Oppdragstaker: Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) og Høgskolen i Innlandet (INN)
Ferdigstillelse: Sommeren 2025

Målet med dette prosjektet er å gjennomføre en pilot der vi skal innhente systematisk innsikt om hvordan noen av våre brukergrupper finner, forstår, vurderer og anvender skriftlig informasjon vi formidler til dem i ulike søknadsprosesser. UDI skal bruke denne systematiske innsikten om våre målgrupper til å forbedre vår skriftlige informasjon på ulike plattformer, for å bedre treffe deres informasjonsbehov i en søknadsprosess.

Forskerne skal gjennom kvalitative og kvantitative metoder gjøre en systematisk kartlegging av hvordan brukerne våre faktisk finner, forstår, vurdere og bruker informasjon fra UDI når de er i en søknadsprosess. Det er primært brukere som søker ulike typer opphold knyttet til arbeid og familiegjenforening, ikke beskyttelse, og som kun har skriftlig kommunikasjon med UDI som inkluderes i dette pilotprosjektet.

Om prosjektet

Future of Resettlement er et forskningsrådsfinansiert internasjonalt prosjekt som ledes av Fafo. Det handler om gjenbosetting av flyktninger, og undersøker hvordan politiske utviklinger og den praktiske implementeringen av gjenbosettingsarbeidet former flyktningers tilgang på gjenbosetting. Formålet med prosjektet er å få mer kunnskap om ulike faktorer som påvirker gjenbosettingspolitikken og selve utvelgelsen av kvoteflyktninger fra et nærområde til et trygt tredjeland. Dette skal bidra til en mer opplyst offentlig samtale på feltet. Overordnet skal prosjektet jobbe med hvordan forståelser og vurderinger av sårbarhet spiller inn, politisk og praktisk, i utvelgelsen av kvoteflyktninger.

Praktisk utførelse og forskningsmaterialet 

For å utforske det Fafo kaller «bakkebyråkratiske» praksiser hos UNHCR, UDI og IMDi skal de undersøke prosessen i et utvalg gjenbosettingssaker. Dette gjelder 100 saker fra fire uttaksreiser. Her skal de se på hvilke vurderinger som gjøres i forbindelse med utvelgelsen av overføringsflyktninger. Disse sakene skal kunne kobles til dokumenter fra IMDi og UNHCR. Med bakkebyråkratiske praksiser menes hvordan de som jobber i organisasjonene iverksetter politikk gjennom utvikling av felles forståelse for hvordan flyktninger skal vurderes for gjenbosetting.

Personvern

De alminnelige personopplysningene i dataene som Fafo får tilgang, til er anonymiserte i henhold til personvernforordningen. Fafo har ansvaret for å ivareta personvernet i gjennomførelsen av prosjektet.

For mer info om dette og hvordan dataene behandles: Informasjon om bruk av UDIs data i prosjektet «Future of resettlement: Vulnerability revisited» (fafo.no) (eksternt nettsted)

Varighet

Prosjektperioden avsluttes den 31.12.2024. Opplysningene vil bli slettet innen seks måneder etter prosjektets slutt.

For mer info om prosjektet og publiseringer: The future of resettlement: vulnerability revisited (fafo.no) (eksternt nettsted)

Kompetansespor er et tverrsektorielt FOU-prosjekt ledet av Utlendingsdirektoratet (UDI). Prosjektet forsker på mulighetene og utfordringene ved bruk av digital lommebok i prosessen for innvandring til Norge, i første fase for arbeids- og studietillatelser. Målet er å skape raskere og bedre brukerreise for personer som vil jobbe eller studere i Norge. 

Prosjektet jobber for å utvikle et system som ikke bare oppfyller dagens behov, men også forbereder Norge på fremtidige utfordringer knyttet til global mobilitet og digitalisering. Gjennom dette prosjektet ønsker vi å styrke Norges posisjon som et attraktivt mål for internasjonal kompetanse og samtidig bidra til en mer effektiv og sikker innvandringsprosess. 

Prosjektet involverer nøkkelaktører fra statlige, kommunale og private sektorer. UDI tar ledelsen i samarbeidet og jobber tett med relevante myndigheter, utdanningsinstitusjoner, arbeidsgiverorganisasjoner, og teknologiske eksperter. Dette brede partnerskapet sikrer en helhetlig tilnærming som tar hensyn til forskjellige perspektiver og kompetansebehov, samtidig som det sikrer implementeringens relevans og effektivitet.  

Forskningsrådet støtter prosjektet.  

Digital lommebok / eIDAS 2.0

Digital lommebok kan gjøre det mulig å skape en sømløs og sikker informasjonsflyt mellom ulike aktører involvert i innvandringsprosessene.   

Digital lommebok, også kjent som en "wallet" i digitale sammenhenger, refererer til en elektronisk applikasjon eller plattform som lar brukerne lagre, administrere og dele digitale identitetsbevis og andre typer digitale data sikkert. Den spiller en sentral rolle i håndteringen av digitale bevis eller verifiserbare legitimasjoner (verifiable credentials) i et digitalt økosystem. Revideringen av eIDAS forordningen som ble vedtatt i februar 2024, legger til rette for bruk av et felles økosystem for digitale lommebøker i europa. 

Digitale bevis / Verifiserbare attributter 

Digitale bevis, eller verifiserbare attributter, er digitale uttrykk for autentisering og autorisasjon som brukes til å bekrefte en persons identitet eller andre typer påstander. Disse digitale bevisene er forankret i prinsippet om selvbestemmelse over personlige data, der individet eier og kontrollerer tilgangen til sine egne digitale identitetsbevis. 

Digital Lommebok

En digital lommebok fungerer som et sikkert oppbevaringssted for disse digitale bevisene. Den gir brukeren muligheten til å lagre, organisere og presentere digitale identitetsbevis på en sikker måte. Digital lommebokteknologien bruker ofte desentraliserte og kryptografiske protokoller for å sikre at brukerens data forblir privat og sikkert. 

Sammen gir digital lommebok og digitale bevis en ramme for å forbedre sikkerheten, personvernkontrollen og effektiviteten i digitale transaksjoner og identitetsbekreftelser. Dette har relevans i områder som digital identitet, kompetanseinnvandring, og andre sektorer som drar nytte av pålitelig og sikker håndtering av digitale bevis. 

Om prosjektet

NordASIL er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo (UiO), Universitet i Uppsala og Universitet i København. Prosjektets formål er å utføre forskning på asylsaksbehandlingsprosessen i Norge, Sverige og Danmark. Forskningsprosjektet tar sikte på å identifisere, beskrive og kvantifisere hvilke faktorer som har innvirkning på behandlingsprosessen, og med dette bedre forklare forskjeller mellom vurderingene av søknader om asyl for bestemte grupper over tid på tvers av de nordiske landene. Ved hjelp av tekstanalyse, maskinlæring, og inngående statistiske analyser vil prosjektets forskningsresultater gi konkret, detaljert og teoretisk innsikt i et felt hvor betydelige forskjeller i avgjørelsespraksis på tvers av landegrensene lenge har blitt observert, men som tradisjonell juridisk forskning har funnet det utfordrende å forklare.

Om forskningsmaterialet

For å få til dette vil prosjektet analysere alle søknader om beskyttelse som er levert siden 1.1.2010 og frem til september 2023, der det er fattet vedtak i saken. Dokumenter som er tilknyttet søknaden vil også være inkludert. UDI vil utlevere om lag 160 000 søknader til UiO.

Om personvern

Prosjektets personvernskonsekvenser er blitt vurdert av Datatilsynet, Rådet for taushetsplikt og forskning og SIKT (universitetets personvernsråd). Dataen som behandles i prosjektet er kun tilgjengelig for tre navngitte forskere, og all data lagres på Universitetet i Oslo sin sikre forskningsinfrastruktur, Tjenester for sensitive data (TSD). Dataen deles ikke med tredjeparter, og brukes kun til forskningsformål.

Forskningsprosjektet vil behandle personopplysningene med grunnlag i allmennhetens interesse og formål knyttet til vitenskapelig forskning. Behandlingen har hjemmelsgrunnlag i personvernforordningen 6 nr. 1 e), jf. art. 6 nr. 3 b), jf. art. 9 nr. 2 j). jf. personopplysningsloven §§ 8 og 9.  

Personer som er omtalt i forskningsprosjektet har etter reglene i GDPR i utgangspunktet rett til innsyn (art. 15), retting (art. 16), sletting (art. 17), begrensning (art. 18) og protest (art. 21). Disse personene kan fylle ut skjemaet på UiO sine sider (eksternt nettsted) for å få mer informasjon om hvordan disse rettighetene ivaretas.

Varighet

Opplysningene vil bli lagret frem til 31.12.2025. De vil deretter bli slettet.

Kort fortalt (info til barn osv.)

NordASIL er et prosjekt som ved hjelp av datamaskiner skal forsøke å finne ut av hvordan asylprosessen fungerer i Norge, Sverige og Danmark. For å gjøre dette har vi laget programmer som leser og sammenligner alle dokumentene som UDI har om sakene.

For å gjøre dette har tre forskere på Universitetet i Oslo fått en kopi som vi har lagret på en svært sikker datamaskin som universitetet har satt opp til oss. Det er bare vi tre (Malcolm, Cecillia og Runar) som har adgang på denne maskinen, og når vi er ferdige med forskningen vår vil vi slette alle dokumentene igjen. Det er kun vi tre som får se på opplysingene og vi har ikke lov til å dele dette med noen andre.

For å være sikre på at vi har gjort dette riktig har vi spurt Datatilsynet, Rådet for taushetsplikt og forskning og SIKT (universitetets personvernsrsåd) om råd for å sikre at ditt personvern gjennom prosessen er passet godt på.

Etter et regelverk som heter GDPR har de som dokumentene handler om blant annet rettigheter til å vite hva som står om dem eller å slettes fra undersøkelsene våre. Hvis du har lyst til å vite mer om disse rettighetene så kan du fylle ut skjemaet som ligger på UiO sine sider (eksternt nettsted), så tar forskerne kontakt med deg.

Sekundærmigrasjon og fremtidsmuligheter blant ukrainske flyktninger i Europa 

Forskningsstiftelsen Fafo (Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning) gjennomfører et forskningsoppdrag om ukrainske flyktninger i Europa og Norge på oppdrag fra UDI. Prosjektet undersøker ukraineres livssituasjon i ulike europeiske land: Hvor i Ukraina kommer de fra og hva tenker de om fremtidig opphold i landet de befinner seg i. Kunnskapen fra prosjektet skal brukes til analyser som kan danne grunnlag for politikkutforming og forskningsartikler. 

Særlig om bruk av UDIs registerdata i forskningsprosjektet

For å undersøke endringer i ankomstmønstre for personer som søker midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge, trenger Fafo informasjon om følgende: Hvem søker om kollektiv midlertidig beskyttelse i Norge, fra hvilken region i Ukraina kommer de fra, kjønn, sivilstatus og alder.  

Derfor har UDI overført pseudonymiserte data fra UDIs ankomstregistreringssystem (DUF og START) til Fafo. At data er pseudonymisert, betyr at Fafo ikke har navn eller personnummer på personene eller informasjon om hvor de bor i Norge. Fafo skal ikke presentere analyser av enkeltpersoner, men av grupper på flere hundre personer. Opplysningene kan likevel gjøre Fafo i stand til indirekte å kunne identifisere enkeltpersoner i utvalget (for eksempel om de ser på fødselsdato, hvilken by personen kommer fra og hvilke land han/hun har vært i før Norge). Fafo har taushetsplikt om opplysningene de har fått fra UDI. 

Det er kun prosjektgruppen på tre forskere som vil ha tilgang til materialet. Datamaterialet vil bli slettet når prosjektet er avsluttet – senest innen utgangen av 2024. 

Hvis du ønsker mer informasjon om prosjektet, hvilke forskere som har tilgang og hvordan data blir håndtert kan du lese mer på Fafos nettside om prosjektet (eksternt nettsted). 

Du finner informasjon om prosjektet på engelsk, ukrainsk og russisk på våre sider med informasjon til flyktninger fra Ukraina.