmottakar i Noreg, fyll ut denne blanketten (eksternt nettsted, åpnes i nytt vindu), og lever han på eit postkontor eller Post i Butikk. Hugs å ta med legitimasjon.
• Sjekk at du står registrert med korrekt postadresse (eksternt nettsted) hos Posten, dersom du allereie er registrert som postmottakar. Sida krev innlogging med BankID eller MinID.
• Kontroller at du har namnet ditt på postkassa, viss ikkje vil ikkje kortet komme fram til deg. Viss kortet kjem bort i posten, vil det ta minst 20 arbeidsdagar til før du kan få eit nytt.
• Du bør ikkje bestille reiser til utlandet før du har fått det nye opphaldskortet.

Kven må bestille time for å få opphaldskort? 

• Du som har søkt frå utlandet.
• Du som har eit norsk utlendingspass eller reisebevis for flyktningar som er utgått på dato, og som du ikkje allereie har gitt til politiet.
• Viss søknaden din blei levert av ein annan person med fullmakt, så må du sjølv bestille time hos politiet for å få opphaldskort.
• Viss du har søkt opphald etter brexit-regelverket, får du beskjed om å bestille time etter at søknaden din er ferdig behandla.  
• Viss du har søkt om vern for første gang hos politiet, vil politiet innkalle deg til time. Du treng ikkje å bestille time sjølv.

Hos politiet må du ta bilde og gi fingeravtrykk.

Korleis bestille time?

Bestilling av time elektronisk

Viss du fylte ut og sendte søknaden din elektronisk, kan du nå logge deg inn for å bestille timen.

Bestilling av time på telefon

Viss du ikkje fylte ut elektronisk søknadsskjema da du søkte om opphaldsløyve, må du i staden ringe det lokale politidistriktet ditt for å bestille time. Du kan ikkje ringe UDI for å bestille time.

Når du møter opp hos politiet for å bestilla opphaldskort, gir vi beskjed om at du er innvilga eit opphaldsløyve til skatteetaten. Skatteetaten avgjer om du skal få eit d-nummer eller fødselsnummer.

Omtrent to veker etter at du har vore hos politiet får du eit brev frå Skatteetaten med fødselsnummeret eller d-nummeret ditt.

Dersom du har fått ny adresse i Noreg etter at du leverte søknaden din, må du gi beskjed om kva den nye adressa di er når du møter hos politiet, slik at du blir registrert på riktig adresse i det norske folkeregisteret.

Dersom du har spørsmål om skattekort fordi du skal arbeide i Noreg, finn du informasjon på Skatteetatens nettsider om korleis utanlandske statsborgarar søkjer om skattekort (eksternt nettsted).

Dersom du har fått eit d-nummer når du skulle ha fått eit fødselsnummer, må du kontakta folkeregisteret (eksternt nettsted).

Hvis du er familiemedlem av en borger fra et EU/EØS-land må du selv kontakte Skatteetaten for å få tildelt et d-nummer eller fødselsnummer.

Du får fødselsnummer fra Skatteetaten ved å melde flytting til Norge (eksternt nettsted) etter at du har fått innvilget et oppholdskort som familiemedlem av en EU/EØS-borger.

Et d-nummer (eksternt nettsted) er et midlertidig identitetsnummer. Et fødselsnummer (eksternt nettsted) er et permanent identitetsnummer.

Hvis du vil begynne å jobbe før du har fått innvilget oppholdskort som familiemedlem av en EU/EØS-borger må du søke om skattekort hos Skatteetaten (eksternt nettsted). For å kunne begynne å jobbe må du kunne dokumentere at ditt familiemedlem har oppholdsrett i Norge. Det å ha oppholdsrett betyr at EU/EØS-borgeren enten er arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, student, har egne midler, eller er ansatt i et utenlandsk firma. Dersom han/hun er student eller er her på egne midler må han/hun ha forsikring.

• I brevet du får fra UDI, står det hvor lenge oppholdstillatelsen din varer, vanligvis ett år.
• Du må søke om fornyelse tre måneder før oppholdstillatelsen din går ut. 

Du har krav på ulike typar helsehjelp alt etter (eksternt nettsted) kva for situasjon du er i.

Nokre personar må teste seg for tuberkulose når dei kjem til Noreg.

Du må teste deg viss

• du kjem frå eit land med høg førekomst av tuberkulose. Det vil seie at landet du kjem frå står i tabellen på Folkehelseinstituttets side (eksternt nettsted), og
• du skal vere i Noreg i meir enn tre månader.

Kva skal du gjere for å teste deg?

Du må ta kontakt med kommunen du skal bu i viss du har plikt til å teste deg for tuberkulose. Det er kommunen som utfører testinga. Du skal teste deg så snart som mogleg etter at du har komme til Noreg.

• Hvis du er over 18 år, kan du arbeide. Du trenger ikke søke om en egen arbeidstillatelse. Du må søke om skattekort (eksternt nettsted).
• Hvis du er under 18 år, kan du arbeide, men det er egne regler i Norge for ungdom som skal arbeide (eksternt nettsted).
• Hvis du har fått oppholdstillatelse for å besøke barn i Norge i inntil ni måneder, kan du ikke arbeide.

• Ny i Norge: Nyttig informasjon for deg som skal flytte til Norge (eksternt nettsted).
• Kontakt NAV hvis du har spørsmål om arbeid eller stønader fra det offentlige (eksternt nettsted).
• Kontakt kommunen du bor i hvis du har spørsmål om språkkurs.
• Kontakt Skatteetaten for å melde flytting, og for å få svar på spørsmål om skatt (eksternt nettsted).

Hvis familiemedlemmet du fikk familieinnvandring med har fått flyktningstatus i Norge, kan du også søke om flyktningstatus. Dette kalles også “avledet” status.

Hvis du får flyktningstatus kan du også få reisebevis for flyktninger, slik som familiemedlemmet ditt.

Du må levere søknad om flyktningstatus og reisebevis for flyktninger.

I noen tilfeller kan du miste oppholdstillatelsen din.

Å miste en oppholdstillatelse betyr at UDI bestemmer at oppholdstillatelsen ikke skal gjelde lengre. Det kan bety at du enten ikke får bo i Norge lenger, eller at du får en ny oppholdstillatelse og oppholdet i Norge begynner å telle på nytt.

Det kan være ulike grunner til at du mister oppholdstillatelsen din, for eksempel hvis:

• du har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger
• grunnen til at du fikk opphold i Norge ikke gjelder lenger
• har fått en ny type oppholdstillatelse

Her finner du mer informasjon om tilbakekall av en oppholdstillatelse.

UDI behandler ikke klager over telefonen. Dersom du er uenig i et vedtak, må du sende oss klagen din skriftlig. 

Her ser du hvordan du klager på vedtaket.

Vi behandler klager om familieinnvandring forløpende. Se mer om ventetider for klager her: Guide til ventetid i familieinnvandringssaker.

UDI skal behandle klagen din ved å vurdere saken på nytt. Hvis UDI ikke omgjør vedtaket etter klagen, skal vi oversende den til Utlendingsnemda (UNE). UNE er klageinstans og har som oppgave å kontrollere om UDIs vedtak er riktig. UNE vil vurdere saken på nytt.

Her kan lese mer om UNEs arbeid (eksternt nettsted).