Last ned rapporten

Case management, identity controls and screening on national security and 1F exclusion (pdf, 3,4 MB)

Rapporten sammenlikner landene både med tanke på effektiv saksbehandling og en forsvarlig håndtering av sikkerhetsutfordringene i sakene. Den beskriver hvordan landene utfører ID-kontroll i sakene, og gir anbefalinger til hvordan Norge og andre land best mulig kan håndtere en tilsvarende situasjon igjen.

I rapporten ser forskerne på en rekke forhold rundt organisering, opplæring, ID-kontroll (hvordan den gjøres og hvilke virkemidler som blir benyttet) og sikkerhet.

Sammendrag

Noen av konklusjonene i rapporten er:

• Som følge av de store asylankomstene måtte alle landene oppbemanne og endre måten de jobbet på. For å imøtekomme en eventuell ny, tilsvarende situasjon bør man blant annet bygge opp ett eller flere sentraliserte ankomstsentre og en mer fleksibel innkvartering og bemanning.
• Alle som ble intervjuet hadde inntrykk av at erfaringene fra 2015-situasjonen har gjort landene mer forberedt på en ny, tilsvarende situasjon, i form av blant annet bedre internkommunikasjon og bedre samarbeid med andre aktører, men at evnene til å takle en ny situasjon avhenger av en rekke forhold – for eksempel sammensetningen av de gruppene som kommer.
  
  
• Ulike former for forhåndsregistrering ble innført av flere land, men dette har både fordeler og ulemper, for eksempel dobbeltarbeid.
  
  
• Hurtigprosedyrer for visse typer saker ble innført i flere av landene. Også dette har både fordeler og ulemper – for eksempel press på bosetting, som må skje raskere ved hurtigbehandling av saker.
  
  
• Tyskland og Nederland har utviklet et opplegg med mer fleksible mottaks- og innkvarteringsordninger. Utfordringer knyttet til dette er blant annet å sikre kvalifiserte medarbeidere i perioder med høye ankomster og en situasjon med overkapasitet ved lave ankomster. Dette punktet kan ha særlig interesse også for Norge.
  
  
• Når det gjelder tiltak for å avklare søkers identitet, kan det være verdt å merke seg at:
  • Tyske myndigheter har utviklet en software for språkanalyse.
  • Nederland benytter et spesielt datautstyr for å søke sikrere i sosiale media.
  • Tyske myndigheter tester for øyeblikket ut automatisert transkribering fra arabiske til latinske bokstaver. Hvis det viser seg å være bra, kan dette være noe man kan vurdere å få til et europeisk samarbeid på.
  • I land der politiet er førstelinje (slik det er i Norge), kan flere tiltak settes inn i ID-fastsettingen (tvangstiltak).
  • Sverige og Belgia har spesielle team for undersøkelser i sosiale media.
    
    
• Oppmerksomheten om sikkerhet i utlendingssaker har økt de siste årene i alle landene. Alle landene i undersøkelsen hadde imidlertid utfordringer med screeningen i perioden med de høye ankomstene, og noen har utviklet nye strukturer for utveksling av opplysninger mellom utlendingsmyndighetene og sikkerhetsmyndighetene. Særlig vurdering av terskelen for å gå videre med en sak har vært utfordrende.
  
  
• Nederlandske myndigheter har utviklet en praksis med å screene alle asyl- og familieinnvandringssøknader tidlig med tanke på sikkerhet eller eksklusjon. De benytter også et eget skjema for å rapportere inn saker til sikkerhetsmyndighetene. Dette kan også være av interesse for Norge, ettersom UDI også nylig har organisert seg slik at familieinnvandringssaker der referansepersonen har fluktbakgrunn, behandles av samme avdeling som behandlet asylsaken.
  
  
• Sverige har jevnlige møter mellom Migrasjonsverket i hver region og sikkerhetspolitiet der saker kan diskuteres. Belgia og Nederland har ulike møtefora med informasjonsdeling i saker som kan ha et sikkerhetsaspekt.

Utført av: VU Amsterdam

Bestilt av: UDI