Sammenlignet med 2013 er tallene også lavere (7 prosent), mens vi mottok 8 prosent flere søknader i 2015 sammenlignet med første halvår 2012.

For alle de seks månedene i 2015 har antallet søknader vært lavere sammenliknet med i fjor. Fordelingen av søknader per måned følger imidlertid den samme trenden med en markant økning i mai og juni.

Figur 1: Søknader om beskyttelse første halvår 2015 og 2014 fordelt på måned

Når det gjelder landsammensetningen av søkerne er den også endret. Figuren under viser de ti største nasjonalitetene som har søkt om beskyttelse hittil i 2015, sammenliknet med 2014. Den største gruppen i første halvår 2015 kom fra Eritrea. Det kom imidlertid vesentlig færre sammenlignet med samme periode i fjor.

Figur 2: Søknader første halvår 2015 og 2014, 10 største nasjonaliteter (2015)

Den største enkeltendringen er nedgangen på 39 prosent i antall søkere fra Eritrea. Det er også en relativt stor nedgang i søkere fra Somalia (44 prosent). Samtidig har det vært en kraftig økning på 180 prosent i antall søknader fra Afghanistan. De aller fleste av disse søknadene er fra enslige mindreårige (72 prosent). Det har også vært en økning i søknader fra Etiopia på 89 prosent. I 2015 finner vi også en økning i søknader fra Vestre Balkan. Både Kosovo (+ 152 prosent) og Albania (+ 158 prosent) er blant de ti største søkerlandene i løpet av årets seks første måneder.

Antall asylsøkere varierer relativt mye gjennom året. Det kommer vanligvis flere i sommer- enn i vinterhalvåret. Både i 2013 og i 2014 hadde vi særlig markante sesongtopper i antall søkere fra Eritrea i henholdsvis juli-september og april-juni. Når det gjelder mai-juni ser vi den samme trenden i år. Toppen var imidlertid vesentlig lavere i 2015 enn i både 2014 og 2013.

Andelen enslige mindreårige asylsøkere er betydelig høyere første halvår i år sammenliknet med samme periode i fjor. Andelen har steget fra 10 til 21 prosent. Eritrea var den største gruppen i 2014, mens Afghanistan var største gruppe i første halvår 2015.

Det har også vært en nedgang i antall personer som søker om beskyttelse i Sverige (9 %) sammenlignet med 2014. Dette skyldes først og fremst færre søkere fra Syria og Eritrea sammenlignet med samme periode i 2014. Til tross for nedgangen er det fortsatt mange som søker om asyl i Sverige (28 967 har søkt i perioden januar til og med juni). Det har vært en økning i antall søkere fra Afghanistan og Kosovo.

Til tross for nedgangen i asylsøknader beskrevet ovenfor har det vært en sterk økning i antall overfarter over Middelhavet i 2015 sammenlignet med 2014 (en økning fra 74 850 til 136 840.

Italia har tidligere vært Europas hovedport for mennesker som kommer sjøveien over Middelhavet. Den siste måneden har imidlertid Hellas oversteget Italia med til sammen 68 000 ankomster i første halvår 2015, ca. 500 flere ankomster enn i Italia.

Noe av årsaken kan være sikkerhetsmurer som bygges på den bulgarske og greske grensene til Tyrkia, som i sin tur kan ha ført til mer risikofylte overfarter. Det rapporteres imidlertid om styrket redningsarbeid i Middelhavet, noe som har reddet flere liv.

Selv om ankomstene til EU fra Balkan er høyere enn samme tid i fjor er de avtagende. Det har blitt iverksatt flere tiltak, både fra EU/Frontex og fra opprinnelseslandenes side, for å redusere utstrømmingen. Enkeltland i EU har også iverksatt tiltak for å redusere tilstrømming. Ungarn besluttet i juni å stenge grensen mot Serbia. Landet vil heller ikke lenger følge Dublin-forordningen, som forutsetter at en asylsøknad skal behandles i det landet som søkeren kommer til først.

Denne beslutningen vil kunne påvirke ankomstbildet i Østerrike som opererer med en prognose på 70 000 asylsøkere i løpet av 2015. I midten av juni stanset Østerrike all behandling av asylsøknader og rettet fokus på å behandle avslag etter dublinforordningen.

Tysklands prognose for antall asylsøkere er 450 000 i 2015 (I 2014 mottok Tyskland 202 834 søknader om asyl). Landet iverksatte nylig en ny handlingsplan for en mer effektiv håndtering av asylsøknader.