Evalueringen er gjort på oppdrag fra Utlendingsdirektoratet (UDI) og Politidirektoratet (POD), som igjen har fått oppdraget fra Justis- og beredskapsdepartementet.

I oppdragsbeskrivelsen skulle Proba samfunnsanalyse konkretisere positive og negative læringspunkter fra situasjonen med høye ankomster som følge av krigen i Ukraina. Dette skal gi grunnlag for å kunne forbedre prosesser og samhandling i en normalsituasjon, og eventuelle fremtidige ekstraordinære situasjoner.

Last ned rapporten:

Rapport: Evaluering av Nasjonalt ankomstsenter og ny ankomst- og asylprosess (pdf, 915 kB)

Hovedfunn

Rapporten konkluderer med at overordnet sett, er det vist en høy grad av omstillingsevne i hvordan ankomstsenteret er blitt brukt. I en periode med ekstraordinære ankomsttall har personalet på ankomstsenteret vist høy grad av fleksibilitet og effektivitet.

PUMA, et tverretatlig prosjekt mellom UDI, Politiets utlendingsenhet (PU) og POD, har vært nyttig for å komme frem til hensiktsmessige løsninger på den ekstraordinære situasjonen. 

Likevel er det noen utfordringer ved driften på Nasjonalt ankomstsenter i denne perioden. Her trekkes det blant annet frem en generell utfordring med samkjøring mellom aktører som UDI og POD, delvis systemsvakhet på digitale behandlingsverktøy og mangel på areal til gjennomføring av nødvendige registreringstjenester.

Innkvartering, registrering og behandling

Tidlig ble det gjort tilpasninger av oppgaver knyttet til Nasjonalt ankomstsenter for å håndtere høye ankomster. Asylintervjuer ble flyttet fra Råde. Dette frigjorde ressurser til registrering, men førte til flere restanser og lengre saksbehandlingstid for ordinære asylsaker.

Etableringen av nye registreringssteder krevde opplæring og hadde ulik kvalitet på registrering.

De høye ankomstene har avdekket behov for et transittsystem med innkvartering av asylsøkere i forkant og etterkant av ankomst til senteret.

Tidskrav

Måltallene for ny ankomst- og asylprosess anses å være for detaljerte og rigide med hensyn til tidsbruk. Det menes at disse bør kunne sees i forhold til omstendighetene rundt ankomstene og justeres deretter.

Digitale systemer

De digitale støttesystemene for saksflyt dekket ikke i tilstrekkelig grad behovene til UDI og PU. Dette resulterte i flere manuelle arbeidsprosesser og bruk av sidesystemer. I rapporten peker man på at dette fører til svekket samhandling, mindre effektivitet og høyere risiko for brudd på offentlighets- og personopplysningsloven.

Bygg og bemanning

Det trekkes fram at mangel på areal, i form av manglende venterom, intervjurom, arbeidsrom og kontorlokaler, førte til svekket effektivitet og kvalitet på saks- og personflyten på senteret.

Samarbeidet mellom aktørene har fungert bra, men det har vært utfordringer med rekruttering og å beholde personell. Dette har medført:

• Utstrakt bruk av overtid, som igjen fører til slitasje på eksisterende personell.
• Høy turnover blant personalet på senteret, særlig hos politiet.
• Når den ekstraordinære situasjonen har vart over lang tid, blir det høy slitasje på enkeltpersoner.

Styring og koordinering

Det vurderes at Skalerings- og beredskapsplanen ikke var hensiktsmessig utformet for å håndtere den store variasjonen i ankomster.

Proba anser koordinering og samarbeid mellom de ulike aktørene på senteret til å ha fungert godt. Dette til tross for svak systemstøtte og noe manglende kommunikasjon.

Anbefalinger

Basert på funnene som er listet ovenfor, gir Proba en rekke anbefalinger til utbedring av driften på Nasjonalt ankomstsenter. Disse er vurdert opp mot både ekstraordinære og ordinære situasjoner. Anbefalingene de kommer med er i korte trekk:

• Utforme retningslinjer for hvor registrering av ulike grupper asylsøkere skal skje. Dette bør knyttes til ankomstnivåer.
• Sette opp et transittsystem for implementering ved høye ankomster.
• Utarbeide en plan for hvordan asylintervjuer og saksbehandling skal gjennomføres i fase 3.
• Tilpasse tidskrav til ankomstsituasjonen.
• Bedre samhandling og tydeliggjøring av oppgavefordeling mellom de ulike aktørene på Nasjonalt ankomstsenter.
• Mindre rigide tidskrav som kan tilpasses ulike situasjoner.

Rapporten gir også noen anbefalinger knyttet til digitale støttesystemer, bygg og bemanning og styring.