Underholdskrav, familieinnvandring og integrering


Har endringene i regelverket om familieinnvandring som gjelder underholdskrav, hatt effekt på innvandringen til Norge? Bidro endringene til større grad av selvforsørgelse og bedre integrering? Rapporten svarer blant annet på disse spørsmålene.

I Norge har familieinnvandring vært den viktigste innvandringsgrunnen for ikke-nordiske statsborgere de siste 30 årene. Norsk lov stiller økonomiske krav/underholdskrav i familieinnvandringssaker. Kravene har blitt endret flere ganger de siste 20 årene.   

Prosjektet er todelt. Del én er en oppfølging av rapporten Effekter av krav om forsørgelsesevne ved familiegjenforening fra 2010 - hvor det ble funnet betydelige effekter av underholdskravet i de første årene etter innvilgelse av oppholdstillatelse. Rapportens del to er en evaluering av innstramningene som ble innført i forbindelse med den nye utlendingsloven av 2008. Denne delen ser spesielt på effekter relatert til selvforsørgelse og integrering, som var to av fire uttalte formål bak lovendringene. Rapporten er kvantitativ og basert på registerdata koblet sammen på individnivå. Den omhandler i hovedsak familieinnvandring med utlending med oppholdstillatelse som er gitt etter søknad om beskyttelse.  

Last ned hele rapporten (pdf, 1,1 MB)

Rapportens hovedkonklusjon er at strengere krav til forsørgerevne har klare konsekvenser for antallet personer som får oppholdstillatelse i Norge gjennom familieinnvandring. Det har vært et betydelig fall i antall søknader og faktiske gjenforeninger. Frischsenteret mener derfor at innstramningene ikke har ført til atferdsendringer i form av bedre integrering og økt arbeidsmarkedsdeltakelse. 

Oppdragsgiver: Utlendingsdirektoratet 

Oppdragstaker: Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning 

Vil du hjelpe oss med å forbedre nettsiden?

Fant du det du lette etter?