UDI kan dessverre ikke hjelpe personer med å komme seg ut av Ukraina eller svare på spørsmål om situasjonen i Ukraina.

Hvis du ikke er i Norge, kan du ikke søke om beskyttelse. UDI kan ikke hjelpe deg med å komme til Norge.

Du kan søke om andre typer oppholdstillatelse fra utlandet, dersom du kvalifiserer til disse. Du kan lese mer om hvilke oppholdstillatelser man kan søke om, og kravene for å få disse, her.

Hvis du har biometrisk pass, kan du reise visumfritt til Norge.

Hvis du ikke har biometrisk pass eller mangler ID-dokumenter, kan du fortsatt søke om beskyttelse i Norge hvis du allerede er i Norge eller kommer deg til den norske grensen.

Denne informasjonen gjelder innreise til Norge, og omfatter ikke reisen gjennom andre land. Du må selv sjekke reglene som gjelder for grensepasseringer for ukrainske borgere uten biometrisk pass eller ID-dokumenter i andre land du må gjennom på vei til Norge. Norske myndigheter og UDI kan dessverre ikke svare på spørsmål om hva som gjelder utenfor Norges grenser.

Hvis du ikke skal søke om beskyttelse i Norge, gjelder følgende innreiseregler:

• Hvis du har biometrisk pass fra Ukraina, kan du reise visumfritt inn til Norge. Barn må også ha biometrisk pass for å være visumfrie, selv om de reiser sammen med foreldre som har biometrisk pass.
• Hvis du ikke har biometrisk pass, må du ha visum, oppholdstillatelse eller oppholdskort i Norge. Det gjelder både for voksne og barn.
• Utenlandske borgere som må ha et visum eller en oppholdstillatelse for å bo eller arbeide i Norge, skal som hovedregel søke om dette før innreise til Norge. Ambassaden og VFS søknadssenteret i Ukraina er stengt (eksternt nettsted) på grunn av sikkerhetssituasjonen. Det er derfor ikke mulig å søke om visum eller oppholdstillatelse fra Ukraina nå, men søknader fra ukrainske borgere håndteres av ambassaden i Ankara.

Du finner mer informasjon om hvor du kan levere søknaden din på:

• VFS søknadssentre som tar imot søknader om oppholdstillatelse
• VFS søknadssentre som tar imot søknader om besøksvisum

Hvis du reiser ulovlig inn i Norge kan du bli bortvist eller utvist. Det er unntak hvis formålet med å reise til Norge er å søke om beskyttelse. Da vil du ha rett til å oppholde deg i Norge mens søknaden om beskyttelse behandles. 

Du finner informasjon om hvordan du kan reise lovlig inn til Norge her.

En registrering i Schengen informasjonssystem (SIS) betyr at du har et innreiseforbud. Du har ikke adgang til Schengenområdet så lenge innreiseforbudet varer. Dersom du befinner deg i Ukraina og ikke kan reise ut på grunn av et innreiseforbud i SIS så er det mulig å søke om å få innreiseforbudet opphevet. 

På grunn av sikkerhetssituasjonen i Ukraina er ambassaden og VFS søknadssenteret stengt. UDI har gjort unntak for kravet om personlig fremmøte for å levere søknad om opphevelse av innreiseforbud til Norge og Schengen. Dette betyr at søknader om opphevelse av innreiseforbud kan sendes direkte til UDI.

Unntaket gjelder kun for søknad om opphevelse av innreiseforbud. Unntaket omfatter også borgere av andre land som befinner seg i Ukraina og ikke får reist ut på grunn av at de er utvist fra Norge og Schengenområdet.

Selv om UDI har gjort unntak for krav om personlig oppmøte, kan man fortsatt velge å levere søknad om opphevelse av innreiseforbud på VFS søknadssentre, for eksempel i Tyrkia, Kosovo, Aserbajdsjan og Serbia, eller et annet land du befinner deg i. Her finner du informasjon om hvordan du leverer en søknad om opphevelse av innreiseforbud.

Hovedregelen er at du som ukrainsk borger kan oppholde deg 90 dager i Schengen i løpet av en 180-dagersperiode, uten å søke om en oppholdstillatelse.

Du vil ikke ha noen rettigheter i Norge før du har søkt om beskyttelse, f.eks. rett til pengestøtte, bolig eller gratis helsehjelp.

Hvis du er i gruppen som kan få kollektiv beskyttelse, vil vi behandle søknaden din om kollektiv beskyttelse i Norge, selv om du har bodd i et annet land etter 24. februar 2022.

Hvis du ikke er blant de som kan få kollektiv beskyttelse, kan du likevel søke om beskyttelse. Da vil du få en individuell vurdering av søknaden din. Hvis du allerede har søkt om beskyttelse i et annet europeisk land eller har en oppholdstillatelse der, kan det landet være ansvarlig for å behandle søknaden din om beskyttelse. Du kan da bli sendt tilbake til det landet som er ansvarlig for å behandle søknaden din. Dette heter Dublin-avtalen, og du kan lese mer om hvordan Dublin-avtalen fungerer her.

Et eksempel på dette kan være at du har en oppholdstillatelse i et annet europeisk land og reiste ut av Ukraina lenge før 24. februar 2022. I et slikt tilfelle er du ikke i gruppen som kan få kollektiv beskyttelse, og vi vil be det landet du har fått oppholdstillatelse fra, om å behandle søknaden din om beskyttelse.

Regler for å ta med kjæledyr over grensen til Norge

Hvis du har tatt med kjæledyret ditt fra utlandet, skal dyret ditt kontrolleres på grensen av Mattilsynet. Mattilsynet må kontrollere alle kjæledyr som kommer til Norge, for å minimere risikoen for spredning av dødelige sykdommer, som rabies, til mennesker og andre dyr i Norge.

Fra 1. juli 2023 må kjæledyr som kommer til Norge fra Ukraina følge de vanlige kravene til ID-merking, rabiesvaksinasjon, blodprøve, bendelormbehandling og helseattest.

Kjæledyr som kommer til Norge etter 1. juli 2023 og som ikke oppfyller dyrehelsekravene, må oppholdes i karantene som eier må betale, returneres direkte til Ukraina eller avlives.

Du finner mer informasjon om kravene på Mattilsynets nettsider (eksternt nettsted).

Hvis kjæledyret ditt ikke ble kontrollert av Mattilsynet på grensen da du kom, må du ta kontakt med Mattilsynet på telefon 22 40 00 00 med en gang. 

Her kan du finne informasjon på engelsk og ukrainsk om økonomisk støtte fra Dyrebeskyttelsen (pdf, 103 kB).

Det er dyreeier som er ansvarlig for sine egne dyr, som klar hovedregel.

De aller fleste dyr som ankommer Norge fra Ukraina, ankommer ikke i henhold til Mattilsynets retningslinjer og skal derfor i karantene.

Du kan ikke ha med kjæledyr på mottak

Fra 15. februar 2024 vil det ikke være mulig å bo med kjæledyr på Nasjonalt ankomstsenter eller i asylmottak.

Dersom du ankommer Nasjonalt ankomstseter med et kjæledyr vil du ikke slippe inn for registrering av søknaden din sammen med dyret.

Dersom du kommer til Norge med kjæledyret ditt må du selv sørge for at kjæledyret ditt har et sted å være mens du registreres og bor i mottak. Du må organisere og dekke kostnadene for dette selv.

Dersom du ikke kan skaffe et oppholdssted for kjæledyret ditt må kjæledyret returneres direkte til Ukraina eller avlives. Du er selv ansvarlig for å dekke utgiftene til retur eller avlivning.

Fra oktober 2023 er det ikke lov å innføre russiskregistrerte personbiler med ni eller færre seter til Norge, med noen unntak.

Du finner mer informasjon om reglene på regjeringen sine sider (eksternt nettsted).

Norge og EU-landene har allerede innført forbud mot import av blant annet russiskregistrerte personbiler med ni eller færre seter. Fra 3. oktober blir det strengere regler også for midlertidig innførsel. Det betyr at hvis du skal kjøre til Norge og bilen din er russiskregistrert vil du ikke få med deg bilen inn i Norge.

Unntak

I Norge gjelder fire unntak.

• Norske statsborgere eller EØS-borgere eller deres nærmeste familie, som bor i Russland og eier en russiskregistrert bil, kan ta med bilen inn i Norge. Med nærmeste familie menes her ektefelle, registrert partner, samboer, mindreårige eller voksne barn, og foreldre.
• Det er også gjort unntak for kjøretøy som er nødvendig av humanitære grunner, som akutt sykdom, dødsfall eller begravelse i familie. Du må kunne dokumentere på grensen at du må ta med bilen inn i Norge av humanitære grunner. Dersom du kan oppnå formålet med besøket med annen transport, for eksempel buss, vil ikke bruk av egen russiskregistrert bil ansees som «nødvendig».
• Det er også unntak for diplomatiske kjøretøy og kjøretøy som tilhører internasjonale organisasjoner eller en stats kurertjeneste.
• Man kan søke Utenriksdepartementet om unntak. Utenriksdepartementet kan gi tillatelse i spesielle tilfeller der utenrikspolitiske hensyn tilsier det.

Merk at forbudet ikke gjelder for kjøretøy med ti eller flere seter. Det er derfor fremdeles mulig å krysse grensen med for eksempel minibusser og busser over Storskog grensestasjon slik som nå.

Hvor kan jeg få svar på spørsmål om reglene?

UDI har ikke myndighet til å svare på spørsmål om reglene for russiskregistrerte personbiler.

Du kan sende spørsmålet ditt til Utenriksdepartementet.

Se en liste over mange Spørsmål og svar (Q&A) om midlertidig innførsel av russiskregistrerte personbiler (eksternt nettsted) på regjeringens nettsider.

Hva betyr dette for min situasjon?

Reglene gjelder for transportmiddelet som blir brukt, og ikke personene som bruker transportmiddelet. Selv om et kjøretøy er omfattet av et av unntakene, innebærer ikke det at personene i bilen automatisk får reise inn til Norge. Det er ikke noen endringer i reglene for hvem som har lov til å reise inn til Norge.

UDI samarbeider med sykehus og asylmottak om den medisinske evakueringen fra Ukraina (Medevac).

Du kan ikke søke UDI om å få komme til Norge gjennom Medevac. Det er Ukraina selv, eller et av deres naboland som ber om evakuering av den enkelte pasient. De ulike landene som er med i ordningen vurderer deretter om de kan tilby evakuering til den enkelte pasient og formidler dette via EU til landet som anmodet om dette.

Du kan lese mer om Medevac her.