Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente og andre som har fått en ordinær oppholdstillatelse i Norge har fulle rettigheter til helsehjelp. Barn har fulle rettigheter til både helse- og omsorgstjenester.
Helsedirektoratet har utarbeidet en veileder for asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente (eksternt nettsted), som er oppdatert med et eget kapittel om Ukrainasituasjonen.
Du finner Helsenorge sin informasjon om helsehjelp på ukrainsk, russisk og engelsk her (eksternt nettsted).
Alle må registrere seg for å ha lovlig opphold i Norge, og for å få tilgang på rettigheter som asylsøker og senere rett på kollektiv beskyttelse, arbeidstillatelse og bosetting.
Du bør oppfordre personen til å registrere seg som asylsøker. Se informasjon om registreringssteder hos politiet (eksternt nettsted). Tilby gjerne bistand ved behov.
Du kan snakke med personen det gjelder, si hvorfor du er bekymret og spørre om det du er bekymret for. Du kan gi informasjon om at man kan få helsehjelp eller hjelp til å komme ut av en vanskelig situasjon. Du kan også tilby å sette personen i kontakt med hjelpeapparatet.
Du kan ringe barnevernet og drøfte en sak, også anonymt.
Du kan drøfte bekymringen med helsesykepleier eller annet helsepersonell.
Dersom du er bekymret for at et barn kan være utsatt for menneskehandel kan du få veiledning hos Bufdir, som har en nasjonal veiledningsfunksjon for saker om mindreårige ofre for menneskehandel (eksternt nettsted).
Du finner mer informasjon om rettigheter og plikter i norsk arbeidsliv på Arbeidstilsynets side knowyourrights (eksternt nettsted).
Alle offentlige instanser har plikt til å legge til rette for identifisering av mulige ofre for menneskehandel dersom man ser indikatorer på at en person kan være utsatt, eller hvis en person ber om hjelp. Mottaksansatte skal også legge til rette for identifisering.
Som hjelper vil det ofte være vanskelig å vite hva en person kan ha vært utsatt for. Det er ikke din oppgave som hjelper å vurdere om et forhold kan være menneskehandel eller ikke. Du legger til rette for identifisering ved å foreta en samtale med personen som kan være utsatt, der du snakker om din bekymring og gir informasjon.
Du kan få veiledning eller bistand ved å ringe organisasjonen ROSA (eksternt nettsted).
Du kan også finne mer informasjon for hjelpere på menneskertilsalgs.no (eksternt nettsted).
Se også veileder for identifisering (eksternt nettsted) fra Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel.
Personer som er identifisert som mulige ofre for menneskehandel har blant annet rett på:
Mulige ofre for menneskehandel har også rett på refleksjonsperiode, og frivillig assistert retur til hjemlandet. Selv om dette ikke er aktuelt for ukrainere nå, som får kollektiv beskyttelse, kan det være aktuelt for andre personer du kommer i kontakt med.
Les mer på UDIs side om menneskehandel.
Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (eksternt nettsted) i Politidirektoratet er en pådriver for tverretatlig samarbeid, med mandat fra Justis- og beredskapsdepartementet.
På deres nettside finner du:
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og de Regionale ressurssentre om vold, traumatisert stress og selvmordsforebygging (RVTS) har nettressurser som er utviklet for å støtte hjelpere i å bistå personer som kan være utsatt for vold, overgrep, utnytting og menneskehandel:
Alle politidistrikter har fagpersoner som jobber med menneskehandel. I de fleste distrikter er dette organisert som egne menneskehandelsgrupper som etterforsker menneskehandelsaker. Det er viktig at disse blir varslet tidlig ved mistanke om menneskehandel. Ta kontakt med menneskehandelsgruppen i ditt politidistrikt for å snakke med kompetente fagpersoner.
Les mer om menneskehandel og hva du kan gjøre på politiets nettsider (eksternt nettsted).
Opplever noen vold, tvang eller press? Her er informasjonsmateriell på hvordan personen kan få hjelp på engelsk (pdf, 277 kB), ukrainsk (pdf, 313 kB) og russisk (pdf, 281 kB).