Dette var personer med endelig avslag på søknad om beskyttelse, som derfor hadde plikt til å forlate Norge.

Det finnes ulike støtteordninger for å reise tilbake til hjemlandet. Ordningene finnes både for de som har en søknad om beskyttelse til behandling, og for de som nylig har fått avslag på søknaden sin. Frem til 1.september i fjor var det også en ordning for de som har fått avslag og som har blitt værende etter fristen for å reise ut. 

Figur: Assisterte returer, 2010-2015

Det er flere forhold som kan forklare nedgangen i antallet assisterte returer i 2015. Den viktigste er nok at det har vært en nedgang de siste årene i antallet asylsøkere fra de nasjonalitetsgruppene som tradisjonelt har valgt assistert retur. Dessuten har antallet med utreiseplikt i mottak gått ned, samtidig som andelen asylsøkere som har fått innvilget beskyttelse, har økt. Ved inngangen til året bodde det rundt 3 300 personer med endelig avslag på asylsøknaden i mottakssystemet. Ved utgangen av året var antallet 3 000. 

For å kunne returnere assistert må personen som ønsker å returnere, ta et selvstendig valg om dette, og hjemlandet må akseptere å ta imot personen.

Det kan være utfordrende å motivere personer til å reise assistert når de har oppholdt seg lenge i Norge og kommer fra land som politiet ikke kan uttransportere til. 

De største gruppene som returnerte assistert i 2015 var irakere, russere og afghanere.

Figur: Assisterte returer i 2015, fem største returland

Statistikktabeller

Alle årstallene for 2015