På grunnlag av gjennomgangen konkluderer Schjatvet med at saksbehandlingen av asylsaker i UDI i all hovedsak er grundig og konsekvent med hensyn til risikovurderingene. Hun peker videre på at intervjuteknikkene gjennomgående følger den anbefalte metoden.

Samtidig påpeker Schjatvet det hun mener er svakheter, både ved måten asylintervjuene gjennomføres på og vurderingene slik de synliggjøres gjennom vedtakene.

Les rapporten

Bevis- og troverdighetsvurderinger i Utlendingsdirektoratets asylvedtak i 2018. Anbefalinger til regelutvikling (pdf, 1,6 MB)

Kort sammendrag med hovedfunn

• Schjatvet mener at UDI gjennom asylintervjuet ikke i tilstrekkelig grad samler inn det hun omtaler som «robuste bevis». Hun mener at informasjonen som innhentes gjennom intervju, ikke i tilstrekkelig grad har et innhold som gjør at det kan inngå som bevisgrunnlag i et vedtak. Blant annet mener hun at intervjueren i for stor grad stiller spørsmål om detaljer i forklaringen. Schjatvet mener intervjueren i større grad må konfrontere søkeren med informasjon som står i motstrid til for eksempel tilgjengelig landinformasjon.
• Schjatvet mener at UDI ikke oppfyller sin informasjons- og veiledningsplikt. Hun påpeker at søkerne ikke i tilstrekkelig grad får anledning til å kommentere vesentlige og motstridende bevis, og at UDI ikke dokumenterer at søkeren har fått informasjon om rettigheter og plikter under saksbehandlingen.
• Schjatvet mener at sakskomplekset gir et samlet inntrykk av at de ulike bevisreglene i for liten grad preger saksbehandlingen. Hun foreslår at bevisreglene som kommer til anvendelse i asylsaker, nedfelles i en ny utlendingsforskrift § 7-1. Bevisreglene bør kodifiseres for å sikre en mer tydelig og presis anvendelse av bevisreglene. Hun mener det bør gis en ny retningslinje om samhandlingen mellom bevisreglene og saksbehandlings­reglene, samt om begrepsbruken når asylforklaringens troverdighet beskrives.

Oppdragsgiver: Utlendingsdirektoratet
Oppdragstaker: Advokat Cecilie Schjatvet