Hvilke land i EU har innført språkkrav i familieinnvandringssaker?


Undersøkelsen viser at det er relativt få EU-land som har innført språkkrav for å få familiegjenforeningstillatelse; Østerrike, Tyskland, Nederland, (Danmark og Sveits).

Sammendrag

Det er Frankrike som har sendt ut denne EMN ad hoc-forespørselen (AHQ), som omhandler tredjelandsborgere (ektefelle/samboer og mindreårige) som søker familiegjenforening med tredjelandsborger bosatt i et EU-land. Franske utlendingsmyndigheter vil finne ut hvilke EU-land som har innført språk som vilkår for å få familiegjenforening. Må søkeren ha språkferdigheter på et visst nivå? Legges det til rette for språkopplæring i søkerens opprinnelsesland og gjelder de samme kravene når herboende/referansepersonen er statsborger i det aktuelle EU-landet? Les hele sammenstillingen av svarene fra 22 EU-land (eksternt nettsted).

Undersøkelsen viser at det er relativt få EU-land som har innført språkkrav for å få familiegjenforeningstillatelse; Østerrike, Tyskland, Nederland, (Danmark og Sveits).

Disse landene begrunner språkkravet med at det vil fremme integrering og inkludering i samfunn og arbeidsliv. Integreringshensynet kjenner vi fra debatten rundt språk som vilkår for å få permanent opphold og statsborgerskap. Når språkkrav settes som vilkår for å få familiegjenforening, som f.eks. i Østerrike, Tyskland og Nederland, må søkeren starte språkopplæringen og integreringsprosessen i opprinnelseslandet.

  • I Østerrike må tredjelandsborgere over 14 år beherske tysk på nivå A1 (begynnernivå) når de leverer søknad om familiegjenforening i opprinnelseslandet. Språkferdighetene må dokumenteres av et godkjent språkinstitutt. Noen av instituttene tilbyr språkopplæring i enkelte opprinnelsesland. Østerrike godkjenner også språkopplæringen som tilbys i det østerrikske integreringsprogrammet. Videre gjelder de samme språkkravene for tredjelandsborgere som søker familiegjenforening med en østerriksk statsborger.
  • I Tyskland må tredjelandsborgere (ektefelle/partnere og ugifte barn 16 år og eldre) som søker familiegjenforening beherske tysk på nivå A1. I undersøkelsen oppgir Tyskland en lang rekke unntak fra dette kravet, som bl.a.; helsemessige årsaker, flyktningbakgrunn, visumfrie borgere, høykvalifiserte/forskere, selvstendig næringsdrivende og barn under 16 år. Søkerne må selv påkoste språkopplæringen. De samme språkkravene gjelder for tredjelandsborgere som søker familiegjenforening med en tysk borger. Barn (uansett alder) som søker familiegjenforening med en tysk borger unntas fra språkkravet.

    Det stilles strengere språkkrav overfor gruppen enslige (ugifte) barn over 15 år som ikke bosetter seg i Tyskland samtidig med søker/forelder og som har lavt potensiale for integrering i det tyske samfunnet. Denne gruppen må tilfredsstille kravet C1 (avansert nivå) for å kunne få familiegjenforening.

Språkferdigheter på alle nivåer må dokumenteres ved å bestå en standardisert test, som tilbys av et godkjent språkinstitutt. Språkopplæring tilbys i mange opprinnelsesland, og i de få landene som ikke har tilbudet, vil tyske utenriksstasjoner foreta en vurdering av søkerens språkferdigheter.

  • I Nederland  tredjelandsborgere, avhengig av alder og nasjonalitet, bestå en integreringseksamen som inkluderer en språktest, for å få oppholdstillatelse. Uten oppholdstillatelse kan man ikke søke om familiegjenforening. For å få oppholdstillatelse må tredjelandsborgeren først bestå en grunnleggende integreringseksamen i opprinnelseslandet. Denne første eksamen består av tre deler: 1. Muntlig  (A1 nivå) 2. Leseferdigheter (A1 nivå) og 3. Kunnskap om det nederlandske samfunnet. Myndighetene har utarbeidet en studiepakke for selvstudium på 34 språk og eksamen kan gjennomføres på nederlandske utenriksstasjoner. Når tredjelandsborgeren har flyttet til Nederland, fortsetter kravene til integrering, og myndighetene krever språkferdigheter i nederlandsk på minst A2-nivå (elementært nivå). Integreringseksamen nummer to tas i Nederland. De samme vilkårene gjelder for tredjelandsborgere som søker familiegjenforening med en nederlandsk borger.
  • Danmark deltar ikke i EMN, og har ikke deltatt i undersøkelsen. Danmark har innført det de kaller et ‘integreringskrav’ som gjelder både søker og herboende i ‘familiesammenføringssaker’ med ektefelle/samboer. Både søker og den herboende må ta aktivt del i «danskuddannelsen» og integreringen i det danske samfunn og må undertegne en erklæring om dette i søknadsskjemaet. Andre krav er at søkeren skal ha besøkt Danmark minst én gang tidligere (og ikke som asylsøker), søkeren skal bestå sin del av integreringskravet samt to prøver i det danske språk. Hvis søkeren får oppholdstillatelse i Danmark på grunnlag av familiegjenforening med ektefelle/samboer, må han/hun først bestå en danskprøve på A1-nivå eller høyere, senest 6 måneder etter at han/hun har fått oppholdstillatelse og deretter en danskprøve på A2-nivå eller høyere, senest 9 måneder etter at han/hun har fått oppholdstillatelse. Hvis søker ikke består prøvene, vil vedkommende kunne miste oppholdstillatelsen. Det finnes få unntak fra disse kravene. I tillegg stilles det en rekke andre krav til både søker og herboende. Les om regler for familiegjenforening i Danmark her (eksternt nettsted).
  • Sveits deltar ikke i EMN og er heller ikke med i undersøkelsen. I januar 2019 innførte Sveits nye språkkrav overfor tredjelandsborgere som ønsker familiegjenforening med tredjelandsborger/sveitsisk borger. Familiemedlemmer må enten bevise et muntlig ferdighetsnivå (A1) i språket som snakkes i den delen av Sveits søkeren ønsker å flytte til, eller registrere seg på et språkkurs for å bevise at de er villige til å lære seg språket når de ankommer Sveits. Det er ikke språkkrav for ugifte barn under 18 år, ei heller for ektefeller og ugifte barn (opptil 18 år) til sveitsiske statsborgere.

Fant du det du lette etter?