Anslag over antall ordinære asylsøkere til Norge i 2020 og 2021 (per oktober 2020)


Vi har gjort nye anslag for hvor mange asylsøkere vi forventer at Norge vil motta i 2020 og 2021, basert på utviklingen fram til og med august 2020. Forrige prognose var basert på utviklingen fram til og med april 2020.

For 2020 er mulighetsrommet vurdert til å være mellom 1000 og 2 500 asylsøkere, med et planleggingstall på 1 500 i tillegg til 50 relokaliserte. Antall søkere har de siste månedene vært noe høyere enn vi tidligere har antatt og vi har derfor satt planleggingsprognosen opp med 300 fra forrige vurdering.

For 2021 er mulighetsrommet vurdert til å være mellom 1 000 og 7 000 asylsøkere, med et planleggingstall på 3 000. Det er ikke gjort endringer fra forrige vurdering.

Planleggingstallet for enslige mindreårige asylsøkere er på 90 i 2020 og 200 i 2021.

Som følge av covid-19 og innføringen av strenge reiserestriksjoner i mars 2020 gikk antallet asylsøkere til Norge kraftig ned. Antallet har steget etter gjenåpningen i sommer, men er fortsatt noe lavere enn det nivået vi har sett de siste årene. Selv om grensene internt i Europa er mer åpne nå, er det fortsatt mye kontroll på grensene samtidig som mulighetene til å benytte seg av flyreiser er begrenset på grunn av få flyavganger.

I vår vurdering av planleggingsprognose har vi antatt at det fortsatt vil være begrensete muligheter for å reise internt i Europa høsten 2020, men at vi i løpet av 2021 vi være tilbake til det nivået grensekontrollene var før tiltakene mot covid-19 ble satt i verk.

Overføringsflyktninger er ikke omfattet av anslagene.

Hvorfor blir det utarbeidet anslag på antall asylsøkere?

Som et ledd i plan- og budsjettprosessen lager en beregningsgruppe for utlendingsforvaltningen (BGU) et anslag over antallet asylsøkere til Norge de kommende 12-24 månedene. Anslagene gjennomgås fire ganger årlig, og baseres på tidligere ankomstbilde, tendenser i tiden og mulige påvirkningsfaktorer framover i tid. Utlendingsdirektoratet (UDI), Politidirektoratet (POD), Politiets utlendingsenhet (PU), Kriminalpolitisentralen (KRIPOS) og Utlendingsnemnda (UNE) deltar i arbeidet.

Anslagene omfatter et mulighetsrom og et planleggingstall. Mulighetsrommet er et bredt anslag over laveste og høyeste antall asylsøkere som vi antar vil søke om beskyttelse i Norge kommende to år. Mulighetsrommet vil følgelig omfatte flere mulige scenarioer. For å kunne planlegge kapasitet fremover og anslå budsjettbehov må utlendingsforvaltningen ha et konkret tall å ta utgangspunkt i. Planleggingstallet settes ut fra en det scenarioet vi anser er det mest sannsynlige 12-24 måneder fram i tid.

Begrunnelse for anslagene

Avhengig av det internasjonale migrasjonsbildet vil det variere over tid hvilke faktorer som antas å påvirke antallet asylsøkere til Norge mest. I dagens situasjon mener vi at den viktigste faktoren er knyttet til reiserestriksjonene og ulike smitteverntiltak som er satt i verk på grunn av covid-19-pandemien. Så lenge reiserestriksjonene blir opprettholdt, vil trolig antallet nye asylsøkere forbli lavt. Vår vurdering er derfor at tidspunktet og omfanget vil ha stor betydning for når vi vil se en økning fra dagens svært lave antall og eventuelt størrelsen på økningen.

Selv om antallet asylsøkere til Europa gikk drastisk ned som følge av covid-19-tiltakene, er det ingen informasjon som tyder på at potensielle asylsøkeres motivasjon for å emigrere, er redusert. Vi legger til grunn at migrasjonspotensialet fortsatt er høyt, og at økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser av covid-19-tiltakene i både avsender- og transittland kan øke migrasjonspotensialet ytterligere.

I hvor stor grad antall søkere vil øke når restriksjonene blir opphevet vil være avhengig av flere andre faktorer. Etter vår vurdering er disse faktorene de viktigste:

  • Overenskomsten mellom EU og Tyrkia
  • Schengens interne grensekontroller utover de som er satt i verk på grunn av covid-19
  • Grensekontroller på Balkan
  • Nye reise-/smuglerruter

Covid-19

Det er stor usikkerhet i utviklingen og konsekvenser av covid-19. Hvordan pandemien utvikler seg og konsekvenser av den vil også ha stor påvirkning på utlendingsfeltet. For å si noe om mulighetsrommet vi står overfor og hvordan de ulike usikkerhetsfaktorene kan påvirke saksinngangen har vi beskrevet to scenarier.

Scenario 1
Store deler av befolkingen i Norge og i utlandet vil være vaksinert innen høsten 2021, men frem til da vil vi ha bølger med mer og mindre smitte i ulike områder.

I et slikt scenario antar vi at det i lengre perioder vil være krav om karantene i 2020 og frem til høsten 2021. Enkelte områder kan åpnes når smitten er lav. Det vil ikke bli innført reiserestriksjoner på samme nivå som vi hadde våren 2020. Vi får en gradvis oppheving av reiserestriksjoner frem mot høsten 2021 etter som befolkingen blir vaksinert.

Planleggingsprognosene er basert på dette scenarioet.

Scenario 2
Vi vil ha en vaksine i slutten av 2021, men det vil ta flere år før vi får en vaksine som gir god beskyttelse og som distribueres til store deler av verdens befolking.

I dette scenarioet antar vi at det kan bli begrenset global mobilitet i flere år fremover. Det vil være karantene¬bestemmelser knyttet til reise mellom enkelte deler av verden, samtidig som det vil være mye mer kostbart å reise. I en slik situasjon vil trolig antall asylsøkere ligge i nedre del av mulighetsrommet.

EU-Tyrkia-overenskomsten

Overenskomsten mellom EU og Tyrkia har vært svært viktig for å få kontroll på den østlige middelhavsruten, og har etter vår vurdering bidratt til de lave ankomstene til Norge siden 2016. Hvis overenskomsten opphører helt eller delvis, kan dette få svært stor betydning for ankomstene til EU og Norge.

Det har lenge vært usikkerhet omkring EU-Tyrkia-overens¬komstens fremtid, og tyrkiske myndigheter har ved flere anledninger uttalt at de vil gå bort fra overenskomsten. Hvis EU-Tyrkia-overenskomsten opphører, kan det føre til en betydelig økning i antall asylsøkere til Norge. Vi har imidlertid ikke tatt høyde for en slik betydelig økning i mulighetsrommet for 2020 eller 2021.

Interne Schengen-grenser

Vi ser det som lite sannsynlig at grensekontrollene på interne Schengen-grenser vil opphøre uten at dette følges opp med alternative tiltak (for eksempel grensenære kontroller). Vi legger til grunn at mobiliteten nordover i Europa vil være begrenset også fremover. Usikkerheten er større for 2021, noe som gjenspeiler seg i et høyere øvre anslag i mulighetsrommet for 2021 (7 000).

Vi gjør oppmerksom på at siden tallene er svært lave, vil selv små endringer i ankomstene raskt få konsekvenser for prognosen.

Nye vurdering av prognosen vil komme i januar 2021.

Fant du det du lette etter?