For 2022 er mulighetsrommet vurdert til å være mellom 1 000 og 5 000 asylsøkere, med et planleggingstall på 3 000. Planleggingstallet er ikke endret fra forrige gjennomgang.

For 2023 er mulighetsrommet vurdert til å være mellom 1 000 og 7 000 asylsøkere, med et planleggingstall på 3 000.

Planleggingstallet for enslige mindreårige asylsøkere er på 250 i 2022 og 250 i 2023.

Overføringsflyktninger er ikke omfattet av anslagene.

Omfanget av grensekontroller og reisrestreksjoner som følge av pandemien har hatt stor betydning for hvor mange asylsøkere vi vil motta. Totalt tok Norge imot 1 386 søknader i 2020. Dette er en nedgang på 40 prosent fra 2019. Det har vært en økning i 2021 fra 2020, men fortsatt vesentlig lavere enn i 2019. Norge mottok 1 656 asylsøkere i 2021.

I 2022 antar vi at det vil være få reiserestriksjoner og mindre kontroller som følge av smitteverntiltak mot covid-19.  Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til dette. Det er i tillegg flere land og regioner hvor sikkerhetssituasjonen er eller står i fare for å bli forverret. Denne usikkerheten gjør at vi beholder prognosene på 3 000. Mulighetsrom er ikke endret, og er fra 1 000 til 5 000 søknader.

Det er stor usikkerhet knyttet til prognosen for 2023. Vi viderefører planleggingstallet fra 2022, men utvider mulighetsrommet fra 5 000 til 7 000 for å synliggjøre økt usikkerhet.

Hvorfor blir det utarbeidet anslag på antall asylsøkere?

Som et ledd i plan- og budsjettprosessen lager en beregningsgruppe for utlendingsforvaltningen et anslag over antallet asylsøkere til Norge de kommende 12-24 månedene. Vi gjennomgår anslagene fire ganger årlig, og baserer dem på tidligere ankomstbilde, tendenser i tiden og mulige påvirkningsfaktorer framover i tid. Utlendingsdirektoratet, Politiets utlendingsenhet, Kripos og Utlendingsnemnda har deltatt i arbeidet.

Anslagene beskriver et mulighetsrom og et planleggingstall. Mulighetsrommet er et bredt anslag over laveste og høyeste antall asylsøkere som vi antar vil søke om beskyttelse i Norge de kommende to årene. Mulighetsrommet vil derfor omfatte flere mulige scenarioer. For å kunne planlegge kapasitet fremover og anslå budsjettbehov, må utlendingsforvaltningen ha et konkret tall å ta utgangspunkt i. Planleggingstallet settes ut fra en det scenarioet vi anser er det mest sannsynlige 12­-24 måneder fram i tid.

Begrunnelse for anslagene

Avhengig av det internasjonale migrasjonsbildet vil det variere over tid hvilke faktorer som påvirker antallet asylsøkere til Norge mest. Reiserestriksjonene og grensekontroller som vi har hatt gjennom pandemien, har begrenset antallet søkere vesentlig. Når disse tiltakene nå delvis blir opphevet, forventer vi at andre faktorer vil spille større rolle for hvor mange asylsøkere som vil komme til Norge.

Det er ingen informasjon som tyder på at mulige asylsøkeres motivasjon for å emigrere, er redusert. Vi legger til grunn at migrasjonspotensialet fortsatt er høyt, og at økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser av covid-19-tiltakene i både avsender- og transittlandene kan øke migrasjonspotensialet ytterligere.

Etter vår vurdering vil antallet søkere være avhengig av flere faktorer. Etter vår vurdering er disse faktorene de viktigste: 

• Situasjonen i Afghanistan
• EU-Tyrkia-overenskomsten
• Situasjonen i Tyrkia
• Schengen-interne grensekontroller
• Den sentrale og vestlig middelhavsruten
• Nye reise- og smuglerruter
• Utvikling på den østlige rute

EU-Tyrkia-overenskomsten og den østlige middelhavsruten

Overenskomsten mellom EU og Tyrkia har vært svært viktig for å få kontroll på den østlige middelhavsruten. Hvis EU-Tyrkia-overenskomsten opphører, kan det gi en betydelig økning i antallet asylsøkere til Norge. Vi regner det imidlertid som mindre sannsynlig at overenskomsten vil opphøre i perioden, og det er ikke tatt høyde for en slik betydelig økning i mulighetsrommet for 2022 eller 2023.

Interne Schengen-grenser

Vi ser det som lite sannsynlig at kontrollene på interne Schengen-grenser vil opphøre uten at dette følges opp med alternative tiltak (for eksempel grensenære kontroller). Vi legger til grunn at mobiliteten nordover i Europa også vil være begrenset fremover, selv etter at tiltakene mot covid-19 fjernes. Usikkerheten er større for 2023, noe som gjenspeiler seg i et høyere øvre anslag i mulighetsrommet for 2023.

Situasjon i Afghanistan

Den vanskelige humanitære og politiske situasjonen i Afghanistan kan føre til at mange afghanere vil søke tilflukt i utlandet. Afghanistan har vært et land det har kommet asylsøkere fra i mange år, og Norge har tidligere mottatt mange søkere derfra. Ingen ønsker en massemigrasjon fra Afghanistan, og det er sterk politisk vilje både i Afghanistans nærområder og internasjonalt for å forhindre at det skjer. Strenge grensetiltak langs ruten til Europa vil sannsynligvis også begrense mobiliteten betydelig.

I prognosene har vi lagt til grunn at vi kan få en viss økning i antallet asylsøkere fra Afghanistan. I tillegg til en mulig økning i personer som klarer å komme seg til Europa, kan det også bli en økning i søknader fra afghanske borgere som allerede oppholder seg legalt/illegalt i andre europeiske land (sekundærmigrasjon) og fra afghanere som allerede har oppholdstillatelse på annet grunnlag i Norge. I mulighetsrommet for 2022 og 2023 har vi tatt høyde for en moderat økning i antallet afghanske asylsøkere til Norge.

Østlig rute

EU-landene som grenser til Hviterussland, har siden i sommer opplevd stort press på sine yttergrenser av migranter som ønsker seg til Europa. Det har også vært en opptrapping av konflikten mellom Russland og Ukraina de siste månedene.

Det er vanskelig å si forutsi hvordan forholdet mellom Russland og Hviterussland til Ukraina og vestlige land vil utvikle seg. Vi har ikke tatt høyde for en sterk økning av flyktninger på den østlige ruten inn i vurderingen av mulighetsrommet.

Vi gjør oppmerksom på at siden tallene er svært lave, vil selv små endringer i ankomstene raskt få konsekvenser for prognosen.

Nye vurdering av prognosen vil komme i mars 2022.