2018 var et utfordrende år for UDI. Saksbehandlingstiden økte i de fleste sakstyper, og vi har ikke klart å behandle alle saker som vi har mottatt. Vi har heller ikke lykkes i å nå målene på retur- og mottaksfeltet. Samtidig har vi i 2018 hatt god kontroll på høyt prioriterte saksporteføljer, herunder alle asylsaker under hurtigprosedyre og Dublin-saker. Vi har også gjennomført et solid arbeid knyttet til gjennomføringen av Stortingets vedtak om overføringsflyktninger, hvor det for første gang siden UDI ble opprettet har kommet flere personer til Norge som overføringsflyktninger enn antall personer som fikk innvilget beskyttelse etter søknad.

Vi har videre lykkes i å bedre situasjonen betydelig for de enslige mindreårige asylsøkerne. Vi ser at bruken av øremerkede midler til økt bemanning og styrket barnefaglig kompetanse ved mottak har hatt god effekt. Samlet har disse tiltakene bidratt til at mottakene forebygger uønskede hendelser, identifiserer risiko, og iverksetter egnede tiltak tidligere. Det at mottakene har færre plasser og lavere belegg, har også gjort at mottakene har bedre kapasitet til å tilpasse omsorgen til den enkelte. Dette bidrar igjen til økt grad av trygghet blant de enslige mindreårige.

Når vi ikke har klart å nå tildelingsbrevets ambisjonsnivå på saksbehandlingstid og mottaks- og returområdet, mener vi at årsakene til dette er sammensatt. En viktig faktor har vært at vi i 2018 har gjennomgått en vesentlig omstilling for å klare å tilpasse kapasiteten til et stabilt lavere antall asylsøkere. UDIs driftsbudsjett ble redusert med 183 mill. kroner, og antall årsverk ble redusert med 224
sammenlignet med året før. I kjølvannet av asylkrisen høsten 2015, hvor hele organisasjonen stod på med sitt ytterste for å håndtere situasjonen, har overgangen hatt en del følgeeffekter som det har vært krevende å håndtere. Dette har preget UDI mer enn vi forutså ved inngangen til året. Blant annet har produktiviteten gått noe ned, en utvikling vi er opptatt av å snu.

I løpet av året ble det også klart at bemanningen ble for lav, blant annet på grunn av større naturlig avgang enn forventet. Som følge av det, og forventninger om naturlig avgang i 2019, ble det derfor i løpet av høsten 2018 startet en prosess for å rekruttere en del nye saksbehandlere for å opprettholde riktig kapasitet. De nye saksbehandlerne vil komme på plass i løpet av vinteren 2019. Mange av de nyansatte var også midlertidig ansatte i 2016/17 og vil derfor bruke mindre tid på opplæring.
I løpet av 2018 ble det satt i gang flere analyser av organisasjonen og hvordan vi løser samfunnsoppdraget. Formålet er å etablere et grunnlag for nye utviklingstiltak som skal gjøre direktoratet mer robust og leveringsdyktig og sette retning for det videre arbeidet. Organisasjonsgjennomgang av Region- og mottaksavdelingen, produktivitetsanalyse og scenarioarbeid var bidrag til dette.

Når det gjelder saksbehandlingstid i arbeids- og familieinnvandringssaker, har vi god kontroll når det gjelder kvalifisert arbeidskraft fra tredjeland og deres familier, selv om målene ikke ble nådd for året under ett. Saksbehandlingstidene er
imidlertid fortsatt for lange i en rekke andre sakstyper, herunder familieinnvandringssaker knyttet til flyktninger. For UDI er det et sentralt mål å få ventetidene for brukerne ned.

Kapasiteten i mottakssystemet bygges fortsatt ned. Dette berører lokalsamfunn, driftsoperatører og deres ansatte, vertskommuner og mottaksbeboere sterkt. Mange beboere har måttet flytte gjentatte ganger i løpet av nedbyggingsprosessen. Totalt sett har dette vært krevende prosesser å stå i for UDI og alle andre berørte.

UDI har vært opptatt av å innfri departementets forventning om å få ned kostnadene knyttet til mottaksdrift, samtidig som vi opprettholder en nødvendig evne til å håndtere svingninger i asylankomstene. Vi har nå en total kapasitet som
innebærer at selv mindre økninger i antallet asylsøkere på kort tid kan gjøre det krevende å skaffe innkvartering til alle raskt nok. Vi ser samtidig at budsjettmodellen som beregner bevilgningsbehovet til drift av asylmottak ikke fungerer når belegget blir lavt og andelen dyre transittplasser øker. Da blir det færre beboere å fordele utgiftene på som ikke varierer i takt med belegget. UDI
ønsker derfor å revidere modellen slik at den er mer robust også ved lavt belegg.

UDI er opptatt av god samhandling i migrasjonskjeden. Samarbeidet med Politiets utlendingsenhet om en ny innledende saksflyt på Ankomstsenter Østfold (PUMA) har vært utfordrende, men vi har tro på at vi skal få til gode løsninger. UDI og Politiets utlendingsenhet har fortsatt det gode samarbeidet om retur av lengeværende uten lovlig opphold, og resultatene viser at systematisk
samhandling om konkrete saker virker.

I forbindelse med at utenrikstjenesten har startet innføringen av knutepunktorganisering av utlendingssakene, har det vært tett
samarbeid mellom Utenriksdepartementet og UDI om hvordan en rekke praktiske og prinsipielle spørsmål kan ivaretas best mulig. Foreløpig ser den nye organiseringen ut til å fungere tilfredsstillende.

UDI har også i 2018 lagt vekt på digitalisering og å utvikle IKT-porteføljen, blant annet gjennom å bruke robotteknologi og videreføre piloter på automatisering. De største utviklingsprosjektene ligger til Moderniseringsprogrammet. Det er forsinkelser i biometriprosjektet og asyllogistikkprosjektet, men tilfredsstillende fremdrift på øvrige prosjekter. Vi legger stor vekt på kostnadskontroll og kvalitet i leveransene.

Kvalitet er et område vi også jobber mye med når det gjelder vedtak, blant annet gjennom den årlige kvalitetsmålingen der saksbehandlingen i utvalgte sakstyper gjennomgås. Sakstypene velges ut i fra hvor vi mener det er høy risiko for avvik,
og kvalitetsmålingen gir derfor ikke et helhetlig bilde av den generelle kvaliteten i UDI sin saksbehandling. Målingen for 2018 avdekket blant annet noen alvorlige avvik når det gjelder kvaliteten på enkelte avslagsvedtak til medfølgende barn i
asylsaker. Målingen viste også at det er utfordrende å avdekke tvangsekteskap i familieinnvandringssaker. Dette følger vi nøye opp med tiltak i 2019.

Vi viser også til kapittel fem, Vurdering av framtidsutsikter, for omtale av områder vi vil ha oppmerksomhet på i årene som kommer, og som skal legge til rette for økt måloppnåelse.

Vedlegg

Riksrevisjonens revisjon av årsregnskapet for Utlendingsdirektoratet 2018 (eksternt nettsted)

Øvrige vedlegg finner du i UDIs postliste (eksternt nettsted)