Fra Ukraina:

Det er utarbeidet tre scenarioer og et planleggingstall for antall fra Ukraina som vil søke beskyttelse. Anslagene omfatter ukrainske borgere og andre som omfattes av kollektiv beskyttelse. Det er gjort en samlet vurdering av hvor mange som kommer uavhengig om de er overført fra andre land med myndighetshjelp eller reist til Norge på egenhånd.

Flyktninger fra Ukraina i 2024

• Lavt scenario: 8000 – 20 000
• Mellomscenario: 25 000 – 45 000
• Høyt scenario: 80 000 – 120 000
• Planleggingstall: 30 000 hvorav 600 antas å være enslige mindreårige

Flyktninger fra Ukraina i 2025

• Lavt scenario: 8000 – 20 000
• Mellomscenario: 25 000 – 45 000
• Høyt scenario: 80 000 – 120 000
• Planleggingstall: 30 000 hvorav 600 antas å være enslige mindreårige

For nærmere beskrivelse av scenarioene, se rapporten Tre ulike scenarioer for antall flyktninger fra Ukraina.

Asylsøkere fra andre land:

For 2024 er mulighetsrommet vurdert til å være mellom 2000 og 10 000 asylsøkere, med et planleggingstall på 5000. Planleggingstallet er ikke endret fra forrige gjennomgang.

For 2025 er mulighetsrommet vurdert til å være mellom 2000 og 10 000 asylsøkere, med et planleggingstall på 5000.

Planleggingstallet for enslige mindreårige asylsøkere er på 600 i 2024 og 600 i 2025.

Det internasjonale migrasjonsbildet vil variere over tid og dermed også hvilke faktorer som antas å påvirke antallet asylsøkere til Norge. For antallet asylsøkere fra andre land enn Ukraina, anser vi følgende faktorer som viktige:

• Utviklingen i land Norge tradisjonelt har mottatt mange flyktninger fra.
• Utviklingen i land med stor flyktningbefolkning.
• Grad av interne og eksterne grensekontroller i Schengen.
• Mulige nye reise-/smuglerruter.
• Muligheter for å reise ulovlig via Balkan.
• Om Norge er et foretrukket land å søke beskyttelse i.

I nedre mulighetsrom er det økte grensekontroller intern i Schengen. Det er i tillegg færre som tar seg ulovlig inn i Europa. Det lave scenarioet kan også inntreffe hvis Norge blir ansett som et mindre attraktivt land å søke beskyttelse i.

For planleggingstallet vil det fortsatt være høyt press på Schengens yttergrenser, men samtidig forholdsvis god kontroll på grensene. Det vil kunne oppstå nye smuglerruter, men vi antar at disse ikke vil være av et stort omfang eller bestå over lang tid.

I øvre mulighetsrom vil det være økt konfliktnivå, forverret sikkerhetssituasjon og mangel på fremtidstro i et eller flere områder. Presset på yttergrensen til Europa øker og et høyt antall migranter reiser inn i Europa. Mulige hendelse her kan være økt flyktningstrøm fra Gaza og eventuelt Vestbredden og Libanon eller at vi får økt tilstrømming over grensen fra Russland. Det vil være få begrensninger for mulige asylsøkere å reise gjennom Europa. Økt press på mottakssystemet i andre europeiske land kan føre til at flere reiser til Norge og Norge blir sett på som et foretrukket land.

Hvorfor blir det utarbeidet anslag på antall asylsøkere?

Som et ledd i plan- og budsjettprosessen lager en beregningsgruppe for utlendingsforvaltningen et anslag over antallet asylsøkere til Norge de kommende 12-24 månedene. Vi gjennomgår anslagene fire ganger årlig, og baserer dem på tidligere ankomstbilde, tendenser i tiden og mulige påvirkningsfaktorer framover i tid. Utlendingsdirektoratet, Politiets utlendingsenhet, Kripos og Utlendingsnemnda har deltatt i arbeidet.

Anslagene beskriver et mulighetsrom og et planleggingstall. Mulighetsrommet er et bredt anslag over laveste og høyeste antall asylsøkere som vi antar vil søke om beskyttelse i Norge de kommende to årene. Mulighetsrommet vil derfor omfatte flere mulige scenarioer. For å kunne planlegge kapasitet fremover og anslå budsjettbehov, må utlendingsforvaltningen ha et konkret tall å ta utgangspunkt i. Planleggingstallet settes ut fra en det scenarioet vi anser er det mest sannsynlige 12–24 måneder fram i tid.

Nye vurdering av prognosen vil komme i mars 2024.