Hvem ble utvist fra Norge i 2016?
I 2016 fikk 6 300 personer et vedtak om utvisning. Det er 100 færre enn i 2015, men flere enn alle de foregående årene.
Å bli utvist er ikke det samme som å få avslag på søknaden. Utvisning er et forbud mot å reise inn i Norge, i en tidsavgrenset periode eller for alltid. Det er to hovedgrunner til at personer blir utvist fra Norge; brudd på utlendingsloven og brudd på straffeloven.
Utvisning for brudd på utlendingsloven
3 900 personer ble utvist i 2016 fordi de hadde brutt med bestemmelser i utlendingsloven. Det er like mange som i 2015. Dette er for eksempel personer som har oppholdt seg i Norge uten oppholdstillatelse eller som har brukt falsk identitet. En person som er utvist for brudd på utlendingsloven må forlate landet, og i de fleste tilfellene også Schengen-området så lenge innreiseforbudet varer.
Personer fra Afghanistan var den største gruppen som ble utvist på grunn av brudd på utlendingsloven.
Figur: Utvisningsvedtak på grunn av brudd på utlendingsloven, 9 største land 2016
Utvisning på grunn av straffbare forhold
Til sammen 2 300 personer ble utvist fra Norge på grunn av straffbare forhold i 2016. Av disse kom omlag 1 400 fra EU- og EØS-land og 900 fra land utenfor EU/EØS-området.
Fra EU/EØS-området var Romania, Polen og Litauen de største nasjonalitetsgruppene, mens personer fra Albania, Nigeria og Irak var de største gruppene fra land utenfor EU/EØS-området.
Figur: Utvisningsvedtak på grunn av straffbare forhold, sju største nasjonaliteter 2016
Figur: Utvisningsvedtak etter statsborgerskap og grunnlag, syv største nasjonaliteter 2016
Vurdering av innreiseforbudet
Et innreiseforbud kan være varig eller tidsavgrenset. Før UDI fatter et vedtak om utvisning vurderer vi alltid hvor alvorlig forholdet er opp mot hvor inngripende innreiseforbudet vil være for personen selv eller den nærmeste familien. For eksempel kan innreiseforbudet bli gjort tidsavgrenset, eller det kan vedtas at personen ikke skal bli utvist, dersom han eller hun har barn i Norge.