Hvis du får kollektiv beskyttelse, får du et vedtak i posten med informasjon om oppholdstillatelsen din. Du får også et brev med en QR-kode som lenker til en film. Du blir bedt om å se filmen, som er på språket ditt. Den forklarer rettighetene og pliktene dine. Det er viktig at du ser filmen. For å se filmen må du enten bruke telefonen din til å skanne en QR-koden eller gå inn på lenken som står i brevet du får.
Her kan du lese om rettighetene og pliktene dine.
Når du er innvilget oppholdstillatelse, mottar du en e-post.
Når du har fått innvilget tillatelse, vil du også få et oppholdskort som bevis på at du har oppholdstillatelse i Norge. Noen må møte hos politiet for å ta bilde og fingeravtrykk til oppholdskortet. Noen tok bilde og fingeravtrykk til oppholdskortet da de søkte beskyttelse og trenger derfor ikke å møte hos politiet en gang til. Du får beskjed om du må møte hos politiet. Oppholdskortet blir sendt i posten. Det er viktig at navnet ditt er synlig på postkassen for at du skal motta brevene vi sender til deg. Hvis du flytter før du får oppholdskortet må du informere politiet om hva som er din nye adresse.
Etter at du har vært hos politiet, får du et brev om at du har blitt tildelt fødselsnummer.
Norske myndigheter (IMDi) kan hjelpe deg med å bli bosatt med offentlig hjelp. Å bli bosatt med offentlig hjelp betyr at du får hjelp til å finne et sted å bo i en kommune. Du kan ikke velge hvilken kommune du skal bo i. Du får kun ett tilbud om kommune, det kan være hvor som helst i Norge. Det er frivillig å bli bosatt i en kommune. Hvis du velger å ikke ta imot tilbudet fra IMDi om bosetting i en kommune, eller takker nei til boligen kommunen tilbyr, får det konsekvenser for dine rettigheter.
Konsekvenser av å ikke bli bosatt med offentlig hjelp:
Du mister
Hvis du velger å ikke ta imot tilbudet om kommune, må du selv skaffe bolig og klare deg selv økonomisk. Du har fortsatt rett til gratis norskopplæring med samfunnskunnskap. Barn under 16 år har rett og plikt til å gå på skole. Ungdom mellom 16 og 18 år har rett til videregående opplæring. Rett til plass i akuttinnkvartering eller asylmottak gjelder frem til avtalt dato for bosetting i kommune. Hvis du ikke flytter på avtalt dato, vil politiet tvangsflytte deg.
Hvis du ikke bor i asylmottak kan du bli bosatt i en kommune gjennom det som heter avtalt selvbosetting. Det gjøres på to måter, du kan enten få hjelp til å bli bosatt i en kommune, eller du kan selv kontakte kommunen der du vil bo.
Ønsker du hjelp til bosetting?
Hvis du ønsker hjelp til bosetting i en kommune, må du søke om bosetting med offentlig hjelp så snart som mulig på nettsidene til IMDi (eksternt nettsted).
IMDi vil da finne en kommune til deg hvor du kan bosettes. Du vil kun få ett tilbud om bosetting. Du kan ikke klage på vedtaket fra IMDi om hvor du skal bosettes, men du kan velge å takke nei til tilbudet og bosette deg et annet sted på egenhånd. Vær oppmerksom på at du ved å takke nei til tilbudet fra IMDi vil miste retten til introduksjonsprogram og introduksjonsstønad og må klare deg på egenhånd økonomisk
Ønsker du å selv kontakte kommunen du vil bo i?
Hvis du ikke ønsker at IMDi skal finne en kommune til deg kan du selv ta kontakt med kommunen der du vil bo, for å spørre om kommunen ønsker å inngå avtale om selvbosetting. Hvis kommunen sier ja, må kommunen avtale dette med IMDi. Dersom du vil søke om selvbosetting må du selv finne en bolig. Kommunen må godkjenne boligen og husleiekontrakt før signering. Det er viktig at du ikke signerer husleiekontrakten før kommunen har godkjent boligen.
Hvis kommunen og IMDi gjør en avtale om selvbosetting, har du samme rettigheter og plikter som når du blir bosatt med offentlig hjelp.
Du har rett til å delta i introduksjonsprogram og motta introduksjonsstønad om du blir bosatt på denne måten.
Vær oppmerksom på at du ikke kan ha fått et tilbud fra IMDi om en kommune dersom du skal benytte denne ordningen, og at det kan være kommuner som ikke ønsker å inngå avtale om selvbosetting.
Du kan lese mer om avtalt selvbosetting på IMDi sine nettsider (eksternt nettsted).
Når du blir bosatt med offentlig hjelp får du både rettigheter og plikter. Hvis du er mellom 18 og 55 år, kan du delta i et introduksjonsprogram. Introduksjonsprogrammet er et opplæringsprogram som skal forberede deg på, og gi deg kunnskap om, arbeidslivet i Norge og språkopplæring i det norske språket. Programmet skal tilsvare en normal arbeidsuke. Du får utbetalt «lønn» i form av introduksjonsstønad. Du må betale skatt av lønnen du får, på lik linje med andre som jobber.
Her finner du mer informasjon om introduksjonsprogram og språkopplæring for de med midlertidig kollektiv beskyttelse (eksternt nettsted).
Du som har fått kollektiv beskyttelse knyttet til situasjonen i Ukraina, vil automatisk få forlenget oppholdstillatelsen din når den løper ut. Du trenger ikke å gjøre noe selv for å forlenge den.
Vi vil behandle de fleste sakene tre uker før oppholdstillatelsen utløper. Etter at saken din er behandlet, mottar du et brev i posten med mer informasjon. Hvis du har Digital postkasse (Digipost), vil du motta brevet elektronisk. Hvis du ikke har Digipost, vil du få brevet i postkassen din. Det tar da opptil to uker før du mottar brevet.
Du vil fortsatt ha de samme rettighetene som tidligere til å jobbe, studere og så videre mens du venter på beskjeden om forlengelse fra UDI. Du har disse rettighetene helt til du har fått svar fra UDI, selv om oppholdstillatelsen din går ut i mellomtiden.
Den nye tillatelsen vil være gyldig i ett år fra utløpet av den forrige.
Det finnes likevel noen unntak:
Hvis du er i en av disse kategoriene, vil du få informasjon om at vi ikke forlenger tillatelsen din for kollektiv beskyttelse.
Du får nytt oppholdskort
Du som får forlenget kollektiv beskyttelse, vil få et nytt oppholdskort i postkassen din. Unntaket er hvis du er et barn som fylte seks år etter at du fikk tillatelsen din. Da må du møte opp hos politiet for å gi fingeravtrykket ditt. Du vil få et eget brev fra oss om dette.
Hvis du har registrert epostadressen din hos UDI, får du en epostmelding når vi forlenger oppholdstillatelsen din og når vi bestiller oppholdskortet. Det tar opptil 40 dager fra UDI eller politiet bestiller et oppholdskort, til du får det i postkassen din. Du må kontakte politiet der du bor hvis du ikke har fått oppholdskortet innen 40 dager fra UDI eller politiet bestilte kortet.
Det er viktig at navnet står på postkassen din slik at oppholdskortet kommer fram. Hvis du har barn, må barnets navn også stå på postkassen.
Det er viktig at du holder postadressen din oppdatert i Folkeregisteret (eksternt nettsted) slik at vi sender oppholdskortet til riktig adresse. Hvis du registrerer deg for elektronisk identifikasjon (eID) (eksternt nettsted) vil du også kunne få annen informasjon fra oss digitalt.
Noen personer som har fått kollektiv beskyttelse, har dessverre fått en melding der de blir bedt om å fornye tillatelsen sin. Det er feil, så se bort fra denne meldingen. Den vanlige regelen om å søke fornyelse innen tre måneder før tillatelsen løper ut gjelder ikke for deg som har fått kollektiv beskyttelse knyttet til situasjonen i Ukraina.
I mars 2022 begynte UDI å innvilge midlertidig kollektiv beskyttelse til søkere som har tilknytning til Ukraina. Denne tillatelsen har en varighet på ett år fra vedtaksdato. Selv om de første tillatelsene løper ut i mars, så skal du ikke gjøre noe for å fornye tillatelsen din.
Hvis du ikke ønsker at vi skal forlenge tillatelsen din, må du varsle oss. Du kan kontakte oss på telefon.
Du har søkt om beskyttelse, og UDI har vurdert om du kan få kollektiv beskyttelse her i Norge. Siden du oppholdt deg i et annet land før du kom til Norge, kan du ikke få kollektiv beskyttelse her. Det er et krav for å få kollektiv beskyttelse her i Norge at du var bosatt i Ukraina 24. februar 2022, da krigen brøt ut.
Regelverket i Norge er slik at hvis du har oppholdt deg i et trygt land rett før du kom til Norge, så vil du ikke få behandlet søknaden din her, og du må reise tilbake til det landet du oppholdte deg i og eventuelt søke beskyttelse der. Det er ikke krav at du har eller har hatt en gyldig oppholdstillatelse i det landet du oppholdt deg i.
Du kan klage på vedtaket og be om å få bli i Norge mens klagen blir behandlet. Du må klage innen tre uker etter at du mottok vedtaket ditt. Dersom du ønsker å klage må du sende klagen til UDI i posten. Du kan enten fylle ut skjemaet som er vedlagt i vedtaket, eller formulere en klage selv. Klagen må fremstilles på norsk eller engelsk.
Klagen sendes til:
Utlendingsdirektoratet
Postboks 2098 Vika
0125 Oslo.
Hvis UDI ikke gjør om vedtaket, vil vi sende klagen videre til Utlendingsnemnda (UNE). Hvis UDI eller UNE endrer på avgjørelsen i dette vedtaket etter at du klager, kan du ha rett til å få igjen penger du har brukt til for eksempel advokat.
Du har rett til å se dokumentene i saken din.
Du vil ikke få tildelt en advokat. Det er ikke et krav at du har en advokat for å klage, men du kan selv skaffe en advokat dersom du ønsker dette. Du vil ikke få dekket utgiftene til advokat.
Dersom du ønsker bistand til å klage, men ikke har penger til en advokat, finnes det organisasjoner som du kan kontakte for å spørre om du kan få gratis bistand. Eksempler på organisasjoner du kan kontakte er:
Hvis du ikke får bli i Norge mens klagen din blir behandlet, må du reise ut av landet innen den fristen du har fått. Hvis du skal returnere til et land som norske myndigheter mener det er åpenbart at det er trygt for deg å reise tilbake til, vil du sannsynligvis ikke få bli i Norge mens klagen blir behandlet.
Hvis du ikke forlater Norge, kan politiet sende deg ut av Norge med tvang. Du kan bli utvist fra Norge og andre Schengen-land. Når du er utvist, kan du ikke reise til Norge eller et annet Schengen-land. Du kan ikke reise tilbake til Norge før du har betalt det reisen din ut av Norge kostet.
Hvis du er over 18 år, får du færre rettigheter til helsehjelp. Du kan finne mer informasjon om dette på Helsenorge.no (eksternt nettsted).
Du kan fortsatt bo på asylmottak frem til du reiser ut av Norge, men du vil få utbetalt mindre penger hvis du ikke reiser innen fristen.
Dersom du har levert inn reisedokumentene dine til norske myndigheter og har spørsmål om utleveringen av disse, kan du kontakte politiet på tlf. 22 34 24 00.
UDI kan ikke svare på spørsmål om dine reisedokumenter.
Hvis du ikke har gyldige reisedokumenter, må du selv skaffe deg dette.
Det er politiet som kontrollerer at du reiser, og som har ansvar for det praktiske rundt utreisen din. Dersom du har spørsmål knyttet til utreisen, kan du kontakte politiet på tlf. 22 34 24 00.
UDI kan ikke svare på spørsmål om finansiering eller det praktiske rundt utreisen din.
Hvis du trenger lengre utreisefrist kan du søke om forlengelse av utreisefristen hos politiet. Politiet vil vurdere om utreisefristen kan forlenges. Dersom du har spørsmål knyttet til utreisen eller utreisefristen, kan du kontakte politiet på tlf. 22 34 24 00.
Ikke alle personer får forlenget oppholdstillatelsen med kollektiv beskyttelse. Tillatelsen din forlenges ikke hvis du tilhører en av de følgende gruppene:
Vi sender ikke vedtaket om at du ikke får forlengelse av kollektiv beskyttelse til deg som selv har meldt utflytting fra Norge og deg som vi antar har flyttet fra Norge.
Hvis du oppholder deg i Norge og du har registrert adressen din i Folkeregisteret, vil vi sende vedtaket til deg. Husk oppdatert adresse og navn på postkassen.
I vedtaket står grunnen til at du ikke har fått forlengelse. De vanligste grunnene er:
Dersom det er andre begrunnelser for at tillatelsen ikke forlenges, vil dette fremgå av vedtaket.
Har du ikke rukket å skaffe all dokumentasjonen du ønsker å legge ved klagen innen tre uker? Da må du uansett sende inn klagen innen fristen, men du kan skrive i klagen at du ønsker å sende oss mer dokumentasjon. Da vil du få en ny frist på to uker til å sende inn dokumentasjonen.
Ja, du kan reise ut av Norge mens du har kollektiv beskyttelse. Vær oppmerksom på at du må oppholde deg i Norge i minst halvparten av tiden du har tillatelse.
Når du skal reise til utlandet, må du ha:
• gyldig pass/utlendingspass/reisebevis for flyktninger
• gyldig oppholdskort
Hvis du mangler gyldig pass eller gyldig oppholdskort, bør du ikke reise ut av Norge. Da kan du få problemer på flyplassen, når du prøver å reise inn i et annet land, eller når du prøver å reise tilbake til Norge.
Det er oppholdskortet som dokumenterer at du har oppholdstillatelse i Norge. Politiet har ansvar for grensekontrollen. UDI kan ikke svare på spørsmål om hvordan grensekontrollen praktiseres i Norge eller i andre land. Vi kan heller ikke skrive bekreftelser som kan brukes for å reise, og som flyselskaper eller andre lands myndigheter vil godta med sikkerhet. Alle reiser uten oppholdskort vil derfor være på egen risiko.
Du bør heller ikke bestille reiser til utlandet før du har både gyldig pass og gyldig oppholdskort. Vi kan dessverre ikke prioritere saken din selv om du har planlagt og betalt for en reise.
Her kan du lese mer informasjon om hva du trenger å vite hvis du har fått innvilget kollektiv beskyttelse og ønsker å reise tilbake til Ukraina.
Her kan du lese mer informasjon om hva du trenger å vite hvis du har fått innvilget kollektiv beskyttelse og ønsker å flytte tilbake til Ukraina.
Ja, du kan reise hjem til Ukraina, selv om du har fått kollektiv beskyttelse i Norge. Dette gjelder uavhengig av om det har blitt fred eller ikke. Vær oppmerksom på at du må oppholde deg i Norge i minst halvparten av tiden du har tillatelse.
Når du skal reise til utlandet, må du ha:
• gyldig pass/utlendingspass/reisebevis for flyktninger
• gyldig oppholdskort
Hvis du ikke kan reise visumfritt i Schengen, trenger du oppholdskort hvis du skal reise gjennom land i Schengenområdet på vei til Ukraina.
Etter at du har fått kollektiv beskyttelse i Norge, kan du reise hjem til Ukraina. Dette gjelder uavhengig av om det har blitt fred eller ikke. Når du skal reise til utlandet, må du ha:
• gyldig pass/utlendingspass/reisebevis for flyktninger
• gyldig oppholdskort
Hvis du ikke kan reise visumfritt i Schengen, trenger du oppholdskort hvis du skal reise gjennom land i Schengenområdet på vei til Ukraina.
Hvis du skal oppholde deg i utlandet i lenger enn seks måneder, må du melde flytting. Du melder flytting til Skatteetaten (eksternt nettsted).
Hvis du flytter fra Norge, eller reiser ut av Norge for lang tid, kan det ha noen konsekvenser for oppholdstillatelsen din.
Når du har fått kollektiv beskyttelse, er det et krav at du oppholder deg i Norge minst halvparten av tiden du har tillatelse. Det betyr at hvis du har fått en tillatelse som varer i ett år, må du oppholde deg i Norge i minst seks måneder. Hvis du oppholder deg utenfor Norge lenger, vil du miste oppholdstillatelsen din.
Hvis oppholdstillatelsen din utløper mens du er i utlandet, må du være klar over at det er et krav at du må være i Norge for å søke om fornyelse av tillatelsen din. Det betyr at hvis du ikke kan reise visumfritt til Norge, kan du få problemer med å fornye oppholdstillatelsen din.
Flyktninger fra Ukraina med kollektiv beskyttelse i Norge kan søke om økonomisk støtte til tilbakevending.
Ukrainere med kollektiv beskyttelse i Norge som ønsker kan søke om tilbakevending.
Her finner du mer om hva du trenger å vite hvis du har fått innvilget kollektiv beskyttelse og ønsker å reise ut av Norge.