Last ned rapport
Årsrapport UDI 2024 (pdf, 1,4 MB)
Leders beretning
2024 ble nok et år hvor den sikkerhetspolitiske situasjonen, krig i våre nærområder, og store internasjonale hendelser preget UDIs portefølje. Det er nå tre år siden Russlands fullskalakrig i Ukraina begynte. Gjennom året hadde vi fremdeles høye ankomsttall fra Ukraina, selv om antallet ukrainere som kom til Norge nær halverte seg sammenliknet med begge de to foregående årene. Regjeringen innførte flere innstramminger i regelverket for kollektiv beskyttelse, og det er grunn til å anta at disse innstrammingene påvirket ankomsttallene. Innstramningene har også ført til at UDI må behandle flere søknader om beskyttelse på individuelt grunnlag manuelt, fordi flere områder i Ukraina nå er definert som trygge i asylrettslig forstand, og at søkere fra disse områdene derfor ikke lenger omfattes av ordningen med kollektiv beskyttelse. Samlet sett krever Ukraina-porteføljen mye ressurser i UDI, og vil gjøre det i lang tid.
Da Assad-regimet i Syria falt i begynnelsen av desember, satte vi søknader fra syriske asylsøkere på vent til vi har bedre oversikt over situasjonen. Det samme har en rekke andre land gjort, inkludert de nordiske. Syrere utgjorde i 2024, utenom ukrainere, den største gruppen som søkte om beskyttelse i Norge, og utgjør også en betydelig andel av asylmottaksbefolkningen. Avhengig av hvor lenge usikkerheten rundt situasjonen i Syria vedvarer, vil det påvirke ventetidene for søkerne. Vi har også erfart at det er økt uro i mottakene som følge av denne situasjonen.
Den samlede restansesituasjonen var noe bedre ved utgangen av 2024 enn året før, selv om vi behandlet færre saker enn i 2023. Reduksjonen i innkomne saker er hovedårsaken til at restansen ble redusert. Restansene i UDI er fremdeles for høye, med mange søkere som venter lenge på svar på søknaden sin. Vi hadde en utfordrende budsjettsituasjon i 2024. Det var f.eks. ikke rom for å erstatte medarbeidere som sluttet, og vi er totalt sett færre ansatte enn ved inngangen til året. Vi er opptatt av å utnytte kapasiteten vår best mulig ut fra der behovene og effekten er størst. Vi gjennomførte derfor ulike tiltak for å sikre at vi bruker ressursene våre riktig, slik som å bli enda bedre på å prioritere ulike utviklingstiltak opp mot hverandre ved å innføre metodikk for porteføljestyring. UDI jobbet også målrettet for å effektivisere arbeidsprosessene og å hente ut effektiviseringsgevinster av dette, selv om det er et langsiktig arbeid.
Overordnet er UDI tilfreds med at vi ut fra føringer og krav i tildelingsbrevet, og gjennom våre egne prioriteringer, leverte gode resultater på enkeltsakstypene med høyest prioritet. Et eksempel er arbeidet med enslige mindreårige asylsøkere, der vi i 2024 fattet mange vedtak, tok unna de eldste sakene og reduserte ventetidene. I tillegg ble restansene av EØS-saker bygget ned, mens restansen av utvisningssaker holdt seg stabil, til tross for økning i innkommende saker i denne sakstypen. Vi er også fornøyde med håndteringen av midlertidig kollektiv beskyttelse og det stadig økende antallet fornyelser i denne porteføljen. Samtidig ser vi f.eks. at restansen av saker om familieinnvandring økte gradvis gjennom året, og vi er også bekymret for den negative utviklingen når det gjelder ventetider og restanser i asylporteføljen.
Utlendingsforvaltningens IT-portefølje skal moderniseres gjennom et seksårsprogram (ModUlf). De sentrale grunnsystemene skal skiftes ut og erstattes med nye, sikrere og mer stabile løsninger, som i fremtiden også skal gi bedre effektivitet og mer samhandling med andre relevante aktører. Programmet vil kreve mye av hele utlendingsforvaltningen i årene fremover, men gi store gevinster på sikt. ModUlf skal understøtte et helhetlig og effektivt migrasjonsløp, gjennom moderne digital infrastruktur og samhandlingstjenester. Den første leveransen som er planlagt, er å lage en ny løsning for søknadsprosessen om norsk statsborgerskap. Programmet starter opp i 2025, men vi jobbet med forberedelser og oppstartsaktiviteter i året som gikk. UDI har også jobbet med innspill til et mer digitaliseringsvennlig regelverk.
Et stadig tettere europeisk samarbeid er også under utvikling, både i form av mer utveksling og deling av informasjon, flere felles prosedyrer, mer samarbeid om håndtering av yttergrensene, og tiltak for å redusere sekundærmigrasjon innad i Schengenområdet. Dette kommer til uttrykk gjennom Schengen IT-porteføljen, med pågående utvikling av en rekke IT-systemer, og gjennom den Europeiske pakten for asyl og migrasjon (Pakten), som trer i kraft sommeren 2026 og som vil kreve nye saksprosedyrer, tilpasninger på Nasjonalt ankomstsenter og IT-utvikling. UDI prioriterer disse utviklingsporteføljene høyt, både for å etterleve krav og tidsfrister fastsatt av EU, og for å koordinere utviklingen av nasjonale systemer med den internasjonale porteføljen.
UDI er opptatt av å levere helhetlige og gode tjenester, med riktig kontrollnivå. Å jobbe på en effektiv og sammenhengende måte i hele utlendingsforvaltningen er viktig for at vi samlet skal levere gode tjenester til brukerne og til samfunnet. Vi jobber derfor med å identifisere og kartlegge stegene som inngår i migrasjonsløpet, for å optimalisere disse forvaltnings-prosessene. Dette er også viktig for å bygge hensiktsmessige digitale løsninger for fremtiden. Et ledd i dette arbeidet er etableringen av et nytt strategisk forum på tvers av en rekke statlige virksomheter med grenseflater til hverandre. Forumet er en arena for koordinering på tvers av sektorer og samfunnsoppdrag, for å understøtte utviklingen av utlendingsforvaltningen.
UDI utvikler også for tiden en ny overordnet strategi, som skal ferdigstilles i løpet av våren 2025. Her vil vi i større grad vise frem bredden i vårt samfunnsoppdrag, og bruke strategien som en rettesnor i de valgene UDI må ta på et felt som stadig er i utvikling. Vi vil også i fremtiden ha fokus på å ivareta vår rolle som fagdirektorat med innspill til politikk- og regelverksutvikling på utlendingsfeltet.
Oslo, 28. februar 2025