Last ned rapporten

Fra tilbakevending til retur. Evaluering av Flyktninghjelpens informasjonsprosjekt INCOR (pdf, 2,7 MB)

Sammendrag

Flyktninghjelpen og prosjektet INCOR (Information and Counselling on Return and Repatriation) har drevet informasjonsarbeid om retur og tilbakevending for sylsøkere og flyktninger siden 1995. Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) som har finansiert dette kompliserte arbeidet. Denne studien er en evaluering av arbeidet som er gjort i INCOR siden 2001. 

På grunnlag av kvalitative intervjuer og skriftlig materiale beskrives og analyseres utviklingen av prosjektet, resultatene som har fra arbeidet og forholdet mellom INCOR og omgivelsene. Spesielt studeres relasjonen til moderorganisasjonen, Flyktninghjelpen, og oppdragsgiveren, UDI.

Studien viser at INCOR har vært en verdifull samarbeidspartner for norske myndigheter. Deres uavhengige posisjon har gitt dem en annen troverdighet i informasjonsarbeidet enn det offentlige kilder har. Flyktninghjelpens involvering hadde også en rolle som garantist for legitimiteten av myndighetenes arbeid på returfeltet.

INCOR har vært finansiert fra et år til neste. Dette har truet kontinuiteten i prosjektet og skapt problemer når det gjelder å holde en stabil bemanning. Dette har bidratt til at prosjektet har variert mellom å være produktivt i enkelte perioder og mindre produktivt i andre. Prosjektets kopling til Flyktninghjelpen har vært for løs. Organisasjonens satsing på Norge og returarbeidet fremstår som halvhjertet.

Det er ikke enkelt å måle resultater på returfeltet. Informasjonsarbeidet er ment å sørge for at avgjørelse og eventuell gjennomføring av en tilbakereise skal være godt forberedt. Til tross for denne kvalitative målsettingen, ble INCORs arbeid implisitt målt opp mot kvantitative målsettinger i det ansvarlige Arbeids- og inklu-deringsdepartementet. Bidro arbeidet til at flere reiste tilbake? Informantene i studien var følgelig opptatt av forskjellen mellom å informere om, å motivere for, og å fremme retur.

På 2000-tallet skjedde det et skifte i fokus fra frivillig tilbakevending av personer med opphold, til mer eller mindre frivillig retur av asylsøkere med avslag. INCOR ble med på dette skiftet. Analysen i denne studien viser at man her berørte en grense i samarbeidet med myndighetene. Flyktninghjelpens og UDIs målsettinger i returarbeidet var ikke fullt ut sammenfallende, noe som bidro til at INCOR trakk seg fra denne oppgaven i 2007.

Tilfellet INCOR gir også en inngang til å studere hvordan det kommuniseres rundt temaet retur til asylsøkere. I studien overføres klassisk kommunikasjonsteori til returfeltet. Et av resultatene fra denne analysen er at forutsetningene for samtale er best i en tidlig fase av deres ventetid. Men, da oppfatter asylsøkerne seg ikke som berørt av saken. Når de blir berørt, er det for sent.

Det er gode muligheter for videre drift av INCOR. I rapporten listes opp en serie interne betingelser som da må oppfylles. Blant disse er en sterkere forankring av Norgessatsingen og returarbeidet i Flyktninghjelpen, en strategisk bruk av organisasjonens utekontorer, samt en klarere stemme i offentligheten.

Evalueringen anbefaler blant annet en overgang til nettbasert informasjon, en styrking og differensiering av veiledningstjenesten for mottaksansatte, og peker på de gode mulighetene for en videre satsing på retur og re-integrering.

Utført av: Institutt for samfunnsfoskning

Bestilt av: UDI