Halogen har intervjuet mottaksbeboere og mottaksansatte om hvordan de opplever asylsøkernes tilgang til velferdstjenester, og hvilke barrierer som finnes for at asylsøkerne skal få den tilgangen de har rett til. I tillegg har Halogen involvert ansatte i skole, barnevern og helsevesen, samt fylkesmenn og andre samarbeidspartnere på direktoratsnivå.

Les rapporten

Asylsøkerens tilgang til velferdstjenester (pdf, 13,4 MB)

Sammendrag

Brukerinnsikten som er innhentet i prosjektet, viser at det er tre områder som peker seg ut:

1. Informasjon

Beboerne har ulike forutsetninger for å ta til seg informasjon, og for mange er det krevende å forholde seg til store mengder informasjon i en hverdag der alt er nytt. Ofte er de ikke klare for å motta informasjonen når de får den, men trenger å få den repetert senere når situasjonen endrer seg. Mye av den skriftlige informasjonen fra det offentlige er dessuten ofte på norsk, og beboerne er avhengig av hjelp for å forstå den. Noen synes også det er vanskelig å stole på informasjonen de får, men å få informasjon direkte fra kilden bygger tillit.

2. Kunnskap om brukergruppen

Mange tjenesteytere har ikke god nok kunnskap om brukergruppen eller om hvordan mottakssystemet fungerer, og mottaksbeboere kan oppleve å ikke få tilgang til velferdstjenester blant annet på grunn av språkbarrierer eller misforståelser rundt hva mottaksbeboerne har rett på. De ansatte ved asylmottakene har heller ikke alltid god nok forvaltningskunnskap når det gjelder å veilede mottaksbeboerne i systemet.

3. Økonomi

Innsikten viser at mange beboere nedprioriterer velferdstjenester fordi de ikke har råd til bussbilletten eller til å legge ut for egenandelen til for eksempel lege, tannlege eller medisiner. Et svært nøkternt nivå på økonomiske ytelser til beboere i mottak og begrensninger i muligheten til å få dekket reiseutgifter, gjør også at kostnadene noen ganger skyves over på andre aktører rundt beboerne, som for eksempel barnevernet. God tilgang til lavterskeltilbud ved mottaket, for eksempel sykepleier, kan bøte på noe av dette. Mye tyder på at mer fleksibilitet vil fjerne mye hverdagsfriksjon for mottaksansatte og beboere.

Tiltak

Prosjektets hovedanbefalinger er:

1. Gi mest mulig informasjon på beboernes eget språk, og mest mulig tilpasset deres hverdag.
   
   
2. Øke kunnskapen om brukergruppen blant tjenestetilbydere.
   
   
3. Skape gode arenaer for erfaringsdeling og kunnskapsformidling mellom UDI, mottaksansatte, kommune og tjenesteytere.
   
   
4. Kartlegge behovet for økt dekning av reiseutgifter og i hvilken grad andre etater påtar seg å dekke utgifter som er ment å dekkes av ytelsene beboerne mottar.

Oppdragstaker: Halogen og Deloitte

Oppdragsgiver: UDI