Av disse var 840 søkere overført til Norge gjennom EUs relokaliseringsordning og 793 var ordinære asylsøkere.

Ordinære asylsøkere er asylsøkere som på egen hånd kommer til Norge og søker om beskyttelse ved eller etter innreise, tidligere kalt «spontane» asylsøkere. Barn født i Norge av asylsøkere som fortsatt har asylsøknad til behandling, blir registrert med egen asylsøknad og inngår derfor i antallet ordinære asylsøkere. Overføringsflyktninger og personer som kommer til Norge gjennom EUs relokaliseringsordning faller utenfor.

Bakgrunn for anslaget

Som et ledd i plan- og budsjettprosessen lager utlendingsforvaltningen anslag over antall asylsøkere til Norge de kommende 12-24 månedene. Anslagene gjennomgås fire ganger årlig og baseres på tidligere ankomstbilde, tendenser i tiden og mulige påvirkningsfaktorer framover i tid. Utlendingsdirektoratet (UDI), Politidirektoratet (POD), Politiets utlendingsenhet (PU), Kriminalpolitisentralen (KRIPOS) og Utlendingsnemnda (UNE) deltar i arbeidet.

Anslagene omfatter et mulighetsrom og et planleggingstall. Mulighetsrommet er et bredt anslag over laveste og høyeste antall asylsøkere som vi antar vil søke om beskyttelse i Norge kommende to år, og vil derfor omfatte flere mulige ankomstscenarioer. For å kunne planlegge kapasitet fremover må utlendingsforvaltningen ha et konkret tall å ta utgangspunkt i. Planleggingstallet er det antallet asylsøkere som etter vår vurdering er det mest sannsynlige ankomstscenarioet 12-24 måneder fram i tid.

Vurderingene er basert på utviklingen frem til mai 2017 og den informasjonen som forelå på det tidspunktet.

Prognosene for 2017 og 2018 settes ned

Vår vurdering er at grense- og ID-kontroller i Europa fortsatt har avgjørende effekt på ankomsttallene til Norge.

Forrige prognoser for 2017 og 2018 ble sist gjennomgått i februar 2017. Mulighetsrommet på 3 000-12 000 asylsøkere i 2017 og 2018, med et planleggingstall på 7 000, ble da videreført fra september og desember 2016.

Etter en ny gjennomgang i mai 2017 settes prognosene for 2017 og 2018 ned.

Mulighetsrommet for 2017 justeres ned til 2 000-10 000 asylsøkere. Planleggingstallet for 2017 settes til 3 000. I tillegg skal det overføres til sammen 1 250 asylsøkere gjennom EUs relokaliseringsordning i 2017. 

Mulighetsrommet for 2018 justeres til mellom 2 000 og 12 000 asylsøkere, og planleggingstallet settes til 6 000. Ingen relokaliserte kommer i tillegg. Alle de 1 500 relokaliserte Norge har forpliktet seg til å ta imot skal være overført til Norge i løpet av 2016 og 2017.       

Grensekontroller viktig faktor

Hovedårsakene til endringene i prognosen for 2017 er det lave antallet asylsøkere til Norge hittil i år og avklaringen om at grensekontrollene på interne Schengen-grenser kan videreføres frem til november 2017.

Årsaken til at anslaget for 2018 er satt høyere enn for 2017 er hovedsakelig at grensekontrollene på interne Schengen-grenser forutsetningsvis skal opphøre i november 2017.

Forutsetningene for anslaget

Det er flere usikkerhetsfaktorer knyttet til anslaget. Vi har derfor lagt til grunn følgende forutsetninger når vi har vurdert mulighetsrommet for 2017 og 2018:

• De sikkerhetsmessige og sosioøkonomiske forholdene er fortsatt svært vanskelige i mange av avsenderlandene. Migrasjonspotensialet er stort, og det er ingen informasjon som tyder på at potensielle asylsøkeres motivasjon for å emigrere er redusert. Vi legger til grunn at antall migranter som ønsker seg til Europa er like høyt som tidligere.
• EU-Tyrkia-overenskomsten videreføres, og ankomstene til Hellas holder seg på et lavt nivå.
• Grensekontrollene på Vest-Balkan opprettholdes i stor grad som i dag.
• Ankomstene via den sentrale middelhavsruten har mindre påvirkning på ankomsttallene til Norge, da en stor andel av migrantene er av nasjonaliteter som tradisjonelt ikke har søkt seg til Norge.
• Østerrike, Tyskland, Sverige, Danmark og Norge viderefører grensekontrollene på interne Schengen-grenser frem til november 2017. (Sverige opphevet ID-kontrollene av reisende fra Danmark i mai 2017, men viderefører grensekontrollene i tråd med EU-kommisjonens anbefaling. Frankrike innførte unntakstilstand og grensekontroller etter terrorangrepene i 2016. Unntakstilstanden varer til 15. juli 2017 basert på en stående terrortrussel. )
  
  Vi antar at europeiske land iverksetter alternative tiltak i forbindelse med opphevelsen av grensekontrollene, slik EU-kommisjonen har anbefalt, og at vi derfor ikke vil se en umiddelbar økning som følge av grense­kontrollenes opphør. Derimot antar vi at antallet asylsøkere til Norge ikke vil gå ned mot slutten av året, slik det vanligvis gjør.

Fravær av grensekontroller på interne Schengen-grenser i 2018 vil gjøre det enklere å reise fra sør til nord i Europa uten gyldige dokumenter. Dette kan både føre til at flere forsøker å reise ulovlig fra Tyrkia til Hellas, Bulgaria og Italia, og at flere som allerede befinner seg i Europa velger å reise nordover. Dette kan også gi en økning i antall asylsøkere til Norge. Vi antar likevel at økningen vil begrense seg oppad. Hvis antallet asylsøkere til europeiske land igjen skulle vise tegn til å øke betydelig, antar vi at landene raskt vil sette inn mottiltak, eventuelt gjeninnføre grense- og ID-kontroller.   

• Ingen endringer på den russiske siden av Storskog.
• Eventuelle nye reiseruter vil ikke utgjøre et betydelig omfang. Økt bruk av flyruter og falske dokumenter kan gi en økning, men vi legger til grunn at omfanget her ikke vil bli vesentlig.