Ukrainian refugees – experiences from the first phase in Norway (2022)


Med utgangspunkt i brukernes perspektiv, har By- og regionforskningsinstuttet NIBR innhentet kunnskap om hvordan Utlendingsdirektoratet (UDI) og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) håndterer den store økningen i antallet asylsøkere fra Ukraina.

Undersøkelsene skulle gi løpende tilbakemeldinger til det pågående arbeidet og kunnskap til forbedring.

Data er samlet inn gjennom fokusgruppeintervjuer med førstelinjearbeidere og frivillige, individuelle intervjuer med ukrainske flyktninger samt observasjon på Nasjonalt ankomstsenter og en spørreundersøkelse blant ukrainske flyktninger i Norge.

Les rapporten her (pdf, 1,7 MB).

Hovedfunn

  • Mange har høy utdannelse, men færre enn ventet har kunnskaper i engelsk
  • Ukrainere er generelt godt fornøyd med mottakelsen i Norge
  • Oppdatert og forståelig informasjon er en hovedutfordring
  • Nasjonalt ankomstsenter ble satt under press av det høye antallet asylsøkere.
  • Personer som registrerte seg på lokale politidistrikter, da dette ble mulig, var fornøyde med løsningen.
  • Det er stor variasjon mellom brukernes opplevelser og standarden mellom de ulike akuttinnkvarteringene: Mange er fornøyde, men noen rapporterer om det de opplever som forskjellsbehandling og svært dårlig bostandard.
  • Ukrainere har opplevd usikkerhet rundt hvor de skal bosettes og når det skal skje. Mange har ønsket større innflytelse på prosessen.
  • Flere mottok ikke økonomisk støtte den første perioden i Norge og måtte leve av oppsparte midler eller hjelp fra andre. Mange mottok ikke økonomisk støtte fra mottaket mens de bodde der. UDI har i disse tilfellene utbetalt økonomisk støtte i etterkant.
  • Ukrainere har erfart at kommunene har ulik praksis for når og i hvilken form de gir støtte. Mange har blitt opprørt og frustrert over dette. Flere har behov for mer informasjon om økonomiske støtteordninger.
  • Et stort flertall av respondentene tror krigen blir langvarig og få ser for seg at de vil returnere til Ukraina så fort krigen er over.
  • Nesten alle respondentene i undersøkelsen oppgir at de ønsker å delta i introduksjonsprogrammet og lære norsk for å kunne starte integreringen i det norske samfunnet.

Sentrale anbefalinger

  • Endringer i regelverk og rutiner som er gjort for å tilrettelegge for kollektiv beskyttelse, bør gjennomgås for å identifisere behov for justeringer som kan gi en mest mulig smidig og helhetlig prosess.
  • Berørte virksomheter bør samarbeide om en felles, oppdatert nettside med relevant informasjon fra det offentlige.
  • UDI bør sikre en enhetlig praksis når det gjelder utbetalinger til beboere i mottak.
  • Det er viktig å avklare forventninger: Være tydelig på hva som eventuelt er usikkert eller kan ta lengre tid enn antatt.
  • Offentlige aktører bør ha en felles informasjonsstrategi som inkluderer hvordan man når frem til personer som ikke bor på asylmottak. Informasjon om regelverksendringer må komme i forkant av endringen.
  • Evaluere regelverksendringene som er innført, inkludert hvordan regelverket tilpasses ulike grupper søkere.

 

Oppdragsgiver: Utlendingsdirektoratet (UDI) og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

Oppdragstaker: By- og regionforskningsinstituttet NIBR

Fant du det du lette etter?