Vurderingene er basert på utviklingen frem til mai 2019 og den informasjonen som forelå på det tidspunktet. Forrige prognose var basert på utviklingen frem til februar 2019.

Ordinære asylsøkere er nye asylsøkere som på egenhånd kommer til Norge og søker om beskyttelse ved eller etter innreise. Barn født i Norge av asylsøkere som fortsatt har asylsøknad til behandling, blir registrert med egen asylsøknad og inngår derfor i antallet ordinære asylsøkere. Overføringsflyktninger og personer som blir overført til Norge gjennom særskilte EU-ordninger er ikke omfattet.

Hvorfor blir det utarbeidet anslag på antall asylsøkere?

Som et ledd i plan- og budsjettprosessen lager utlendingsforvaltningen anslag over antall asylsøkere til Norge de kommende 12 – 24 månedene. Anslagene gjennomgås fire ganger årlig og baseres på tidligere ankomstbilde, tendenser i tiden og mulige påvirkningsfaktorer framover i tid. Utlendingsdirektoratet (UDI), Politidirektoratet (POD), Politiets utlendingsenhet (PU), Kriminalpolitisentralen (KRIPOS) og Utlendingsnemnda (UNE) deltar i arbeidet.

Anslagene omfatter et mulighetsrom og et planleggingstall. Mulighetsrommet er et bredt anslag over laveste og høyeste antall asylsøkere som vi antar vil søke om beskyttelse i Norge kommende to år. Mulighetsrommet vil følgelig omfatte flere mulige scenarioer. For å kunne planlegge kapasitet fremover og anslå budsjettbehov må utlendingsforvaltningen ha et konkret tall å ta utgangspunkt i. Planleggingstallet settes ut fra en det scenarioet vi anser er det mest sannsynlige 12 – 24 måneder fram i tid.

Begrunnelse for anslagene

Avhengig av det internasjonale migrasjonsbildet vil det over tid variere hvilke faktorer som antas å påvirke antallet asylsøkere til Norge mest. I dagens situasjon mener vi at usikkerheten hovedsakelig er knyttet til forholdene i transittland, reiseruter og grense-restriksjoner, og i mindre grad til forholdene i avsender- og destinasjonsland.

De sikkerhetsmessige og sosioøkonomiske forholdene er fortsatt svært vanskelige i mange av avsenderlandene. Migrasjonspotensialet er stort, og det er ingen informasjon som tyder på at potensielle asylsøkeres motivasjon for å emigrere er redusert.

Vår vurdering er at de viktigste påvirkningsfaktorene for antall asylsøkere til Norge er:

• Grensekontroller på interne Schengen-grenser og på Balkan
• Forhold som påvirker ankomstene på den østlige ruten (hovedsakelig til Hellas), herunder EU-Tyrkia-overenskomsten og utviklingen i Tyrkia
• I hvilken grad ankomster til Italia og Spania vil få betydning for Norge, herunder migrantenes nasjonalitetssammensetning og grensekontrollenes effektivitet
• Illegale og legale reiseveier til og innad i Europa, eventuelle nye reiseruter samt europeiske grensekontrollmyndigheters evne til å avsløre smugling og dokument-misbruk

I likhet med de øvrige nordiske landene har Norge opplevd en sterk nedgang i antall asylsøkere siden 2015. I 2018 kom 2 647 ordinære asylsøkere til Norge. Dette var noe flere enn i 2017, da det kom 2 308 ordinære asylsøkere. Tyrkiske asylsøkere sto for nær sagt hele økningen fra 2017 til 2018. Før flyktningkrisen i 2015 mottok Norge 10 000 – 12 000 søknader i året. I perioden januar – april 2019 er det kommet 667 ordinære asylsøkere til Norge, mot 622 i samme periode i fjor. Ankomstene til Norge har så langt følgelig holdt seg stabilt på et svært lavt nivå.

Mulighetsrommet forutsetter:

• at EU-Tyrkia-overenskomsten består
• ingen endring i policy på den russiske siden av Storskog
• fortsatt effektive grensekontroller i Europa
• at EUs og Italias tiltak for å få kontroll med migrasjonen på den sentrale middelhavsruten fortsatt vil begrense antallet migranter på ruten
• ingen vesentlig endring i nasjonalitetssammensetningen av migrantene på den vestlige middelhavsruten

Opphør av EU-Tyrkia-overenskomsten eller endringer på russisk side ved Storskog kan gi en betydelig økning i antall asylsøkere til Norge. Selv om dette ikke kan utelukkes, er det per i dag ikke indikasjoner på at dette vil slå til. I mulighetsrommet har vi følgelig ikke tatt høyde for en slik betydelig økning.

For 2020 er bildet mer usikkert. Antall asylsøkere til Norge påvirkes av en rekke faktorer som kan og vil endres over tid, så som forholdene i avsenderland, transittland, mottakerlands håndtering av migrasjonen og asylsøkernes egne preferanser. For å gjenspeile usikkerheten dette medfører i et lengre perspektiv har mulighetsrommet for 2020 et bredere spenn enn mulighetsrommet for 2019.

Mulighetsrommet for 2020 hviler i all hovedsak på de samme forutsetningene og usikkerhetsfaktorene som for 2019.

Vi gjør oppmerksom på at tallene er svært lave og at selv små endringer i ankomstene vil raskt få konsekvenser for prognosen.