Publisert: 09.09.2020 - Sist endret: 20.05.2021

I begynnelsen av mars kom 35 av de 50 syriske asylsøkerne som skal relokaliseres fra Hellas, til Norge. Etter tre uker i Nasjonalt ankomstsenter fikk de 35 opphold i Norge, og har flyttet videre til integreringsmottak og bosetting i kommunene.

De tre siste familiene, i alt 16 personer, kom i to puljer til ankomstsenteret i slutten av april og midten av mai. De er også blitt bosatt.

Gruppen på 50 asylsøkere ble i løpet av prosessen til 51 på grunn av én nyfødt. Alle har fått opphold i Norge.

Justis- og beredskapsdepartementet ba UDI i fjor høst om å relokalisere 50 asylsøkere fra Hellas (eksternt nettsted).

– Regjeringen har besluttet å relokalisere sårbare syriske familier med barn som med stor sannsynlighet kvalifiserer for oppholdstillatelse, der det ikke er grunn til å anta at det foreligger eksklusjonsgrunner eller andre forhold som berører grunnleggende nasjonale interesser, heter det i instruksen fra departementet (pdf, 167 kB).

Norge ga i september i fjor beskjed til EU-kommisjonen om antall og nevnte kriterier for relokalisering til Norge. UDI fikk i desember lister med 50 aktuelle kandidater for relokalisering gjennom EU-kommisjonen.

Utdrag av instruksen fra Justis- og beredskapsdepartementet om Frivillig relokalisering av asylsøkere som befinner seg i Hellas (GI-12/2020):

• UDI skal velge ut 50 asylsøkere som befinner seg i Hellas, med tanke på relokalisering til Norge for asylsøknadsbehandling.
• En forutsetning for at Norge overtar saken er at søkeren er registrert som asylsøker og samtykker i at saken overføres til Norge for behandling.
• UDI skal gjøre en forhåndsvurdering av beskyttelsesbehovet, i den grad det er mulig innenfor gitte rammer. Aktuelle myndige kandidater bør intervjues.
• Det er en forutsetning at kandidatene oppfyller følgende kriterier:
  • det er dokumentert eller tilstrekkelig sannsynliggjort at søker er borger av Syria,
  • søker er del av en familie med mindreårige barn,
  • det er sannsynlig at relokalisering vil være til barnets beste,
  • familien kan reise samlet til Norge, og
  • det er stor sannsynlighet for at søkeren oppfyller vilkårene for å bli anerkjent som flyktning eller kan få opphold i Norge på annet grunnlag.
• Dersom noen av de foreslåtte kandidatene har medisinske lidelser, må det ses hen til hvorvidt det er mulighet for, og kapasitet til, å behandle lidelsen i Norge. Det må også ses hen til at terskelen for oppholdstillatelse i Norge av sterke menneskelige hensyn på bakgrunn av helsemessige forhold, er høy.
• Søkere skal ikke overføres til Norge dersom:
  • det ikke synes å foreligge noe beskyttelsesbehov,
  • det foreligger opplysninger som kan tilsi at søkeren skal ekskluderes fra flyktningstatus i henhold til utlendingsloven § 31,
  • det foreligger omstendigheter som nevnt i utlendingsloven § 73 første ledd bokstav b, eller
  • saken kan berøre grunnleggende nasjonale interesser, jf. utlendingsloven kapittel 14.
• Politiet skal registrere aktuelle kandidater, herunder blant annet foreta nødvendige avklaringer knyttet til identitet. Politiet bes også om å besørge transport til Nasjonalt ankomstsenter eller annen egnet lokasjon, etter at søkerne ankommer Norge.
• Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skal gjennomføre en vurdering av sikkerhetshensyn på samme måte som den som ble gjennomført i forbindelse med Norges frivillige bidrag til EUs relokaliseringsprogram i perioden 2015-2017.
• All nødvendig saksbehandling etter at asylsøkerne kommer til Norge, inkludert vedtaksfatting og fullverdig sikkerhetsvurdering, skal skje i henhold til alminnelig regelverk og prosedyrer for behandling av asylsaker.

Statistikk over relokaliseringen av 1 509 asylsøkere fra Hellas og Italia i 2016 og 2017.