Vurdering av antall som vil søke beskyttelse i Norge i 2023 og 2024 (per januar 2023)


Vi har gjort nye anslag for hvor mange asylsøknader og søknader om beskyttelse Norge vil ta imot i 2023 og 2024. Totalt planlegger vi nå for 45 000 søknader i 2023 og 15 000 søknader i 2024.

Fra Ukraina:

Det er utarbeidet tre scenarioer og et planleggingstall for antall fra Ukraina som vil søke beskyttelse. Anslagene omfatter ukrainske borgere og andre som omfattes av kollektiv beskyttelse. Det er gjort en samlet vurdering av hvor mange som kommer uavhengig om de er overført fra andre land med myndighetshjelp eller reist til Norge på egenhånd.

Flyktninger fra Ukraina i 2023

  • Lavt scenario: 8000 - 20.000
  • Mellomscenario: 30.000 - 50.000
  • Høyt scenario: 80.000 – 120.000
  • Planleggingstall: 40.000 hvorav 400 antas å være enslige mindreårige

For 2024 har vi en planleggingsprognose på 10 000 flyktninger fra Ukraina. Antallet er svært usikkert.

For nærmere beskrivelse av scenarioene se rapporten, Tre ulike scenarioer for antall flyktninger fra Ukraina.

Asylsøkere fra andre land:

For 2023 er mulighetsrommet vurdert til å være mellom 2 000 og 10 000 asylsøkere, med et planleggingstall på 5 000. Planleggingstallet er satt opp fra 4 000 fra forrige gjennomgang.

For 2024 er mulighetsrommet vurdert til å være mellom 2 000 og 10 000 asylsøkere, med et planleggingstall på 5000.

Planleggingstallet for enslige mindreårige asylsøkere er på 800 i 2023 og 2024.

Det internasjonale migrasjonsbildet vil over tid variere og dermed også hvilke faktorer som antas å påvirke antallet asylsøkere til Norge. De forgående årene har den viktigste faktoren vært knyttet til ulike smitteverntiltak som ble satt i verk på grunn av covid-19-pandemien. Vi kan ikke utelukke at det kan innføres nye reiserestriksjoner, men legger til grunn at pandemien og smitteverntiltak i liten grad vil påvirke antall asylsøkere fremover.

For antallet asylsøkere fra andre land enn Ukraina, anser vi følgende faktorer som viktige:

  • Utviklingen i land vi tradisjonelt har mottatt mange flyktninger fra og land med stor flyktningebefolkning
  • Utviklingen i antallet migranter som tar seg ulovlig inn i Schengen
  • Grad av Schengen-interne grensekontroller
  • Mulige nye reiseruter / smuglerruter
  • Muligheter for å reise ulovlig via Balkan
  • Om Norge er et foretrukket land å søke beskyttelse i

For nedre mulighetsrom 2 000 – 3 000 kan det igjen bli økte reiserestriksjoner og grensekontroller. Vi kan ikke utelukke at reiserestriksjoner igjen kan få konsekvenser for internasjonal migrasjon. Hvis dette inntreffer, vil andre faktorer ha mindre betydning.

Det lave scenarioet kan også inntreffe hvis Norge blir ansett som et mindre attraktivt land å søke beskyttelse i, og/eller at det kommer færre asylsøkere Europa.

For planleggingstallet 5 000 vil det være høyt press på Schengen yttergrense slik det har vært i 2022, men samtidig forholdsvis god kontroll. Mulighet for å reise internt i Europa gir økt sekundær bevegelse av mulige asylsøkere. Det vil også kunne oppstå nye smuglerruter, men vi antar at disse ikke vil være av et stort omfang eller bestå over lang tid.

For øvre mulighetsrom 8 000 – 10 000 vil det være få begrensinger for mulige asylsøkere å reise gjennom Europa. Vi vil her også se en økning i antall migranter som reiser inn i Europa. I dette scenarioet vil det være økt konfliktnivå, forverret sikkerhetssituasjon og mangel på fremtidstro i land som vi tradisjonelt har fått mange asylsøkere fra, og presset på yttergrensen til Europa vil øke. I dette scenarioet blir Norge sett på som et foretrukket land å søke beskyttelse i.

Overføringsflyktninger er ikke omfattet av anslagene over.

Hvorfor blir det utarbeidet anslag på antall asylsøkere?

Som et ledd i plan- og budsjettprosessen lager en beregningsgruppe for utlendingsforvaltningen et anslag over antallet asylsøkere til Norge de kommende 12-24 månedene. Vi gjennomgår anslagene fire ganger årlig, og baserer dem på tidligere ankomstbilde, tendenser i tiden og mulige påvirkningsfaktorer framover i tid. Utlendingsdirektoratet, Politiets utlendingsenhet, Kripos og Utlendingsnemnda har deltatt i arbeidet.

Anslagene beskriver et mulighetsrom og et planleggingstall. Mulighetsrommet er et bredt anslag over laveste og høyeste antall asylsøkere som vi antar vil søke om beskyttelse i Norge de kommende to årene. Mulighetsrommet vil derfor omfatte flere mulige scenarioer. For å kunne planlegge kapasitet fremover og anslå budsjettbehov, må utlendingsforvaltningen ha et konkret tall å ta utgangspunkt i. Planleggingstallet settes ut fra en det scenarioet vi anser er det mest sannsynlige 12¬-24 måneder fram i tid.

Nye vurdering av prognosen vil komme i mars 2023.

Did you find what you were looking for?