Last ned

EMN Annual report on Migration and Asylum 2023. (eksternt nettsted)

Statistical-annex (eksternt nettsted)

Norway’s Country fact sheet (eksternt nettsted)

Hovedpunkter fra årsrapporten

• I desember 2023 ble EU-parlamentet og Rådet enige om Ny Pakt om asyl og migrasjon. Pakten ble ferdigstilt i 2024 og består av ti ulike EU-rettsakter på asyl- og migrasjonsområdet. Norge blir bundet av flere av rettsaktene, men ikke alle. Rettsaktene berører flere av UDIs ansvarsområder.
• I 2023 økte den irregulære migrasjonen til EU. Totalt var det 380 000 ulovlige grensepasseringer ved innreise, en økning på 17 % sammenlignet med 2022. For å imøtekomme dette vil EU-landene styrke grenseforvaltningen samt vedta nye tiltak for å bekjempe smugling av migranter og forhindre irregulær migrasjon. Land som Estland og Finland startet arbeidet med å rigge og oppgradere deres eksterne grenseinfrastruktur. Andre land, som Tyskland og Slovenia, implementerte midlertidige grensekontroller på indre landegrenser.
• Førstegangssøknader om internasjonal beskyttelse i EU og Norge (inkludert i Eurostats rapportering) økte i 2023, og passerte én million for første gang siden 2016. Antall førstegangssøknader og totale asylsøknader gikk ned i de rapporterende EMN-observatørlandene (med unntak av Norge) sammenlignet med 2022. Som svar på det økende volumet av søkere, iverksatte mange land tiltak for å gjøre asylprosedyrene mer effektive og for å håndtere presset på mottakskapasiteten. Flere av landene utvidet også adgangen til ulike typer støtte – inkludert helsetjenester for asylsøkere. Enkelte land innførte tiltak for å lette asylsøkeres tilgang til det nasjonale arbeidsmarkedet.
• Russlands angrepskrig mot Ukraina fortsatte gjennom hele 2023. Per april 2024 hadde EMN-medlems- og observatørland gitt midlertidig beskyttelse til omtrent 4,2 millioner statsborgere og tidligere innbyggere i Ukraina som flyktet fra konflikten. EU forlenget midlertidig beskyttelse til mars 2025. I noen EMN-medlemsland og Norge var prosessen for å fornye midlertidig beskyttelse automatisk uten at det var nødvendig å gjøre noe fra mottakerens side. Flere land innførte tiltak for å integrere personer med midlertidig beskyttelse (BoTP) når det gjelder bolig, utdanning og tilgang til arbeidsmarkedet.
• For å tilpasse seg kravene i det nye EU-omfattende inn- og utreisesystemet (interoperabilitet-rammeverket), utviklet flere landene digitale løsninger, både når det gjelder utstedelse og fornyelse av oppholdstillatelser, innføring av nye visumsøknadsprosedyrer og utstedelse av returvedtak. Mange av landene oppgraderte sine IT-funksjoner for å integrere sine nasjonale systemer i den stadig voksende arkitekturen til EUs omfattende migrasjonsdatabaser.
• Når det gjelder den regulære migrasjonen, var det å tiltrekke seg og beholde talenter for å møte arbeidsmarkedets behov, fortsatt en sentral prioritet for flertallet av EMNs medlems- og observatørland. Flere land rapporterte om initiativer i politikk og regelverk for å lette og forenkle søknadsprosedyrene for ulike kategorier av arbeidere, spesielt høyt kvalifiserte og faglærte og arbeidere i bransjer som mangler fagfolk. Tiltak rettet mot mobilitet og innreise og/eller opphold for studenter og forskere var også på agendaen til flertallet av EMNs medlems- og observatørland. Forebygging av sosial dumping og utnyttelse av arbeidskraft var gjenstand for en omfattende handlingsplan fra for eksempel den franske regjeringen.
• I 2023 etablerte og/eller styrket de fleste EMN-medlems- og observatørland internasjonale partnerskap med tredjeland. Samarbeidet dreide seg om alle viktige aspekter ved migrasjon, alt fra forebygging av irregulær migrasjon (inkludert grenseforvaltning), retur og tilbaketaking – til lovlig og sirkulær migrasjon, mobilitet for studenter og forskere og internasjonal beskyttelse. Eksempler på strategisk samarbeid var Tysklands fornyede sentre for migrasjon og utvikling i samarbeid med flere tredjeland, samt Ukrainas arbeid med ulike land for å styrke regelverksgrunnlaget for tilbaketaking.