Fra Ukraina:

Det er utarbeidet tre scenarioer og et planleggingstall for antall fra Ukraina som vil søke beskyttelse. Anslagene omfatter ukrainske borgere og andre som omfattes av kollektiv beskyttelse. Det er gjort en samlet vurdering av hvor mange som kommer uavhengig om de er overført fra andre land med myndighetshjelp eller reist til Norge på egenhånd.

Ankomster, flyktninger fra Ukraina i 2022

• Lavt scenario: 32.000 - 35.000
• Mellomscenario: 40.000 - 60.000
• Høyt scenario: 80.000 – 100.000
• Planleggingstall: 40.000 hvorav 600 antas å være enslige mindreårige

Ankomster, flyktninger fra Ukraina i 2023

• Lavt scenario: 1000 - 10.000
• Mellomscenario: 20.000 - 40.000
• Høyt scenario: 80.000 – 120.000
• Planleggingstall: 30.000 hvorav 500 antas å være enslige mindreårige

For nærmere beskrivelse av scenarioene se rapporten Scenarioer for antall flyktninger fra Ukraina per 11. oktober (udi.no) (pdf, 321 kB)

Asylsøkere fra andre land:

For 2022 er mulighetsrommet vurdert til å være mellom 2 800 og 5 000 asylsøkere, med et planleggingstall på 3 800. Planleggingstallet er satt ned fra 4 000 fra forrige gjennomgang.

For 2023 er mulighetsrommet vurdert til å være mellom 2 000 og 10 000 asylsøkere, med et planleggingstall på 4000. Planleggingstallet er ikke endret fra forrige gjennomgang.

Planleggingstallet for enslige mindreårige asylsøkere er på 400 i 2022 og 2023.

Overføringsflyktninger er ikke omfattet av anslagene.

Hvorfor blir det utarbeidet anslag på antall asylsøkere?

Som et ledd i plan- og budsjettprosessen lager en beregningsgruppe for utlendingsforvaltningen et anslag over antallet asylsøkere til Norge de kommende 12-24 månedene. Vi gjennomgår anslagene fire ganger årlig, og baserer dem på tidligere ankomstbilde, tendenser i tiden og mulige påvirkningsfaktorer framover i tid. Utlendingsdirektoratet, Politiets utlendingsenhet, Kripos og Utlendingsnemnda har deltatt i arbeidet.

Anslagene beskriver et mulighetsrom og et planleggingstall. Mulighetsrommet er et bredt anslag over laveste og høyeste antall asylsøkere som vi antar vil søke om beskyttelse i Norge de kommende to årene. Mulighetsrommet vil derfor omfatte flere mulige scenarioer. For å kunne planlegge kapasitet fremover og anslå budsjettbehov, må utlendingsforvaltningen ha et konkret tall å ta utgangspunkt i. Planleggingstallet settes ut fra en det scenarioet vi anser er det mest sannsynlige 12­-24 måneder fram i tid.

Begrunnelse for anslagene

Det internasjonale migrasjonsbildet vil over tid variere og dermed også hvilke faktorer som antas å påvirke antallet asylsøkere til Norge. De to forgående årene har den viktigste faktoren vært knyttet til ulike smitteverntiltak som er satt i verk på grunn av covid-19-pandemien. Vi har nå lagt til grunn at pandemien og smitteverntiltak i liten grad vil påvirke antall søkere fremover.

For andre søkere enn de som kommer fra Ukraina vi har lagt til grunn i følgende faktorene som viktige:

• Utviklingen i land vi tradisjonelt har mottatt mange flyktninger fra og land med stor flyktningbefolkning
• Utviklingen i antall som tar seg ulovlig inni Schengen
• Grad av schengen-interne grensekontroller
• Mulige nye reiseruter / smuglerruter
• Muligheter for å reise ulovlig via Balkan

For søkere fra Ukraina har vi lagt til grunn følgende faktorer som viktige:

• Situasjonen i Ukraina: den humanitære situasjonen, hvordan krigen utvikler seg og muligheter for å reise ut av Ukraina og tilbake til Ukraina
• Situasjonen i land som grenser til Ukraina: muligheter for arbeid, bolig, sosial stønad og skolegang
• EUs håndtering av flyktningene: grad av myndighetsstyrt sekundærflyttinger, muligheter for arbeid, bolig og skolegang
• Hvor stor andel av flyktningene som velger å reise til Norge

Den økonomiske situasjonen vil trolig bli forverret på grunn av økte energi- og matvarepriser i mange land. Det er også stor usikkerhet knyttet til den politiske og sikkerhetsmessige utviklingen i land som Afghanistan og på Afrikas Horn. Vi forventer derfor at det vil være høyt press på Schengen yttergrense i tiden fremover. Vi legger imidlertid til grunn at det fortsatt er forholdsvis god kontroll på Schengen yttergrense. Antallet som tar seg inn i Europa vil imidlertid kunne bli høyere enn vi har sett de siste par årene.

Med økt mobilitet internt i Europa vil dette kunne gi økt sekundær bevegelse av mulige asylsøkere til Norge. Det vil også kunne oppstå nye smuglerruter, men vi forventer at disse ikke vil være av et stort omfang eller bestå over lang tid.

Den forverrede økonomiske utviklingen og menneskerettssituasjonen i Russland, og nå en delvis mobilisering, vil kunnen gi økning i antall asylsøknader herfra. 

Nye vurdering av prognosen vil komme i januar 2023.