Hvis du får kollektiv beskyttelse, får du et vedtak i posten med informasjon om oppholdstillatelsen din. Du får også et brev med en QR-kode som lenker til en film. Du blir bedt om å se filmen, som er på språket ditt. Den forklarer rettighetene og pliktene dine. Det er viktig at du ser filmen. For å se filmen må du enten bruke telefonen din til å skanne en QR-koden eller gå inn på lenken som står i brevet du får.  

Her kan du lese om rettighetene og pliktene dine. 

Når du er innvilget oppholdstillatelse, mottar du en e-post.  

Når du har fått innvilget tillatelse, vil du også få et oppholdskort som bevis på at du har oppholdstillatelse i Norge. Noen må møte hos politiet for å ta bilde og fingeravtrykk til oppholdskortet. Noen tok bilde og fingeravtrykk til oppholdskortet da de søkte beskyttelse og trenger derfor ikke å møte hos politiet en gang til. Du får beskjed om du må møte hos politiet. Oppholdskortet blir sendt i posten. Det er viktig at navnet ditt er synlig på postkassen for at du skal motta brevene vi sender til deg. Hvis du flytter før du får oppholdskortet må du informere politiet om hva som er din nye adresse.  

Etter at du har vært hos politiet, får du et brev om at du har blitt tildelt fødselsnummer.

Norske myndigheter (IMDi) kan hjelpe deg med å bli bosatt med offentlig hjelp. Å bli bosatt med offentlig hjelp, betyr at du får hjelp til å finne et sted å bo i en kommune. Du kan ikke velge hvilken kommune du skal bo i. Du får kun ett tilbud om kommune, det kan være hvor som helst i Norge. Det er frivillig å bli bosatt i en kommune. Hvis du velger å ikke ta imot tilbudet fra IMDi, om bosetting i en kommune, får det konsekvenser for dine rettigheter. 

Konsekvenser av å ikke bli bosatt med offentlig hjelp: 

Du mister 

• rett til plass på akuttinnkvartering (asylmottak)
• rett til å delta i introduksjonsprogrammet
• rett til å motta introduksjonsstønad (lønn)
• mulighet til økonomisk støtte fra kommunen
• rett til dekning av reiseutgifter ved flytting til kommune

Hvis du velger å ikke ta imot tilbudet om kommune, må du selv skaffe bolig og klare deg selv økonomisk. Du har fortsatt rett til gratis norskopplæring med samfunnskunnskap. Barn under 16 år har rett og plikt til å gå på skole. Ungdom mellom 16 og 18 år har rett til videregående opplæring. Rett til plass i akuttinnkvartering eller asylmottak gjelder frem til avtalt dato for bosetting i kommune. Hvis du ikke flytter på avtalt dato, vil politiet tvangsflytte deg.

Hvis du ikke bor i asylmottak kan du bli bosatt i en kommune gjennom det som heter avtalt selvbosetting. Det gjøres på to måter, du kan enten få hjelp til å bli bosatt i en kommune, eller du kan selv kontakte kommunen der du vil bo. 

Ønsker du hjelp til bosetting?  

Hvis du ønsker hjelp til bosetting i en kommune, må du søke om bosetting med offentlig hjelp så snart som mulig på nettsidene til IMDi (eksternt nettsted).

IMDi vil da finne en kommune til deg hvor du kan bosettes. Du vil kun få ett tilbud om bosetting. Du kan ikke klage på vedtaket fra IMDi om hvor du skal bosettes, men du kan velge å takke nei til tilbudet og bosette deg et annet sted på egenhånd. Vær oppmerksom på at du ved å takke nei til tilbudet fra IMDi vil miste retten til introduksjonsprogram og introduksjonsstønad og må klare deg på egenhånd økonomisk

Ønsker du å selv kontakte kommunen du vil bo i?

Hvis du ikke ønsker at IMDi skal finne en kommune til deg kan du selv ta kontakt med kommunen der du vil bo, for å spørre om kommunen ønsker å inngå avtale om selvbosetting. Hvis kommunen sier ja, må kommunen avtale dette med IMDi. Dersom du vil søke om selvbosetting må du selv finne en bolig. Kommunen må godkjenne boligen og husleiekontrakt før signering. Det er viktig at du ikke signerer husleiekontrakten før kommunen har godkjent boligen.

Hvis kommunen og IMDi gjør en avtale om selvbosetting, har du samme rettigheter og plikter som når du blir bosatt med offentlig hjelp.

Du har rett til å delta i introduksjonsprogram og motta introduksjonsstønad om du blir bosatt på denne måten.

Vær oppmerksom på at du ikke kan ha fått et tilbud fra IMDi om en kommune dersom du skal benytte denne ordningen, og at det kan være kommuner som ikke ønsker å inngå avtale om selvbosetting.

Du kan lese mer om avtalt selvbosetting på IMDi sine nettsider (eksternt nettsted).

Når du blir bosatt med offentlig hjelp får du både rettigheter og plikter. Hvis du er mellom 18 og 55 år, kan du delta i et introduksjonsprogram. Introduksjonsprogrammet er et opplæringsprogram som skal forberede deg på, og gi deg kunnskap om, arbeidslivet i Norge og språkopplæring i det norske språket. Programmet skal tilsvare en normal arbeidsuke. Du får utbetalt «lønn» i form av introduksjonsstønad. Du må betale skatt av lønnen du får, på lik linje med andre som jobber.

Her finner du mer informasjon om introduksjonsprogram og språkopplæring for de med midlertidig kollektiv beskyttelse (eksternt nettsted).

Når et barn av utenlandske foreldre blir født i Norge, må foreldrene søke om oppholdstillatelse. Dette skal gjøres så snart som mulig etter fødselen.

Hvilken oppholdstillatelse du kan søke for barnet ditt, er avhengig av hvilken oppholdstillatelse du og den andre forelderen har i Norge. 

Velg det alternativet som passer for dere som foreldre:

Hvis begge foreldre har fått kollektiv beskyttelse: 

Her får du informasjon om de mulighetene dere har for barnet deres:

Beskyttelse (asyl) 

Dere kan søke om beskyttelse (asyl) for barnet.  

Hvis barnet kan få kollektiv beskyttelse vil vi også gi kollektiv beskyttelse til barnet. Les mer om å søke beskyttelse her.   

Hvis dere bor i asylmottak, må dere gi bekreftelsen på fødselen som dere fikk på sykehuset til de som jobber på mottaket. Asylmottaket vil sende den til regionkontoret til UDI, og UDI vil da registrere en søknad for barnet.  

Hvis dere ikke bor i asylmottak, skal dere møte opp hos politiet der dere bor og levere bekreftelsen på fødselen som dere fikk på sykehuset. Politiet vil da registrere en søknad for barnet. 

Familieinnvandring 

Dere kan søke om oppholdstillatelse for familieinnvandring for barnet deres. 

Hvis barnet får oppholdstillatelse for familieinnvandring, må foreldrene vanligvis skaffe pass til barnet fra sitt hjemland for å kunne reise utenfor Norge. Hvis barnet har et slikt pass, kan det besøke foreldrenes hjemland. 

Hvis det er farlig for foreldrene å kontakte myndighetene eller ambassaden til hjemlandet sitt for å skaffe pass, kan dere søke om et norsk utlendingspass (blått) til barnet isteden.  

Når tillatelsen til mor og far ikke gir grunnlag for permanent oppholdstillatelse vil heller ikke tillatelsen til barnet gi dette.

Hvis én forelder har fått beskyttelse (asyl) og den andre forelderen har fått kollektiv beskyttelse:

Her får du informasjon om de mulighetene dere har for barnet deres: 

Beskyttelse for familiemedlemmer av flyktninger (avledet flyktningstatus) 

Dere kan søke om beskyttelse for familiemedlemmer av flyktninger (avledet flyktningstatus) for barnet. 

Hvis barnet får avledet flyktningstatus, vil han eller hun få reisebevis for flyktninger (grønt). Barnet kan da ikke besøke foreldrenes hjemland.  

Hvis foreldrene senere skulle miste sin flyktningstatus, vil også barnet miste sin flyktningstatus. 

Beskyttelse (asyl) 

Dere kan søke om beskyttelse (asyl) for barnet.  

Hvis barnet kan få kollektiv beskyttelse vil vi også gi kollektiv beskyttelse til barnet. Les mer om å søke beskyttelse her.  

For å søke må dere møte opp hos politiet der dere bor og levere bekreftelsen på fødselen som dere har fått på sykehuset. Politiet vil da registrere en søknad for barnet. 

Familieinnvandring 

Dere kan søke om oppholdstillatelse for familieinnvandring for barnet deres. 

Hvis barnet får oppholdstillatelse for familieinnvandring, må foreldrene vanligvis skaffe pass til barnet fra sitt hjemland for å kunne reise utenfor Norge. Hvis barnet har et slikt pass, kan det besøke foreldrenes hjemland. 

Hvis det er farlig for foreldrene å kontakte myndighetene eller ambassaden til hjemlandet sitt for å skaffe pass, kan dere søke om et norsk utlendingspass (blått) til barnet isteden. 

En av foreldrene har beskyttelse (asyl), og en av foreldrene er EU/EØS borger: 

Her får du informasjon om de mulighetene dere har for barnet deres: 

Beskyttelse (asyl) 

Dere kan søke om beskyttelse (asyl) for barnet.  

Hvis barnet kan få kollektiv beskyttelse vil vi også gi kollektiv beskyttelse til barnet. Les mer om å søke beskyttelse her. 

For å søke må dere møte opp hos politiet der dere bor og levere bekreftelsen på fødselen som dere har fått på sykehuset. Politiet vil da registrere en søknad for barnet. 

Registreringsordningen for EU/EØS-borgere og søknader om oppholdskort for familiemedlem av en EU/EØS-borger 

Siden en eller begge foreldrene er statsborger av et EU/EØS-land trenger du/dere ikke å søke om oppholdstillatelse for barnet, men du/dere må registrere barnet hos politiet eller søke oppholdskort for barnet. Dette gjelder selv om barnet er født i Norge og har fått norsk fødselsnummer. 

• Hvis barnet er statsborger av et EU/EØS-land, kan dere registrere barnet gjennom registreringsordningen for EU/EØS-borgere. NB! Barnet må ha fått sitt eget pass eller nasjonalt ID-kort før dere møter opp til timen hos politiet. 
• Hvis barnet er statsborger av et land utenfor EU/EØS, kan dere søke om at barnet får oppholdskort som familiemedlem av en EU/EØS-borger. NB! Barnet må ha fått sitt eget pass før dere møter opp til timen hos politiet. 

Det er ikke noen ettårsfrist for å registrere barn/søke oppholdskort for barn etter EØS-regelverket. UDI anbefaler at dere registrerer barnet/søker oppholdskort så snart barnet har fått pass.

Familieinnvandring 

Dere kan søke om oppholdstillatelse for familieinnvandring for barnet deres. 

Hvis barnet får oppholdstillatelse for familieinnvandring, må foreldrene vanligvis skaffe pass til barnet fra sitt hjemland for å kunne reise utenfor Norge. Hvis barnet har et slikt pass, kan det besøke foreldrenes hjemland. 

Hvis det er farlig for foreldrene å kontakte myndighetene eller ambassaden til hjemlandet sitt for å skaffe pass, kan dere søke om et norsk utlendingspass (blått) til barnet isteden. 

En av foreldrene har kollektiv beskyttelse, og den andre forelderen har permanent opphold (som har flyktningstatus i bunn):

Her får du informasjon om de mulighetene dere har for barnet deres: 

Beskyttelse for familiemedlemmer av flyktninger (avledet flyktningstatus) 

Dere kan søke om beskyttelse for familiemedlemmer av flyktninger (avledet flyktningstatus) for barnet. 

Hvis barnet får avledet flyktningstatus, vil han eller hun få reisebevis for flyktninger (grønt). Barnet kan da ikke besøke foreldrenes hjemland.  

Hvis foreldrene senere skulle miste sin flyktningstatus, vil også barnet miste sin flyktningstatus. 

Beskyttelse (asyl) 

Dere kan søke om beskyttelse (asyl) for barnet.  

Hvis barnet kan få kollektiv beskyttelse vil vi også gi kollektiv beskyttelse til barnet. Les mer om å søke beskyttelse her. 

For å søke må dere møte opp hos politiet der dere bor og levere bekreftelsen på fødselen som dere har fått på sykehuset. Politiet vil da registrere en søknad for barnet.  

Familieinnvandring 

Dere kan søke om oppholdstillatelse for familieinnvandring for barnet deres. 

Hvis barnet får oppholdstillatelse for familieinnvandring, må foreldrene vanligvis skaffe pass til barnet fra sitt hjemland for å kunne reise utenfor Norge. Hvis barnet har et slikt pass, kan det besøke foreldrenes hjemland. 

Hvis det er farlig for foreldrene å kontakte myndighetene eller ambassaden til hjemlandet sitt for å skaffe pass, kan dere søke om et norsk utlendingspass (blått) til barnet isteden.  

Hvis foreldrene får permanent oppholdstillatelse 

Hvis begge foreldrene:

• får permanent oppholdstillatelse eller norsk statsborgerskap innen barnet fyller ett år, eller
• fyller kravene til permanent oppholdstillatelse eller norsk statsborgerskap og leverer sin søknad om permanent oppholdstillatelse eller norsk statsborgerskap hos politiet før barnet fyller ett år,

kan dere da også søke om permanent oppholdstillatelse for barnet. Dere må levere søknaden til barnet før barnet fyller ett år.

En av foreldrene har kollektiv beskyttelse, og den andre forelderen har permanent opphold (som ikke har flyktningstatus i bunn):

Her får du informasjon om de mulighetene dere har for barnet deres:

Beskyttelse (asyl) 

Dere kan søke om beskyttelse (asyl) for barnet.  

Hvis barnet kan få kollektiv beskyttelse vil vi også gi kollektiv beskyttelse til barnet. Les mer om å søke beskyttelse her. 

For å søke må dere møte opp hos politiet der dere bor og levere bekreftelsen på fødselen som dere har fått på sykehuset. Politiet vil da registrere en søknad for barnet.  

Familieinnvandring 

Dere kan søke om oppholdstillatelse for familieinnvandring for barnet deres. 

Hvis barnet får oppholdstillatelse for familieinnvandring, må foreldrene vanligvis skaffe pass til barnet fra sitt hjemland for å kunne reise utenfor Norge. Hvis barnet har et slikt pass, kan det besøke foreldrenes hjemland. 

Hvis det er farlig for foreldrene å kontakte myndighetene eller ambassaden til hjemlandet sitt for å skaffe pass, kan dere søke om et norsk utlendingspass (blått) til barnet isteden.  

Hvis foreldrene får permanent oppholdstillatelse 

Hvis begge foreldrene:

• får permanent oppholdstillatelse eller norsk statsborgerskap innen barnet fyller ett år, eller 
• fyller kravene til permanent oppholdstillatelse eller norsk statsborgerskap og leverer sin søknad om permanent oppholdstillatelse eller norsk statsborgerskap hos politiet før barnet fyller ett år,

kan dere da også søke om permanent oppholdstillatelse for barnet. Dere må levere søknaden til barnet før barnet fyller ett år.   

Hvis mor har fått kollektiv beskyttelse og far er ukjent eller ikke oppholder seg i Norge:

Her får du informasjon om de mulighetene dere har for barnet deres:

Beskyttelse (asyl) 

Dere kan søke om beskyttelse (asyl) for barnet.  

Hvis barnet kan få kollektiv beskyttelse vil vi også gi kollektiv beskyttelse til barnet. Les mer om å søke beskyttelse her.   

Hvis dere bor i asylmottak, må dere gi bekreftelsen på fødselen som dere fikk på sykehuset til de som jobber på mottaket. Asylmottaket vil sende den til regionkontoret til UDI, og UDI vil da registrere en søknad for barnet.  

Hvis dere ikke bor i asylmottak, skal dere møte opp hos politiet der dere bor og levere bekreftelsen på fødselen som dere fikk på sykehuset. Politiet vil da registrere en søknad for barnet. 

Familieinnvandring 

Dere kan søke om oppholdstillatelse for familieinnvandring for barnet deres. 

Hvis barnet får oppholdstillatelse for familieinnvandring, må foreldrene vanligvis skaffe pass til barnet fra sitt hjemland for å kunne reise utenfor Norge. Hvis barnet har et slikt pass, kan det besøke foreldrenes hjemland. 

Hvis det er farlig for foreldrene å kontakte myndighetene eller ambassaden til hjemlandet sitt for å skaffe pass, kan dere søke om et norsk utlendingspass (blått) til barnet isteden.  

Når tillatelsen til mor ikke gir grunnlag for permanent oppholdstillatelse, vil heller ikke tillatelsen til barnet gi dette.

Tillatelsen din vil automatisk bli forlenget

Du som har fått kollektiv beskyttelse knyttet til situasjonen i Ukraina, vil automatisk få forlenget oppholdstillatelsen din når den løper ut. Du trenger ikke å gjøre noe selv for å forlenge den.

Vi vil behandle de fleste sakene tre uker før oppholdstillatelsen utløper. Etter at saken din er behandlet, mottar du et brev i posten med mer informasjon. Hvis du har Digital postkasse (Digipost), vil du motta brevet elektronisk. Hvis du ikke har Digipost, vil du få brevet i postkassen din. Det tar da opptil to uker før du mottar brevet.

Den nye tillatelsen vil være gyldig i ett år fra utløpet av den forrige.

Det finnes likevel noen unntak:

• Hvis du har fått en annen oppholdstillatelse i Norge
• Hvis vi mener at du har flyttet fra Norge
• Hvis vi får informasjon om at du egentlig ikke hadde rett på å få kollektiv beskyttelse
• Hvis du har vært utenfor Norge mer enn 6 måneder i løpet av ditt første år med kollektiv beskyttelse

Hvis du er i en av disse kategoriene, vil du få informasjon om at vi ikke forlenger tillatelsen din for kollektiv beskyttelse.

Du får nytt oppholdskort

Du som får forlenget kollektiv beskyttelse, vil få et nytt oppholdskort i postkassen din. Unntaket er hvis du er et barn som fylte seks år etter at du fikk tillatelsen din. Da må du møte opp hos politiet for å gi fingeravtrykket ditt. Du vil få et eget brev fra oss om dette.

Hvis du har registrert epostadressen din hos UDI, får du en epostmelding når vi forlenger oppholdstillatelsen din og når vi bestiller oppholdskortet. Det tar opptil 20 dager fra UDI eller politiet bestiller et oppholdskort, til du får det i postkassen din. Du må kontakte politiet der du bor hvis du ikke har fått oppholdskortet innen 20 dager fra UDI eller politiet bestilte kortet.

Sørg for at navnet står på postkassen din

Det er viktig at navnet står på postkassen din slik at oppholdskortet kommer fram. Hvis du har barn, må barnets navn også stå på postkassen.

Sørg for at vi har den riktige adressen din

Det er viktig at du holder postadressen din oppdatert i Folkeregisteret (eksternt nettsted) slik at vi sender oppholdskortet til riktig adresse. Hvis du registrerer deg for elektronisk identifikasjon (eID) (eksternt nettsted) vil du også kunne få annen informasjon fra oss digitalt.

Du skal ikke søke om fornyelse nå selv om du har fått en melding fra UDI

Noen personer som har fått kollektiv beskyttelse, har dessverre fått en melding der de blir bedt om å fornye tillatelsen sin. Det er feil, så se bort fra denne meldingen. Den vanlige regelen om å søke fornyelse innen tre måneder før tillatelsen løper ut gjelder ikke for deg som har fått kollektiv beskyttelse knyttet til situasjonen i Ukraina.

I mars 2022 begynte UDI å innvilge midlertidig kollektiv beskyttelse til søkere som har tilknytning til Ukraina. Denne tillatelsen har en varighet på ett år fra vedtaksdato. Selv om de første tillatelsene løper ut i mars, så skal du ikke gjøre noe for å fornye tillatelsen din.

Ja, så lenge du har pass eller et annet reisedokument for utenlandsreiser, kan du reise ut av Norge mens du har kollektiv beskyttelse. Vær oppmerksom på at du må oppholde deg i Norge i minst halvparten av tiden du har tillatelse.

Ja, du kan reise hjem til Ukraina, selv om du har fått kollektiv beskyttelse i Norge. Dette gjelder uavhengig av om det har blitt fred eller ikke. 

Her finner du mer informasjon om hva du trenger å vite hvis du skal være ute av Norge lenger enn halve tiden av oppholdstillatelsen din (6 måneder) eller flytte fra Norge.

Etter at du har fått kollektiv beskyttelse i Norge, kan du reise hjem til Ukraina. Dette gjelder uavhengig av om det har blitt fred eller ikke. Du må ha gyldig pass eller et annet reisedokument for utenlandsreiser for at du kan reise. Hvis du ikke kan reise visumfritt i Schengen, trenger du også oppholdskort hvis du skal reise gjennom land i Schengenområdet på vei til Ukraina.

Hvis du skal oppholde deg i utlandet i lenger enn seks måneder, må du melde flytting. Du melder flytting til Skatteetaten (eksternt nettsted).

Hvis du flytter fra Norge, eller reiser ut av Norge for lang tid, kan det ha noen konsekvenser for oppholdstillatelsen din.

Når du har fått kollektiv beskyttelse, er det et krav at du oppholder deg i Norge minst halvparten av tiden du har tillatelse. Det betyr at hvis du har fått en tillatelse som varer i ett år, må du oppholde deg i Norge i minst seks måneder. Hvis du oppholder deg utenfor Norge lenger, vil du miste oppholdstillatelsen din.

Hvis oppholdstillatelsen din utløper mens du er i utlandet, må du være klar over at det er et krav at du må være i Norge for å søke om fornyelse av tillatelsen din. Det betyr at hvis du ikke kan reise visumfritt til Norge, kan du få problemer med å fornye oppholdstillatelsen din.

Ukrainere med kollektiv beskyttelse i Norge som ønsker kan søke om tilbakevending.

Ukrainere med kollektiv beskyttelse i Norge som ønsker kan søke om tilbakevending.

Her finner du mer om hva du trenger å vite hvis du har fått innvilget kollektiv beskyttelse og ønsker å reise ut av Norge.

• søkt om tilbakevendingsstøtte
• sendt UDI informasjon om reiserute og transport hjem, kopi av billetter for hjemreise eller egenerklæring om bruk av privat bil
• meldt fra til Folkeregisteret om at du flytter
• informert UDI om ditt norske bankkontonummer
• mottatt et vedtak om at du vil få støtte til tilbakevending fra UDI