Formålet med evalueringen har vært å undersøke i hvilken grad MAMOT var en hensiktsmessig ordning som var tilpasset både brukernes og forvaltningens behov i en situasjon med økte ankomster. Forskerne har også undersøkt i hvilken grad MAMOT fungerte i tråd med formålet om å bidra til at personer fra Ukraina som ønsket å bo privat, fikk god oppfølging i kommunene hvor de bodde. Videre om ordningen bidro til å avlaste mottakene i en situasjon med økte flyktningankomster.

Evalueringen er gjennomført i perioden november 2023 – mai 2024 og er basert på dokumentanalyse, spørreundersøkelse og intervjuer. Prosjektet har hatt en referansegruppe med representanter fra UDI, IMDi, NAV, Caritas, NOAS og KS.

Last ned rapporten:

Rapport: Evaluering av ordningen med midlertidig alternativ mottaksplass (MAMOT) (pdf, 913 kB)

Hovedfunn

Et overordnet funn er at MAMOT har fungert etter formålet og er et godt eksempel på innovativ offentlig forvaltning. Forskerne har også gjort andre funn i undersøkelsene sine, blant annet at: 

• Retningslinjen for MAMOT ga kommunene store frihetsgrader til selv å utforme ordningen
• Kommunene gjorde MAMOT til «sin egen», med betydelig drahjelp fra sivilsamfunnet
• Samtidig var kommunene også usikre på sitt ansvar for personer på MAMOT
• Flyktningene var tilfredse med MAMOT-ordningen og den dekket ulike gruppers behov
• MAMOT understøttet bosettingsprosessen og kan ha bidratt til bedre integrering

Anbefalinger

Oppdragstakerne har utformet tre hovedanbefalinger til hvordan MAMOT-ordningen kan forbedres, dersom UDI vurderer å implementere en liknende ordning ved en masseankomst av flyktninger i fremtiden:

• MAMOT bør beholdes som et beredskapstiltak, men som et av flere tiltak for å avlaste mottakssystemet
• Retningslinjen for MAMOT bør gi tydeligere veiledning om stønader og tjenester til personer i ordningen
• Retningslinjen for MAMOT bør gi tydeligere veiledning om hvordan kommunene skal følge opp sårbare flyktninger