I 2016 mottok Norge 3 460 søknader om beskyttelse. Dette er en nedgang på 89 prosent sammenlignet 2015, da vi mottok det høyeste antallet søknader Norge har mottatt på ett år (31 150). For å finne et samlet tall som er lavere enn 2016 må vi tilbake til 1997 da Norge mottok 2 270 søknader om beskyttelse.

I 2016 var 256 av søknadene om beskyttelse fra personer som ble relokalisert til Norge. Relokalisering av asylsøkere er en ny ordning og har ikke blitt registrert i UDIs statistikker tidligere. Ordningen gjelder personer som har søkt om beskyttelse i Hellas eller Italia og som kan søke om å bli overført til et annet europeisk land og få søknaden sin behandlet der. Norge skal ta imot 1 500 relokaliserte personer i løpet av 2016 og 2017.

De aller fleste søknadene om relokalisering kom i løpet av de siste månedene i 2016 og utgjør til sammen 17 prosent av det totale antallet Norge har forpliktet seg til å ta imot. Over 90 prosent av søknadene om relokalisering kom fra asylsøkere fra Eritrea. Det kom 16 søknader fra syriske asylsøkere og 3 fra statsløse.

I 2016 kom også en uvanlig høy andel av søknadene om beskyttelse fra barn som er født i Norge. 12 prosent av søknadene kom fra barn født i mottak (427 søknader). Tilsvarende for 2015 var 0,7 prosent (204 søknader). Barn som er født av en person som har en asylsøknad til behandling får en egen asylsøknad. De høye søkertallene i 2015 førte til at mange personer fortsatt hadde en asylsøknad til behandling i 2016. Mange barn ble født mens foreldrene ventet på at asylsøknaden deres skulle bli ferdigbehandlet.

 

Figur: Antall asylsøknader, 1988-2016

 

 

I 2016 var det ingen sesongvariasjon i antall søknader om beskyttelse, slik vi som regel ser i sommermånedene. Det var imidlertid en liten økning i desember. Det skyldes at vi mottok en del relokaliserte eritreere fra Italia.  

 

Figur: Asylsøkere per måned 2016

 

 

 

Flest søkere fra Eritrea

Søkere fra Eritrea var den største gruppen med over 580 søknader, etterfulgt av syrere (520), afghanere (373), irakere (220), og etiopiere (160). Med unntak av Etiopia var dette også de landene det kom flest søkere fra også i 2015.

En tredjedel var barn

Av alle som søkte om beskyttelse i 2016, var en tredjedel barn under 18 år (totalt 1170 barn). Dette er omtrent den samme andelen som i 2015, og en relativt høy andel sammenlignet med tidligere år (hver femte søker var barn under 18 år i 2014).

De fleste barna kom sammen med foreldrene sine, eller andre familiemedlemmer. 23 prosent (270) oppga at de kom uten foreldre eller noen med foreldreansvar. Det kom flest barn fra Syria, og 80 prosent av disse var under 6 år og kom sammen med foreldrene sine. Sammenlignet med 2015 var det en økning i andelen barn som var under seks år fra både Afghanistan (en økning fra 9 til 33 prosent) og Eritrea (en økning fra 11 til 47 prosent).

 

Figur: Asylsøkere under 18 år fordelt på aldersgrupper, fem største land 2016

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Figur: Asylsøkere fordelt på kjønn og barn eller voksen, 2016

 

Få kvinner

Litt under halvparten av de som søkte om beskyttelse i 2016 var voksne menn (1 458). 24 prosent voksne kvinner søkte om asyl (1 320). I 2015 var andelen voksne kvinner vesentlig lavere (15 prosent).

Flere familier

I 2016 tilhørt en større andel (42 prosent) av de som søkte om beskyttelse en barnefamilie sammenlignet med tidligere år. I 2015 var andelen 28 prosent og i 2014 22 prosent. De aller fleste barnefamiliene kom fra Syria.

43 prosent av de voksene som søkte om beskyttelse søkte alene. Det kom flest enslig voksne fra Eritrea.

I 2016 var det en mindre andel som oppga å være enslige mindreårige (9 prosent) sammenlignet med 2015 (17 prosent). I 2015 var imidlertid denne andelen høyere enn hva vi har sett de siste årene (I 2014 var andelen 10 prosent).

 

Figur: Asylsøkere, andel enslige og i familie, 2016