Fra Ukraina:

Det er utarbeidet tre scenarioer og et planleggingstall for antall fra Ukraina som vil søke beskyttelse. Anslagene omfatter ukrainske borgere og andre som omfattes av kollektiv beskyttelse. Det er gjort en samlet vurdering av hvor mange som kommer uavhengig om de er overført fra andre land med myndighetshjelp eller reist til Norge på egenhånd.

Flyktninger fra Ukraina i 2023

• Lavt scenario: 30 000 - 33 000
• Mellomscenario: 33 000 - 45 000
• Høyt scenario: 50 000 – 70 000
• Planleggingstall: 36 000 hvorav 650 antas å være enslige mindreårige

Flyktninger fra Ukraina i 2024

• Lavt scenario: 10 000 - 20 000
• Mellomscenario: 20 000 - 50 000
• Høyt scenario: 80 000 – 120 000
• Planleggingstall: 30 000 hvorav 600 antas å være enslige mindreårige

For nærmere beskrivelse av scenarioene, se rapporten Tre ulike scenarioer for antall flyktninger fra Ukraina.

Asylsøkere fra andre land:

For 2023 er mulighetsrommet vurdert til å være mellom 3000 og 7000 asylsøkere, med et planleggingstall på 4700. Planleggingstallet er ikke endret fra forrige gjennomgang.

For 2024 er mulighetsrommet vurdert til å være mellom 2000 og 10 000 asylsøkere, med et planleggingstall på 5000. Planleggingstallet er ikke endret fra forrige gjennomgang.

Planleggingstallet for enslige mindreårige asylsøkere er på 450 i 2023 og 500 i 2024.

Det internasjonale migrasjonsbildet vil variere over tid og dermed også hvilke faktorer som antas å påvirke antallet asylsøkere til Norge. For antallet asylsøkere fra andre land enn Ukraina, anser vi følgende faktorer som viktige:

• Utviklingen i land Norge tradisjonelt har mottatt mange flyktninger fra
• Utviklingen i land med stor flyktningbefolkning
• Grad av interne og eksterne grensekontroller i Schengen
• Mulige nye reise-/smuglerruter
• Muligheter for å reise ulovlig via Balkan
• Om Norge er et foretrukket land å søke beskyttelse i

I nedre mulighetsrom vil det være økte grensekontroller, intern i Schengen. Det er i tillegg færre som tar seg ulovlig inn i Europa. Det nedre mulighetsrommet kan også inntreffe hvis Norge blir ansett som et mindre attraktivt land å søke beskyttelse i.

For planleggingstallet vil det være høyt press på Schengen yttergrense, men samtidig forholdsvis god kontroll. Mulighet for å reise internt i Europa gir økt sekundær bevegelse av mulige asylsøkere. Det vil også kunne oppstå nye smuglerruter, men vi antar at disse ikke vil være av et stort omfang eller bestå over lang tid.

I øvre mulighetsrom vil det være få begrensinger for mulige asylsøkere å reise gjennom Europa. Vi vil her også se en økning i antall migranter som reiser inn i Europa. Her vil det også være økt konfliktnivå, forverret sikkerhetssituasjon og mangel på fremtidstro i land som vi tradisjonelt har fått mange asylsøkere fra, og presset på yttergrensen til Europa vil øke. I tillegg vil Norge sett på som et foretrukket land å søke beskyttelse i.

Hvorfor blir det utarbeidet anslag på antall asylsøkere?

Som et ledd i plan- og budsjettprosessen lager en beregningsgruppe for utlendingsforvaltningen et anslag over antallet asylsøkere til Norge de kommende 12-24 månedene. Vi gjennomgår anslagene fire ganger årlig, og baserer dem på tidligere ankomstbilde, tendenser i tiden og mulige påvirkningsfaktorer framover i tid. Utlendingsdirektoratet, Politiets utlendingsenhet, Kripos og Utlendingsnemnda har deltatt i arbeidet.

Anslagene beskriver et mulighetsrom og et planleggingstall. Mulighetsrommet er et bredt anslag over laveste og høyeste antall asylsøkere som vi antar vil søke om beskyttelse i Norge de kommende to årene. Mulighetsrommet vil derfor omfatte flere mulige scenarioer. For å kunne planlegge kapasitet fremover og anslå budsjettbehov, må utlendingsforvaltningen ha et konkret tall å ta utgangspunkt i. Planleggingstallet settes ut fra en det scenarioet vi anser er det mest sannsynlige 12-24 måneder fram i tid.

Nye vurdering av prognosen vil komme i januar 2024.