• Asylsøkjarar, flyktningar og familiegjenforeina har same rett til helsetenester, inkludert fastlege, som resten av befolkninga i Noreg.
• Retten til helsehjelp for asylsøkjarar gjeld frå dei kjem til Noreg for å søkje vern (asyl).
• Personer med endeleg avslag har avgrensa rett til helsetenester.
• For meir utdjupande informasjon om kva rettar asylsøkjarar har, sjå Helsedirektoratets rettleiar (eksternt nettsted).

• Kommunen har ansvaret for at dei som oppheld seg i kommunen får helsehjelp. Det gjeld også asylsøkjarar.
• Dei fire regionale helseføretaka skal sørgje for at det blir tilbode spesialisthelsetenester, både somatisk og psykisk helsehjelp.
• Fylkeskommunen skal sørgje for at nødvendig tannhelsehjelp er tilgjengeleg for asylsøkjarar som oppheld seg i kommunen.
• Treng du helseopplysningar om ein asylsøkjar, må du skaffe desse opplysningane på same måte som for andre pasientar.

UDIs rolle

• UDI har ansvar for å leggje til rette for at bebuarar i mottak får tilgang til helsetenester når dei treng det. Det er kommunehelsetenestene og dei regionale helseføretaka som skal yte helsetenester.
• UDI har ansvar for at kommunen får melding om asylsøkjarar som oppheld seg i kommunen, slik at kommunen kan sørgje for helsetenestene asylsøkjarane har rett til.
• UDI oppbevarer ikkje helseopplysningar om asylsøkjarar.

Eigendelar

• Asylsøkjarar skal betale eigendelar på same måte som resten av befolkninga (eksternt nettsted). Det er dei same satsane og eigendelstaka som gjeld.
• UDI dekkjer eigendelen for bebuarar i transittmottak. Transittmottaket personen bur på ordnar betalinga på vegner av UDI.
• For personar med endeleg avslag er det eigne reglar for betaling av helsetenester.
• Meir informasjon om eigendelar finn du i rettleiaren frå Helsedirektoratet (eksternt nettsted).

Tilleggsytelser for helsetjenester

Hvis asylsøkeren har behov for utstyr eller behandling som går utover egenandelsordningen, kan asylsøkeren søke om tilleggsytelser fra UDI.

• Helsetjenesten dokumenterer behovet. Dette kan for eksempel være briller eller proteser.
• Asylsøkeren sender en søknad til UDI om å få tilskudd til å dekke behovet sitt.

• Personer med endelig avslag har rett til øyeblikkelig hjelp og helsehjelp som er helt nødvendig og ikke kan vente.
• Personer med endelig avslag skal i utgangspunktet betale helsetjenester selv. Dere kan ikke kreve forhåndsbetaling.
• Smittevernhjelp er gratis, også for de som har endelig avslag.
• Barn uten lovlig opphold har rett til gratis hjelp fra helsestasjon og skolehelsetjenesten. Andre helsetjenester må de betale for.

Asylsøkjarar har rett til tolk når dei skal ha helsehjelp. Helsedirektoratet har utarbeidd ein eigen rettleiar om tolketenester (eksternt nettsted).

Tannhelse

Det er fylkeskommunen som har ansvaret for at tannhelsehjelp er tilgjengeleg for alle som bur eller mellombels oppheld seg i fylket. På Helsedirektoratets nettsider kan du lese om retten asylsøkjarar har til tannhelsehjelp (eksternt nettsted).

På helsenorge.no er det informasjon om Folkehelseinstituttet gir råd om vaksina (eksternt nettsted). 

Vaksiner og smittevern

Folkehelseinstituttet gir råd om vaksiner og smittevern (eksternt nettsted).

Amathea (eksternt nettsted) har, på oppdrag frå Helsedirektoratet og i samarbeid med UDI og fleire, laga ein undervisningspakke om seksuell og reproduktiv helse (eksternt nettsted). Denne er laga for å brukast på asylmottak og i arbeidet i kommunen med nykommen innvandrarar.

Graviditet, fødsel og barseltid

For informasjon om rettar og helsetenester før og etter fødsel, sjå eige kapittel om oppfølging av gravide i rettleiaren om helsetenestetilbodet til asylsøkjarar, flyktningar og familiegjenforeina hos Helsedirektoratet (eksternt nettsted).

Helsedirektoratet har også utvikla ein eigen brosjyre til gravide som er tilgjengeleg på mange språk (eksternt nettsted). Denne brosjyren tek for seg både svangerskapet, fødselen og barseltida.

Kjønnslemlesting

• Helsedirektoratet har utvikla ein eigen rettleiar om kjønnslemlesting (eksternt nettsted).
• Nasjonalt kunnskapssenter om vald og traumatisk stress har laga ein vegvisar (eksternt nettsted).
• UDI har eigen informasjon om kjønnslemlesting.

• Helsedirektoratet gir faglege råd (eksternt nettsted).
• Folkehelseinstituttet kan også gi faglege råd og rettleiing (eksternt nettsted).
• Nasjonal Kompetanseenhet for Minoritetshelse (NAKMI) (eksternt nettsted) har kompetanse på både psykisk og somatisk migrasjonshelse gjennom eit livsløp. NAKMI held kurs for helsepersonell og andre som jobbar med migrasjonshelse.
• Det finst fem regionale ressurssenter om vald, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging (RVTS) (eksternt nettsted). Har kompetanse på vald og seksuelle overgrep, traumatisk stress, migrasjon eller sjølvmordsproblematikk.
• Det finst fire regionale kunnskapssenter som arbeider for den psykiske helsa til barn og unge og barnevern (RKBU/RBUP) (eksternt nettsted).
• Nasjonalt kunnskapssenter om vald og traumatisk stress (NKVTS) (eksternt nettsted) utviklar og spreier kunnskap og kompetanse om vald og traumatisk stress.
• Det er syv regionale kompetansesenter innan rusfeltet (KoRus) (eksternt nettsted).
• Statens barnehus (eksternt nettsted) er eit tverrfagleg kompetansehus som gir råd og rettleiing ved mistanke om vald eller overgrep. Det er 10 barnehus i Noreg.

UDI har laget en rekke filmer for asylsøkere der helse er tema. Disse filmene brukes vanligvis i informasjonsarbeid i asylmottak. De kan også være nyttige i andre sammenhenger.