Published: 15.03.2022 - Last changed: 13.05.2022

Akuttinnkvartering

I tiden fremover vil UDI opprette akuttinnkvartering over hele landet. Akuttinnkvarteringene skal være et midlertidig botilbud for mennesker som kommer til Norge for å søke asyl, og de er døgnbemannede. Beboerne vil hovedsakelig være enslige kvinner, familier med barn, og eldre fra Ukraina. Omtrent 40% av de som kommer er barn. I akuttinnkvarteringen vil beboerne få servert mat eller ha mulighet til å lage mat selv. De vil få klær, nødvendige hygieneartikler og tilbud om aktiviteter.

Her kan du lese mer om hvilke krav og rutiner UDI stiller til akuttinnkvartering (eksternt nettsted).

Vertskommuner

Sektoransvarsprinsippet gjelder for kommuner med akuttinnkvartering, og kommunene har ansvar for å gi lovpålagte tjenester til beboerne. Vertskommunene vil få tilskudd fra staten for å sikre at beboerne får de tjenestene de har krav på. Tilskuddet skal dekke de gjennomsnittlige utgiftene kommunene har for tjenestene de skal gi. Satsene for tilskuddsordningen blir fastsatt årlig, i forbindelse med statsbudsjettet.

Helsetjenester

Asylsøkere og flyktninger har samme rett til helsetjenester som den øvrige befolkningen. Retten til helsehjelp for asylsøkere gjelder fra de kommer til Norge for å søke beskyttelse. På nettsidene til Helsedirektoratet er det opprettet en temaside om Ukraina-situasjonen (eksternt nettsted).

Tuberkuloseundersøkelser

Kommunene kan legge til grunn at en høy andel av asylsøkerne som ble registrert på Nasjonalt ankomstsenter i perioden fra 1. mars til 11. mai 2022 ikke har gjennomgått tuberkuloseundersøkelse. Grunnen til dette er at myndighetene har prioritert registrering av asylsøkere i forbindelse med høye asylankomster fra Ukraina. Som følge av dette, har oppholdstiden på Nasjonalt ankomstsenter for den enkelte asylsøker vært svært kort. Fra 11. mai er hovedregelen at alle asylsøkere som registreres på Nasjonalt ankomstsenter, også gjennomgår tuberkuloseundersøkelse før de flytter fra ankomstsenteret. Dette kan endre seg dersom ankomstene igjen øker.  

Grunnskoleopplæring

Alle barn og unge i grunnskolealder (6-16 år) som oppholder seg i Norge, har rett til offentlig grunnskoleopplæring. Retten gjelder dersom det er sannsynlig at barnet skal oppholde seg i landet lenger enn tre måneder, se lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (eksternt nettsted)(opplæringsloven) § 2-1. Det innebærer at barn i grunnskolealder som bor på akuttinnkvartering også har rett og plikt til grunnskoleopplæring.

Barnevern

Lov om barneverntjenester gjelder alle barn i Norge uavhengig av status og statsborgerskap. Den gjelder også for barn i akuttinnkvartering som har særlig behov for hjelp. Ansvaret er beskrevet i rundskriv fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (eksternt nettsted).

Tolk

For å sikre likeverdige tjenester til alle, og for å sikre at beboerne i akuttinnkvarteringene får god tilgang til kommunale tjenester, er det viktig at de blir tilbudt tolkehjelp. Forvaltningsloven forplikter kommunen til å veilede innenfor sine områder, og det forutsetter bruk av kvalifisert tolk ved behov. Det er instansen som trenger tolk som skal bestille og betale for tjenesten. Barn skal aldri brukes som tolk (eksternt nettsted).

Bruk av tolk i forbindelse med helsetjenester er omtalt i veilederen til Helsedirektoratet (eksternt nettsted).

På nettsidene til IMDi finner dere råd og veiledning om tolking i offentlig sektor (eksternt nettsted).

Bosetting

Ukrainerne vil bli boende ved akuttinnkvarteringene til de får tilbud om annen mottaksplass, bor privat (Alternativ mottaksplass), eller til de blir bosatt.

Det er IMDi som har ansvaret for å bosette flyktninger (eksternt nettsted).

Støtte for personer som bor privat: Utvidelse av ordningen med Alternativ mottaksplass.

Utlendingsdirektoratet utvider ordningen med Alternativ mottaksplass (AMOT) til å gjelde personer fra Ukraina som er i målgruppen for kollektiv beskyttelse, og som bor privat eller i andre midlertidige løsninger i kommuner inntil de blir bosatt.

Personer som får innvilget Alternativ mottaksplass både av UDI og kommunen de bor i vil kunne få økonomiske ytelser direkte fra kommunen. UDI betaler et tilskudd til kommuner.

Alternativ mottaksplass er en løsning der asylsøkere med rett til plass i asylmottak, kan bo i en ordinær bolig i stedet for på asylmottak. Ordningen i dag har et begrenset omfang, men utvides nå midlertidig for at vi bedre kan håndtere flyktningkrisen etter krigshandlingene i Ukraina.

Kommunene som godtar Alternativ mottaksplass får en månedlig økonomisk overføring per beboer fra UDI. Dette er en kompensasjon for økte utgifter på grunn av utbetaling av ytelser og bruk av kommunale tjenester.

Fordi mange av flyktningene fra Ukraina har anledning til å bo privat, utvides nå denne ordningen. Alle som er på flukt på grunn av krigen i Ukraina, som er i målgruppen for kollektiv beskyttelse og som har et midlertidig sted å bo, vil kunne søke om Alternativ mottaksplass.

Det vil være en rask saksbehandling.

Søknadene må godkjennes av kommunen og UDI, men det etableres en egen hurtigprosedyre hvis kommunen og personen selv i samarbeid søker til UDI.

I tillegg opprettes en gruppeprosedyre, der kommuner som selv kan stille med større og egnede botilbud, kan innkvartere en gruppe gjennom alternativ mottaksplass.

UDI jobber med å etablere en elektronisk søknadsportal og utarbeide en retningslinje som viser til søknads- og saksbehandlingsrutiner.

Du finner mer informasjon om Ukraina på nettsidene til UDI.