Last ned

Legal study on Norwayʼs obligations under the EU Citizenship Directive 2004/38/EC (pdf, 3,8 MB)

Om studien

Rapporten redegjør for Norges forpliktelser etter Unionsborgerskapsdirektivet 2004/38/EC som en del av EU- og EØS-retten. I tillegg til en generell redegjørelse for direktivets bestemmelser, inneholder rapporten en særskilt juridisk analyse i et EØS-rettslig perspektiv. Dette er den første inngående utredningen i Norge som analyserer omfanget av Norges forpliktelser etter Direktiv 2004/38.

Rapporten er utarbeidet i perioden januar 2015 til oktober 2016 av Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig på oppdrag fra UDI. Oppgaven var å vurdere hvorvidt Norge råder over et større handlingsrom i praktisering av regelverket, i tillegg til å få en oversikt over praksis i andre land vedrørende rettigheter for tredjelandsborgere som omfattes av direktivet på grunn av familietilknytning til EU/EØS-borger, og myndighetenes handlingsrom i utvisning- og bortvisningssaker som gjelder personer omfattet av direktivet.

Kort om innholdet i rapporten

Rapporten gir en balansert fremstilling av Norges forpliktelser under direktiv 2004/38, og svarer inngående på oppdraget fra UDI. Den drøfter praksis fra EU- og EFTA-domstolene med sikte på å utforske muligheten for at Norge (som EFTA-stat) råder over et «større handlingsrom» under Unionsborgerskapsdirektivet.

Rapporten gir en inngående analyse av direktiv 2004/38, inkludert retten til innreise og utreise, retten til opphold og prinsippet om likebehandling, samt det utvidede vernet mot utvisning for EU/EØS-borgere og prosessuelle garantier. Norske regler om EØS-/EFTA-borgeres rett til innreise og opphold presenteres særskilt.

Det undersøkes også i rapporten hvordan direktivet er gjennomført i fem utvalgte EU-medlemsstater (Belgia, Danmark, Sverige, Nederland, England) og én EFTA-stat (Island). Betydelig arbeid ble utført på de spesifikke landstudier Denne delen av rapporten redegjør for statenes spesifikke forpliktelser under Unionsborgerskapsdirektivet, og inneholder viktig informasjon om andre lands’ lovgivning, forvaltningspraksis og rettspraksis.

Rapporten kommer med klare konklusjoner og anbefalinger på feltet. Anbefalingene er på et nivå hvor de har direkte nytte for utlendingsforvaltningen. Den særskilte juridiske analysen og anbefalinger er godt begrunnet i rapporten.

Veien videre

Rapporten kommer med en del anbefalinger som vil være av interesse for advokater og interesseorganisasjoner som fokuserer på arbeidsinnvandring og familiegjenforening. Eventuelle forslag om endring av norsk lov og praksis og/eller eventuelle tiltak og praksisforeleggelser vil fremmes i samråd med berørte departementer.