I de senere årene har en rekke europeiske land uttrykt økende bekymring for misbruk av familiegjenforeningsregelverket, spesielt i form av proformaekteskap (ekteskap inngått kun for at en person skal få opphold i et land), men også i form av falske erklæringer av foreldreskap. I år har EMN tatt tak i dette temaet, og forsøkt å belyse problemet nærmere.

Denne studien, som bygger på nasjonale studier i 24 land og sammenfatter deres praksis og erfaringer, har som mål å bidra med kunnskap om disse typene misbruk, og i tillegg bidra med løsninger på problemet.

Studien viser at omfanget av misbruk er vanskelig å si med sikkerhet, og at sammenlignbar statistikk fra ulike europeiske land foreløpig ikke finnes. Der misbruk har blitt avdekket har det spesielt vært av typen proformaekteskap, men falske foreldreskapserklæringer har også blitt avdekket i en rekke land.

Alle land i Europa (med unntak av Irland) har eller er i ferd med å utvikle lovgivning for å hindre misbruk av familieinnvandringsregelverket (spesielt proforma), men det er ikke like stor oppmerksomhet rundt problemet i alle landene. De ulike landene har svært ulik oppfatning av hvor stort omfanget av problemet er – fra marginalt (Luxembourg) til noe som er til stor bekymring (bl.a. Belgia og Storbritannia). En rekke europeiske land er i ferd med å utvikle ny politikk på området, og er spesielt opptatt av å hindre proformaekteskap mellom EU-borgere som bruker retten til fri bevegelse og tredjelandsborgere. I andre land er dette foreløpig ikke på agendaen.

Landene møter mange av de samme utfordringene i arbeidet med å motvirke proformaekteskap. Myndighetenes vurderinger må skje med respekt for menneskerettighetene, og de tar mye tid og ressurser. Bevisbyrden ligger oftest på myndighetene, og det er ofte mangel på klare retningslinjer i arbeidet.

Studien bidrar til kunnskap om motivasjonene bak misbruk av familieinnvandringsregelverket. Den viktigste motivasjonen for den europeiske parten i et proformaekteskap synes å være økonomisk, men referansepersonen kan også ønske å hjelpe venner og bekjente eller å opptre idealistisk og protestere mot innvandringslovgivningen. Det forekommer også tvang. Det hender også at den europeiske parten oppfatter ekteskapet som reelt (”grey marriage”). Tredjelandsborgere er hovedsakelig motivert av et ønske om å få oppholdstillatelse. Motiv for falske erklæringer av foreldreskap er ikke godt nok kjent, da dette er et fenomen det foreligger mindre kunnskap om. Det synes å dreie seg hovedsakelig om å omgå et asylavslag eller å komme ut av en papirløs situasjon.

Arbeidet med å forhindre misbruk foregår ofte gjennom ambassadene, som foretar intervjuer, bakgrunnssjekker, og undersøkelser av tradisjoner og praksiser i hjemlandet. Politimyndighetene har ofte ansvar for inspeksjon av bosted og arbeidssted. Det er oftest politimyndighetene som har det overordnede ansvaret, i samarbeid med lokale myndigheter, folkeregister og innvandringsmyndigheter.  Det er vanskeligere å avdekke falske erklæringer av foreldreskap så lenge lokale lover for foreldreskapserkjennelse er overholdt. Noen land foretar DNA-tester.

Mistanke om proformaekteskap kan fattes dersom referansepersonen tidligere har blitt gjenforening med en annen utlending, dersom et tidligere proformaekteskap har blitt avdekket der en av partene har vært involvert, eller dersom vigselsmyndigheten tar rapporterer et mistenkelig forhold. Politiet kan da undersøke om partene bor sammen.

Dersom et proformaekteskap blir avdekket, kan referansepersonen dømmes til bøter eller fengselsopphold av varierende størrelse og lengde (opp til 15.000 Euro eller 5 år). Søkeren kan nektes opphold eller få tillatelsen inndratt. Enda større bøter og straffer kan idømmes for falske farskapserklæringer.

Noe samarbeid mellom de europeiske landene finnes per i dag på området. For eksempel foregår det bilateralt samarbeid mellom både Nederland og Belgia og Latvia og Irland om misbruk av ”the EU route”, der man flytter for å benytte seg av de mindre strenge familiegjenforeningsreglene under regelverket for fri bevegelse.

Rapporten sammenfatter den begrensede statistikken som foreligger på området. Samlet sett avdekkes det relativt få tilfeller av misbruk. I 2010 ble det gitt 747 785 familieinnvandringstillatelser, hvorav 510 305 ble gjenforent med borgere av tredjeland som bor I Europa. Samme år avslo eller tilbaketrakk de ulike medlemslandene mellom 5 og 1360 tillatelser hver på bakgrunn av proformaekteskap. Svært få tilfeller av falske farskapserklæringer ble avdekket.