Prognosen er utarbeidet i februar 2017. Vurderingene er basert på utviklingen frem til begynnelsen av februar 2017 og den informasjonen som forelå på det tidspunktet.

I 2016 søkte 3 460 personer om beskyttelse i Norge.[1] Det er det laveste antallet siden 1997. Vår vurdering er at grense- og ID-kontroller i Europa har avgjørende effekt på ankomsttallene til Norge.

De lave ankomsttallene har så langt fortsatt inn i 2017. I januar 2017 søkte 603 personer om beskyttelse i Norge, 363 av disse er søkere som er overført til Norge gjennom EUs relokaliseringsordning.

Prognosen på 7 000 asylsøkere til Norge i 2017 fastholdes. I 2017 vil det i tillegg overføres ca 1 250 asylsøkere til Norge gjennom EUs relokaliseringsprogram. Til tross for svært lave ankomsttall i 2016 er usikkerhetsfaktorene mange og i all hovedsak de samme som ved forrige gjennomgang i desember 2016. 

Prognosen for 2017 videreføres for 2018, altså 7 000 asylsøkere til Norge. Alle de 1 500 relokaliserte Norge har forpliktet seg til å ta imot skal være overført til Norge i løpet av 2016 og 2017. I 2018 kommer følgelig ingen relokaliserte i tillegg.     

Det antas å komme om lag 750 enslige mindreårige asylsøkere i 2017, hvorav 100 er relokaliserte fra Italia og Hellas, og 650 i 2018. Andelen enslige mindreårige i 2016 var 9,2 prosent. I 2015 lå andelen på 17 prosent og tidligere år har den ligget på mellom 9 og 10 prosent. Andelen for 2017 og 2018 er antatt å være på rundt 9 prosent.

Stor usikkerhet knyttet til utviklingen i 2017 og 2018

Usikkerheten peker i retning av at det kan komme flere søkere i 2017 og 2018 enn i 2016.

De sikkerhetsmessige og/eller sosioøkonomiske forholdene er fortsatt svært vanskelige i mange av avsenderlandene. Migrasjonspotensialet er stort, og det er ingen informasjon som tyder på at potensielle asylsøkeres motivasjon for å emigrere er redusert. Vi legger derfor til grunn at antall migranter som ønsker seg til Europa er like stort som tidligere.

Følgende forutsetninger er lagt til grunn for anslaget:

• Grensekontrollene internt i Schengen og på Vest-Balkan opprettholdes i stor grad som i dag, eventuelt med enkelte endringer eller opphold i kortere perioder.
  
  Grensekontrollene internt i Schengen og på Vest-Balkan hadde stor effekt i 2016, noe som medførte et historisk lavt antall asylsøkere til Norge. Det kommer imidlertid asylsøkere til Nord-Europa også i dag, til tross for omfattende grensekontroll. I anslaget på 7 000 asylsøkere til Norge i 2017 er det tatt høyde for usikkerhet knyttet til om grensekontrollene vil ha like stor effekt i 2017 som i 2016, for eventuelle endringer i oppmykende retning eller periodevise opphold. 
• Avtalen mellom EU og Tyrkia videreføres, og ankomstene til Hellas holder seg på et lavt nivå.
• Ankomstene via den sentrale middelhavsruten har mindre påvirkning på ankomsttallene til Norge, da en stor andel av migrantene er av nasjonaliteter som tradisjonelt ikke har søkt seg til Norge. Interne grensekontroller i Schengen vanskeliggjør reisen nordover.
• Ingen endringer på den russiske siden av Storskog. 

Usikkerheten knyttet til antall asylsøkere til Norge i 2017 og 2018 er betydelig, og usikkerhetsfaktorene er mange, blant annet:

• Tyrkia spiller en nøkkelrolle for hvordan migrasjonen i det østre Middelhavet vil utvikle seg inn i 2017.
  
  EU-Tyrkia erklæringen trådte i kraft 20. mars 2016, og ankomstene til Hellas gikk deretter kraftig ned. Det er imidlertid stor usikkerhet omkring fremtiden til erklæringen, blant annet knyttet til spørsmålet om visumfrihet for Tyrkia. EU har stilt en rekke krav som Tyrkia må oppfylle før visumliberalisering kan bli aktuelt. Usikkerheten rundt avtalen økte ytterligere etter kuppforsøket i Tyrkia i juli 2016, og situasjonen er fortsatt uforutsigbar. Hvis erklæringen ikke videreføres, kan dette få svært stor betydning for ankomstene til Europa.
  
  Hvis gjenbosettingsmekanismen fra Tyrkia til EU fungerer som planlagt, kan dette bidra til større forutsigbarhet i ankomstbildet. Returer fra Hellas til Tyrkia og gjenbosetting fra Tyrkia til EU går imidlertid fortsatt svært tregt.
  
  Eventuell visumfrihet for Tyrkia kan få betydning for antall asylsøkere til Europa i 2017 og 2018.
• Visumfrihet for Georgia og Ukraina kan også få betydning for antall asylsøkere til Europa i 2017 og 2018. EU har imidlertid en suspensjonsmekansime  som skal sikre muligheten for å kunne suspendere visumfriheten ved behov når nærmere gitte kriterier er oppfylt.
• Et eventuelt økt migrasjonspress mot Sør-Europa kan tvinge frem et ønske om økt antall relokaliserte.
• Ankomstene via den sentrale middelhavsruten økte i 2016, og er fortsatt høyt i januar 2017. Fortsatt høyt nivå eller ytterligere økning av migranter via den sentrale middelhavsruten kan få betydning også for Norge. Det samme gjelder eventuelle endringer i nasjonalitetssammensetningen av ankomne migranter via denne ruten.
• Hvis grensekontrollene i Europa vedvarer eller intensiveres, vil trolig også antallet asylsøkere i 2017 forbli lavt. EU-kommisjonen har nylig anbefalt Østerrike, Tyskland, Danmark, Sverige og Norge å forlenge grense­kontrollene på indre Schengen-grenser i ytterligere tre måneder frem til 11. mai 2017. Hvorvidt grensekontrollene vil fortsette etter mai 2017, er usikkert.
• Scenarioer der nye smuglerruter åpner seg for eksempel gjennom Russland og Ukraina til Polen, vil kunne medføre økte asylankomster til Norge. En gjenåpning av ruten over Storskog vil kunne påvirke ankomstnivået betydelig. I prognosene er det ikke lagt til grunn av ankomster over Storskog. Økt bruk av flyruter og falske dokumenter kan også gi en økning, men det er lite trolig at omfanget her vil bli vesentlig.
• Med økt mobilitet innad i Europa vil den relative forskjellen mellom de ulike landenes regelverk trolig i større grad påvirke hvordan ankomstene fordeler seg mellom landene. Både Norge og andre land har strammet inn regelverk og praksis etter de høye ankomstene i 2015. Sverige har strammet inn sitt regelverk, og har innført en midlertidig lov som innebærer at de vil ligge på et minimumsnivå i forhold til EU-retten og internasjonale konvensjoner i de kommende tre årene.
  
  Innstrammingene i Sverige har hittil ikke påvirket antall asylsøkere til Norge, og også Sverige opplevde en sterk nedgang i antall asylsøkere i 2016. En stor andel av asylsøkerne til Europa har tradisjonelt søkt seg til Sverige. Det er usikkert hvordan restriktivt regelverk i Sverige vil påvirke ankomstene til Norge ved en økning i antall som søker seg til Norden.  

• Flere europeiske land skal gjennomføre valg i 2017, herunder Nederland, Frankrike og Tyskland. Dette kan potensielt føre til et endret politisk landskap i Europa, og kan også få betydning for EUs håndtering av flyktningkrisen.
  
  Tyskland er det største mottakerlandet i Europa, og endringer i tysk innvandrings- og flyktningpolitikk kan få svært stor betydning for resten av Europa.
• EU arbeider også med mer langsiktige endringer og tiltak for å håndtere migrasjonsspørsmålet. Om og eventuelt hvordan disse vil påvirke ankomstbildet til Europa i 2017, er for tidlig å si.
• Om og eventuelt hvordan internasjonale tiltak og samarbeidet mellom Russland og USA vil påvirke ankomstbildet til Europa i 2017, er også for tidlig å si.

• President Trumps presidentordre av 26. januar 2017 «Protecting the Nation From Foreign Terrorist Entry into the United States» kan endre USAs rolle i gjenbosetting av flyktninger. USAs gjenbosettingsmål for budsjettåret 2017 var 110 000, men er nå endret til 50 000. Det gjenstår å se hvordan endret innvandrings- og flyktningpolitikk i USA vil påvirke Europa.