Fra 15. juli 2024 må alle som skal søke om beskyttelse dra til Nasjonalt ankomstsenter i Råde for å registrere søknaden sin.

Nasjonalt ankomstsenter ligger i Råde kommune, omtrent 116 kilometer sør for Oslo flyplass på Gardermoen. Nærmeste grenseovergang er E6 i Svinesund. Nærmeste flyplass er Oslo lufthavn på Gardermoen.

Adresse: Mosseveien 58, 1640 Råde.

På Nasjonalt ankomstsenter tar du kontakt med politiet. De hjelper deg videre.

Vi kan ikke tilby deg et sted å bo før du har registrert deg på Nasjonalt ankomstsenter.

Du må selv sørge for reise til Nasjonalt ankomstsenter. Det betyr at du selv må betale og organisere reisen til Nasjonalt ankomstsenter. Enslige mindreårige eller andre særskilt sårbare personer vil kunne få hjelp til å reise til Nasjonalt ankomstsenter. Det kan også gjøres unntak dersom det er fare for personens liv og helse.

Det er frivillig å bo på Nasjonalt ankomstsenter og mottak. Du må selv betale for å bo privat.

Når du kommer til Nasjonalt ankomstsenter, blir du tatt imot av ansatte som gir deg informasjon om hva som skjer videre og som kan svare på spørsmål.

På ankomstsenteret sover du i en teltsal. Det er noen få rom som kan brukes av særlig sårbare personer. Vi kartlegger behovet til den enkelte for å avgjøre om en person skal få tilbud om et slikt rom. 

På ankomstsenteret får du:

• 3 måltider om dagen, barn får i tillegg frukt og yoghurt
• Tilpasset baby- og barnemat
• Sengetøy og hygieneartikler
• Tilgang til toalett og dusj
• Tilgang til vaskemaskin
• Døgnbemanning, det er ansatte til stede hele tiden
• Tilgang til helsehjelp om du trenger det
• Tilgang til en liten gymsal med mulighet for å trene eller spille bordtennis
• Egne områder for barn hvor de kan se på tegnefilm, tegne, perle og leke med leker som er der
• Frivillige fra Røde Kors kommer nesten hver dag og legger til rette for håndarbeid for barn og voksne, og norsk undervisning for de som ønsker det

Hvor lenge skal jeg være på Nasjonalt Ankomstsenter?

Du oppholder deg vanligvis i en ganske kort periode på ankomstsenteret. Du skal være på ankomstsenteret til du er ferdig med flere aktiviteter. Disse aktivitetene er en del av prosessen når du søker om beskyttelse.

Du skal blant annet:

• ha en samtale med politiet
• gi ditt fingeravtrykk og bilde
• levere pass og andre ID-dokumenter til politiet
• ta en tuberkuloseundersøkelse
• ha en samtale med Caritas, som informerer deg om rettighetene og pliktene dine

Politiet gir passet/dokumentene tilbake i de tilfellene der søknaden vurderes for kollektiv beskyttelse. Politiet beholder passet i de tilfellene hvor søknaden skal vurderes på individuelt grunnlag.

Du vil også få et asylsøkerbevis og d-nummer fra politiet. Når politiet (Politiets utlendingsenhet) på ankomstsenteret er ferdig med å registrere søknaden din, sender de søknaden din til UDI for behandling. Når UDI har fått søknaden fra politiet, får du en e-post som bekrefter dette.

Du trenger ikke være på ankomstsenteret hele tiden. Du blir ikke låst inne på ankomstsenteret. Du kan gå ut når du vil, men må være tilbake kl. 23.

Vi anbefaler at du bor på ankomstsenteret til du er ferdig med aktivitetene du skal gjennomføre. Hvis du reiser fra ankomstsenteret før hele prosessen er gjennomført, kan saksbehandlingsprosessen stoppe opp. Da kan det ta lengre tid før du får svar på søknaden.

Reise fra Nasjonalt ankomstsenter

Når du er ferdig med alle aktivitetene du skal gjennom når du skal registrere søknaden din, reiser du videre fra ankomstsenteret.

Myndighetene betaler reisen din fra Nasjonalt ankomstsenter til det mottaket du skal bo på. Vi dekker kun vanlig innsjekket bagasje. Hvis du har for mye bagasje (overvekt), må du dekke kostnaden dette medfører selv. 

Norske myndigheter må vite sikkert hvem du er for at du skal få kollektiv beskyttelse. Du kan dokumentere dette for eksempel med: 

• Passet ditt (biometrisk eller ikke biometrisk pass) 
• Nasjonalt ID-kort fra Ukraina 
• Andre dokumenter, som for eksempel fødselsattest eller utløpt pass 

Hvis du ikke har identitetsdokumenter, må politiet gjøre ekstra undersøkelser for å fastslå identiteten din.  

Hvis du har beskyttelse i Ukraina, må du i tillegg til å identifisere deg vise dokumentasjon som bekrefter at du har opphold for beskyttelse der.

Du må selv vurdere hvilken oppholdstillatelse som kan være aktuell for deg å søke på.

• Hvis du har familie her, kan det hende at du kan søke om familieinnvandring.
• Hvis du har jobb i Norge, kan arbeidstillatelse kanskje være aktuelt for deg.
• Dersom du er statsborger av et EU/EØS-land eller familiemedlem til en EU/EØS-borger kan du ha rett på opphold etter EU/EØS-regelverket.

Du må selv sette deg inn i kravene for andre oppholdstillatelser og vurdere hva du ønsker å søke på.

Se oversikten over alle oppholdstillatelser du kan søke om her.

For å få lov til å søke om andre tillatelser enn beskyttelse fra Norge må du oppfylle noen krav. Hovedregelen er at du må være faglært, eller ha bodd i Norge på en gyldig tillatelse de siste 9 månedene.

Det finnes egne regler for hvem som kan søke familieinnvandring fra Norge. Du kan finne ut om du kan søke fra Norge ved å velge det som beskriver din situasjon i veileder på udi.no.

Du kan alltid søke om opphold etter EU/EØS-regelverket fra Norge.

Hvis du søker om beskyttelse og får kollektiv beskyttelse, kan du fortsatt søke om andre type oppholdstillatelser hvis du ønsker det etter at du har fått innvilget kollektiv beskyttelse.

Her finner du en oversikt over forskjellige etater og yrkesprofesjonelle du vil møte i Norge når du søker beskyttelse.

Politiet
Når du skal søke om beskyttelse, må du ta kontakt med politiet. Det er politiet som registrerer deg som asylsøker. Det er ikke politiet som bestemmer om du får bli i Norge eller ikke.

Utlendingsdirektoratet (UDI)
UDI snakker med deg for å finne ut mer om hvorfor du har søkt om beskyttelse i Norge. Det er UDI som bestemmer om du skal få være i Norge eller om du må reise hjem igjen. UDI har også ansvar for å gi deg et tilbud om et sted å bo mens du venter på svar på søknaden din.

Utlendingsnemnda (UNE)
Hvis UDI bestemmer at du ikke kan være i Norge, kan du klage til UNE. UNE ser på saken din på nytt og bestemmer om du må reise hjem igjen eller om du kan være i Norge.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
Når du har fått oppholdstillatelse i Norge, vil IMDi hjelpe deg å finne et fast sted å bo i en kommune.

Kommunen 
Kommunen har ansvar for å gi deg blant annet helsehjelp, skole, barnehage og norskopplæring.

Caritas
Caritas er en uavhengig organisasjon som ikke er en del av norske myndigheter. De gir deg informasjon om asylprosessen, rettighetene og pliktene dine som asylsøker, og hva det er viktig at du forteller om under asylintervjuet.

Tolken
Når du søker asyl, har du rett på en tolk. Tolken er en person som snakker både språket ditt og norsk, og kan hjelpe deg når du skal snakke med noen som ikke kan språket ditt. Hvis ikke du forstår hva tolken sier, så må du si fra. Tolken har taushetsplikt og er ikke en del av norske myndigheter.

Advokaten
Hvis du ikke får bli, hjelper advokaten deg med å forstå hva UDI har bestemt, og hjelper deg å vurdere om du skal klage. 

Ditt siste faste bosted i Ukraina kan ikke være i et område som norske myndigheter regner som trygt.

I tillegg er det et krav at du

• er ukrainsk statsborger og var bosatt i Ukraina før 24. februar 2022. Det inkluderer også ukrainske statsborgere som var på ferie eller besøk utenfor Ukraina, eller som hadde flyktet på grunn av frykt for krig. Hvis du var utenfor Ukraina 24. februar 2022, kan du ikke ha vært i utlandet mer enn 90 dager.
• har fått innvilget beskyttelse i Ukraina før 24. februar 2022, og ditt siste faste bosted var i et område som norske myndigheter regner som utrygt.
• er ukrainsk statsborger og allerede hadde lovlig opphold i Norge før 24. februar 2022. Dette gjelder også deg som hadde fått innvilget oppholdstillatelse i Norge før 24. februar 2022, men reiste inn i landet senere. Det tidligere grunnlaget ditt for å være i Norge må ha bortfalt, eller bortfalle mindre enn to måneder etter at du søker om beskyttelse, og ditt siste faste bosted i Ukraina var i et område som norske myndigheter regner som utrygt.
• er ukrainsk statsborger og har lovlig opphold i Norge, men grunnlaget for oppholdstillatelsen din har falt bort (for eksempel arbeidstillatelse, og du har mistet jobben). Det tidligere grunnlaget ditt for å være i Norge må ha bortfalt, eller bortfalle mindre enn to måneder etter at du søker om beskyttelse, og ditt siste faste bosted i Ukraina var i et område som norske myndigheter regner som utrygt.

Hvis du er nært familiemedlem med en person som har fått kollektiv beskyttelse, kan du få kollektiv beskyttelse. Da har det ingenting å si hvor du har bodd eller hvilket statsborgerskap du har. Du og familiemedlemmet ditt kan søke samtidig.

Med nære familiemedlemmer mener vi ektefelle, samboer og barn under 18 år, eller andre familiemedlemmer som før 24. februar 2022 var del av husstanden til personen som har fått kollektiv beskyttelse.

• Ektefelle og samboer gjelder kun hvis ekteskapet eller samboerskapet ble inngått før 24. februar 2022.
• Kravet om å være del av samme husstand regnes som oppfylt, selv om du oppholdt deg på et annet sted enn i husstanden før 24. februar 2022 (for eksempel på familiebesøk eller ferie), med mindre du kan anses for å ha flyttet ut av husstanden (for eksempel for studieopphold).

• UDI 2022-004 Midlertidig kollektiv beskyttelse til personer fordrevet fra Ukraina (eksternt nettsted, åpnes i nytt vindu)

For barn født i Norge gjelder egne regler, se Oppholdstillatelse for barn født i Norge (eksternt nettsted), og velg kategorien som passer.

Hvis du har tilknytning til Ukraina, men ikke er omfattet av noen av punktene over, kan du ikke få kollektiv beskyttelse i Norge.

*Selv om vilkårene ovenfor er oppfylt kan du ikke få kollektiv beskyttelse hvis du har:

• permanent oppholdstillatelse i Norge, eller
• midlertidig oppholdstillatelse i Norge som gir grunnlag for permanent opphold, eller
• tilsvarende opphold etter EØS-regelverket, eller
• dobbelt statsborgerskap og UDI anser at du har statsborgerskap i et trygt land (eksternt nettsted)

Hvis du er blant de som ikke kan få kollektiv beskyttelse, vil vi gjøre en individuell vurdering av beskyttelsesbehovet ditt (eksternt nettsted).

Du kan ikke få kollektiv beskyttelse hvis du: 

• hadde siste faste bosted i et område som norske myndigheter regner som trygt, og ikke har nære familiemedlemmer som har fått kollektiv beskyttelse.
• var bosatt i et annet land enn Ukraina eller Norge frem til 24.februar 2022.
• oppholdt deg ulovlig i Norge eller hadde utreiseplikt 24. februar 2022.
• har dobbelt statsborgerskap med et land UDI anser som trygt (eksternt nettsted).
• har en annen oppholdstillatelse i Norge som du kan fortsette å ha videre. Se utfyllende liste over hvem som kan få kollektiv beskyttelse her.
• ikke er ukrainsk borger, men har hatt oppholdstillatelse i Ukraina. Vær oppmerksom på at du kan ha rett på kollektiv beskyttelse i Norge hvis du hadde beskyttelse i Ukraina. Dette må du kunne dokumentere. 

Hvis du er blant de som ikke kan få kollektiv beskyttelse, vil vi gjøre en individuell vurdering av beskyttelsesbehovet ditt (eksternt nettsted).

Områdene som norske myndigheter regner som trygge er:

• Lviv
• Volyn
• Zakarpattija
• Ivano-Frankivsk
• Ternopil
• Rivne

UDI følger nøye med på situasjonen i Ukraina, og vurderingen av hvilke områder som regnes som trygge, kan endre seg.

Områdene som regnes som trygge, er primært områder der ukrainske myndigheter har stor grad av kontroll, og hvor Russland eller opprørsgrupper har ingen eller liten grad av kontroll og innflytelse.

For å vite om du har krav på kollektiv beskyttelse, må vi vite hvilke steder du har bodd. Vi vil se på de dokumentene du legger frem, som innenrikspass, nasjonalt ID-kort, utenrikspass, fødselsattest, vigselsattest, skilsmisseattest eller eventuelt andre dokumenter for å fastslå hva som har vært ditt siste faste bosted.

Hvis du ikke kan dokumentere at du hadde siste faste bosted utenfor de trygge områdene, vil vi behandle søknaden din individuelt.

Vi vil gjøre en vurdering i hver enkelt sak. I utgangspunktet vil ditt siste faste bosted være det siste stedet der du bodde i minst seks måneder.

Hvis du bare har reist gjennom et område, vil vi ikke vurdere det som et fast bosted.

Vi kan ikke si på forhånd hva vi vil vurdere som ditt siste faste bosted. Du kan derfor ikke ringe oss for å få svar på dette.

Hvis du venter på svar på en søknad om individuell beskyttelse, vil du få kollektiv beskyttelse dersom du fyller kravene til det. Ventetiden vil da være den samme som for andre som får kollektiv beskyttelse.

Hvis du har fått avslag på søknaden din om individuell beskyttelse og har klaget, vil du få kollektiv beskyttelse dersom du fyller kravene for det.

Hvis du har fått endelig avslag, men ikke reist fra Norge ennå, kan du be om å få omgjort avslaget.

Nei. Kravet om at siste faste bosted i Ukraina ikke kan ha vært i et trygt område, gjelder kun for deg som søker om beskyttelse i Norge fra og med 28. september 2024. Hvis du søkte om kollektiv beskyttelse før denne datoen, vil det ikke ha betydning hvor i Ukraina du har bodd, heller ikke betydning når tillatelsen din skal forlenges. Kravet påvirker heller ikke muligheten til å få forlengelse.

Kravet om at siste faste bosted i Ukraina ikke kan ha vært i et trygt område, gjelder kun for deg som søker om beskyttelse i Norge fra og med 28. september 2024. Hvis du har søkt om beskyttelse før denne datoen og søknaden ikke er avgjort, blir søknaden din behandlet etter regelverket som gjaldt på tidspunktet da du søkte.

Ukrainere som også har statsborgerskap i et trygt land får ikke lenger midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge. Hvis du er statsborger av et land på listen under, mener UDI at situasjonen i det landet generelt sett er trygg, og at myndighetene der kan gi god nok beskyttelse til deg.

• Liste over land i 48-timersprosedyren (eksternt nettsted) (kun tilgjengelig på norsk)

Dette er en liste over land som UDI mener er trygge, og hvor søknaden om beskyttelse vil bli behandlet og avslått innen 48 timer.

Jeg har allerede fått kollektiv beskyttelse. Får jeg beholde tillatelsen min?

Hvis du allerede har fått kollektiv beskyttelse i Norge, får du beholde tillatelsen til den løper ut. Fra 1. mars 2024 vil du likevel ikke få forlenget oppholdstillatelsen din hvis du, i tillegg til å være statsborger av Ukraina, også er statsborger av et annet, trygt land.

Unntaket fra denne regelen er hvis du er familiemedlem med noen som har kollektiv beskyttelse, som ikke har statsborgerskap i et trygt land.

Med familiemedlem mener vi:

• ektefelle eller samboer
• barn under 18 år
• andre nære familiemedlemmer, for eksempel barn over 18 år, besteforeldre eller søsken

Jeg har dobbelt statsborgerskap fra Ukraina og Russland. Kan jeg søke om midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge?

Ja, du kan søke om midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge. Russland er ikke på listen over land hvor UDI mener situasjonen i landet generelt sett er trygg. Det er et krav for å få kollektiv beskyttelse her i Norge at du var bosatt i Ukraina 24. februar 2022, da krigen brøt ut.

Les mer om hvem som kan få kollektiv beskyttelse.

Jeg har dobbelt statsborgerskap fra et land på listen og har søkt om kollektiv beskyttelse i Norge. Hva skjer med søknaden min?

Søknaden din vil bli behandlet og avslått innen 48 timer.

I løpet av disse 48 timene blir du registrert av politiet, får informasjon fra Caritas og UDI vil kanskje ta et kort intervju med deg. Du vil få hjelp av en advokat, som kan hjelpe deg med å levere en klage.

I helt spesielle tilfeller kan det skje at vi ikke behandler søknaden din innen 48 timer. Da vil søknaden din bli behandlet som en vanlig asylsøknad i stedet.

Det er regelverket slik det er når UDI behandler søknaden din, som vil gjelde for deg. Hvis området som har vært ditt siste faste bosted, endres til å regnes som trygt før du får svar i saken din, vil vi vurdere at du kommer fra et område som regnes som trygt.

Vi vil da vurdere søknaden din etter regelverket for individuell beskyttelse.

Ja, i noen tilfeller kan du det.

Dette gjelder deg som

• er nært familiemedlem av personer som har fått kollektiv beskyttelse uavhengig av nasjonalitet. Med nære familiemedlemmer menes ektefelle, samboer og barn under 18 år. Ektefelle og samboer gjelder kun hvis ekteskapet eller samboerskapet ble inngått før 24. februar 2022. Du og familiemedlemmet ditt kan søke samtidig.
• er et annet familiemedlem som før 24. februar 2022 var en del av husstanden til personen som har fått kollektiv beskyttelse. Eksempler på andre familiemedlemmer kan være barn over 18 år, besteforeldre eller søsken. Du og familiemedlemmet ditt kan søke samtidig. Kravet om å være del av samme husstand anses som oppfylt, selv om du oppholdt deg på et annet sted enn i husstanden før 24. februar 2022 (for eksempel på familiebesøk eller ferie), med mindre du kan anses for å ha flyttet ut av husstanden (for eksempel studieopphold).

Selv om du oppfyller disse kravene kan du likevel ikke få kollektiv beskyttelse dersom du har

• permanent oppholdstillatelse i Norge eller
• midlertidig oppholdstillatelse i Norge som gir grunnlag for permanent opphold eller
• tilsvarende opphold etter EØS-regelverket

Midlertidig kollektiv beskyttelse

Kollektiv beskyttelse betyr at UDI ikke skal vurdere behovet for beskyttelse individuelt, men gir ukrainere som flykter fra krigen i Ukraina og deres familiemedlemmer beskyttelse som en gruppe. Dette sikrer at ukrainere raskere får hjelpen de trenger.

Tillatelsen er tidsbegrenset og gis i første omgang i inntil ett år, men kan forlenges årlig i opptil tre år. Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse i disse tre årene. Etter tre år er det mulig å få en ny midlertidig tillatelse som gir grunnlag for permanent oppholdstillatelse. UDI må gjøre en individuell vurdering av hvem som kan få dette.

Ukrainere som får kollektiv beskyttelse, får ikke flyktningstatus og reisebevis for flyktninger. Les mer om dine rettigheter og plikter når du har fått kollektiv beskyttelse.

Beskyttelse (asyl) på individuelt grunnlag

Når personer som er drevet på flukt fra Ukraina søker beskyttelse i Norge, vurderer vi først om de kan få kollektiv beskyttelse. De aller fleste får kollektiv beskyttelse.

Hvis du ikke får kollektiv beskyttelse, får du beskjed om at søknaden vil bli vurdert individuelt. Det betyr at UDI skal vurdere søknaden din etter de ordinære kravene, som gjelder for alle nasjonaliteter som søker om beskyttelse i Norge.

Det betyr at:
1) Du kan bli henvist til et annet land i henhold til Dublinreglene, eller norsk lov, hvis du har reist til Norge fra et trygt land.

2) Du kan ha rett til beskyttelse, hvis du på individuelt grunnlag

• har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning, eller
• står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff hvis du må reise tilbake til hjemlandet.

Hvis vi innvilger søknaden, vil tillatelsen vanligvis gi grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

Det er også vanlig å få flyktningstatus og reisebevis for flyktninger ved beskyttelse på individuelt grunnlag. 

Nei, du kan ikke velge om du vil søke kollektiv eller individuell beskyttelse. Når du leverer din søknad om beskyttelse vurderer politiet og UDI om du faller inn i gruppen som skal ha kollektiv beskyttelse, eller om saken din må vurderes individuelt.

Du kan komme tilbake til Norge dersom du ønsker det.

Har du hatt kollektiv beskyttelse som er utløpt, må du møte opp på Nasjonalt Ankomstsenter for å søke beskyttelse på nytt.

Hvis du har fått avslag på forlengelse av kollektiv beskyttelse eller har utløpt tillatelse, kan det få konsekvenser for oppholdet ditt i Norge.

Har du fortsatt gyldig tillatelse skal du som hovedregel ikke møte på Nasjonalt Ankomstsenter. Her finner du mer informasjon om hva du skal gjøre når du kommer til Norge.

Du som bor privat inviteres til å delta på digitalt informasjonsmøte med Caritas Norge. Caritas er en uavhengig organisasjon som ikke er en del av norske myndigheter. De gir deg informasjon om asylprosessen og rettighetene og pliktene dine som asylsøker.

På møtet vil du få informasjon om:

• Kollektiv beskyttelse i Norge
• Hvem du møter når du søker om beskyttelse
• Livet på asylmottak og informasjon til deg som bor privat
• Dine rettigheter og plikter som asylsøker
• Introduksjonsprogrammet og hva du skal gjøre hvis du får innvilget kollektiv beskyttelse

Informasjonen er tilpasset deg som har søkt om kollektiv beskyttelse. Du får mulighet til å stille spørsmål under møtet.

Møtene er digitale og gjennomføres som et webinar av en ukrainsk/russisktalende rådgiver.

Meld deg møte på et møte ved å registrere deg her (eksternt nettsted).

Du blir kontaktet av en rådgiver og får tilsendt en lenke til møtet.