I dette policynotatet har Fafo-forskerne Guri Tyldum og Huafeng Zhang, på oppdrag fra UDI, gjennomført analyser av registerdata fra DUF og START. Forskerne har ønsket å finne ut mer om hvem ukrainerne som har kommet til Norge er, deres familiesammensetning, når de ankom og hvilke områder i Ukraina de har kommet fra.

Noen hovedfunn:   

Ankomster til Norge sammenlignet med andre land

I de første ukene etter invasjonen av Ukraina, var antallet som søkte kollektiv beskyttelse i Norge lavere enn i de fleste andre europeiske land (også som andel av befolkningen). I de påfølgende månedene økte antallet i Norge gradvis. Fra andre til tredje kvartal 2023 økte antall innvilgede søknader om kollektiv beskyttelse i Norge med 63 prosent, mens antallet nye søknader i EU/Schengen-området var relativt stabilt. Selv om andre land hadde en økning i søknader om kollektiv beskyttelse i denne perioden, var det bare Norge og Luxembourg som hadde en økning på over 60 prosent.

Kjønnsfordeling og familiesammensetning

Mens kvinner og barn dominerte blant de som søkte kollektiv beskyttelse i de to første månedene etter invasjonen, utgjorde menn en større andel i senere ankomstfaser. Kjønnsfordelingen gjennom 2023 har vært lik kjønnsfordelingen i Ukraina før krigen. Familier med barn var i flertall kun i den første bølgen som kom til Norge.

Sekundærmigrasjon

En av fem hadde vært utenfor Ukraina i tre måneder eller mer før de søkte kollektiv beskyttelse i Norge. Ser vi kun på søknader levert i 2023, var én av tre såkalt sekundærmigranter. Andelen som hadde vært utenfor Ukraina i mindre enn 3 måneder før de søkte om kollektiv beskyttelse i Norge, har vært relativt stabil gjennom hele 2023. I september og oktober, da ankomsttallene var spesielt høye, utgjorde personer som kom direkte fra Ukraina fortsatt rundt 70 prosent av de ukentlige søknadene. Analyser av data om tidligere oppholdstillatelser og reiseruter tyder på at flertallet av sekundærmigrantene hadde oppholdt seg i Polen eller andre naboland før de kom til Norge. 14 prosent oppga å ha vært i Sør-Europa eller vesteuropeiske land man normalt ikke reiser gjennom for å komme til Norge fra Ukraina.

Hvor i Ukraina kommer de fra? 

Av alle med kollektiv beskyttelse i Norge pr. november 2023, var 57 prosent fra okkuperte områder eller områder nær dagens frontlinje. 22 prosent kom fra områder som tidligere var okkupert eller nær frontlinjen. 
Blant sekundærmigrantene som har kommet i den senere tid, er 70 prosent fra okkuperte områder eller områder nær frontlinjen.

Les policy-notatet (på engelsk) her: 

Arrival dynamics in three phases. Temporary collective protection for displaced persons from Ukraine in Norway (eksternt nettsted) (Fafo, desember 2023)