I denne rapporten gjennomgår Fafo og flere forskere de ulike folkerettslige forpliktelsene Norge har i sin behandling av asylsøknader fra torturutsatte. De ser også på hva som er anbefalt praksis etter internasjonal og nasjonal rett, og hvordan Norges praksis stiller seg i lys av dette.

Last ned hele rapporten (pdf, 2,0 MB)

Hovedfunn

• Forskerne fant at asylsøkeres erfaringer med tortur verken kommer tilstrekkelig frem eller blir tillagt nok vekt i asylprosessen. Dette innebærer at i eksisterende retningslinjer har tortur, torturskader og hvilken rolle dette skal ha i asylprosessen veldig begrenset plass. Videre fant forskerne at erfaringer med tortur i liten grad vektlegges ved vurderingen av om vilkårene for beskyttelse etter utlendingsloven er oppfylt. De foreslår derfor at en definisjon av sårbarhet tas inn i utlendingsforskriften, og at torturutsatte nevnes som en av flere sårbare grupper i definisjonen. Videre anbefaler de at UDI tar med seg erfaringene fra de retningslinjene som allerede finnes for andre sårbare grupper, og utarbeider egne rutiner og retningslinjer for torturutsatte asylsøkere.
• Forskerne fant også at identifisering av torturerte asylsøkere gjennom hele prosessen preges av tilfeldigheter og manglende systematikk. De foreslår å innføre et tilbud om helsekartlegging på Nasjonalt ankomstsenter på Råde, for å sikre tidlig identifisering, og at UDI innhenter mer informasjon om opplevd tortur under asylintervjuet. Videre anbefaler de at UDI skal innhente dokumentasjon om torturskader hvis søkeren ikke fremlegger dette selv.
• Forskerne peker også på at det mangler en tydelig ansvarsfordeling mellom utlendingsforvaltningen og helsesektoren. De foreslår å utarbeide en nasjonal handlingsplan for torturutsatte.
• Forskerne mener også at det er grunn til å hevde at kompetansen på dette området bør styrkes i alle berørte etater. De anbefaler at ansatte i UDI får kompetanseheving i konsekvenser av å ha vært utsatt for tortur og hvilken betydning dette kan ha for evnen til å forklare seg konsistent i asylintervjuet og dermed for troverdighetsvurderingen, og hvilken betydning det har for risikovurderingen at søkeren har vært utsatt for tortur. Leger og spesialisthelsetjenesten blir anbefalt å gjennomføre kompetanseheving om identifisering og dokumentasjon av tortur.

Oppdragsgiver: UDI
Oppdragstaker: Fafo i samarbeid med Birgit Lie, Cecilia Dinardi og nora Sveaass. Prosjektleder hos Fafo: Nerina Weiss.