På oppdrag fra Utlendingsdirektoratet (UDI) har Proba samfunnsanalyse og professor i rettsvitenskap, Bente Ohnstad, kartlagt og analysert regelverket og forvaltningen av økonomiske stønader til beboere i asylmottak. Prosjektet har sett på hvordan regelverket og forvaltning av de økonomiske stønadene fungerer for beboerne i mottak. Forskerne har gitt anbefalinger for hvordan prosessene kan forenkles og forbedres med tanke på effektiv ressursbruk og for å bidra til selvstendiggjøring av beboere i mottak.

På grunn av Ukraina-krisen ble det også gjennomført en tilleggsundersøkelse høsten 2022 der forskerne undersøkte hvordan regelverket har fungert i lys av høye ankomster av ukrainske flyktninger i akuttinnkvarteringer. Tilleggsundersøkelsen er skilt ut som et eget kapittel og ser nærmere på utfordringer med forvaltningen av økonomiske stønader, hvilke tilpasninger som ble gjort for å håndtere situasjonen og hvordan akuttinnkvarteringer har fått informasjon om dette regelverket i en krisesituasjon.

Last ned rapporten:

• Rapport: Regelverket for økonomiske stønader til beboere i asylmottak (pdf, 1,1 MB)

Hovedkonklusjoner i rapporten

• Liten grad av selvstendiggjøring. Beboere har ofte begrenset kjennskap til, og innsikt i regelverket for økonomisk stønad. Dette forårsaker mindre grad av selvstendiggjøring og beboere er svært avhengige av hjelp fra ansatte på mottakene. Dette gjelder særlig tilleggsstønader.
• Ulikheter i praktisering. Undersøkelsen viser at mottakene forstår og praktiserer regelverket noe ulikt. Det henvises også til at utgifter for tilleggsstønader er relativt lave og tidkrevende saksbehandling er ikke en effektiv ressursutnyttelse sett i et kost-nytte perspektiv.
• Varierende informasjonsstrøm. Informasjonsstrømmen til beboerne foregår i hovedsak muntlig. Mange mottak har eget informasjonsmateriale med varierende innhold fra mottak til mottak. Selv om regelverket forenkles vil beboere fremdeles trenge stor grad av veiledning fordi regelverket er svært komplisert.

Tilleggsundersøkelse om økonomiske stønader i akuttinnkvarteringer

• Tilleggsstønad uten søknad. Beboere i akuttinnkvarteringer har fått utgifter dekket med tilleggsstønad uten søknad (direkte refunderbar ytelse). Denne prosessen har gjort krisen enklere å håndtere og vært mindre ressurskrevende.
• Manglende kjennskap til regelverket. Mange nye driftsoperatører kjenner ikke til regelverket og dette medfører feil i refusjonskravene sendt fra mottakene. På bakgrunn av utgifter dekket med tilleggsstønad uten søknad har UDI også hatt restanser i behandlingen av refusjonskrav.
• Ressurskrevende oppfølging. Det har vært ressurskrevende å følge opp behov for veiledning og informasjon i nye akuttinnkvarteringer. Særlig krevende har det vært at dette skulle skje samtidig som UDI jobbet med øvrig håndtering av krisen.

Anbefalinger

Proba har flere anbefalinger til UDI. I oppdragsbeskrivelsen ble det spesifisert at anbefalte endringer skal utformes innenfor UDIs gjeldende økonomiske rammer.

• Økt basisstønad og samtidig begrensing i mulighetene for å søke på tilleggsstønad og forskudd på basis vil gi større muligheter for beboere å disponere pengene sine selvstendig. Det vil føre til mindre ressursbruk for UDI og mottakene, i tillegg til økt selvstendiggjøring av beboere.
• Forenklet forvaltning av tilleggsstønader til helseutgifter:
  1. Frikortløsning for beboere i asylmottak.
  2. Utvidet mulighet for tilleggsstønad uten søknad (direkte refunderbar ytelse)
• Endringer i regelverk og forvaltning ved barnetrygd og engangsstønader ved fødsel som i dag skaper utfordringer for forvaltningen.

Proba vurderer at en digital søknadsportal ikke vil gi økt brukervennlighet og effektivitet, verken for beboere eller ansatte i mottakene. Som en konsekvens av varierende digital kompetanse hos beboere, kan det føre til at beboere blir mer avhengig av hjelp fra ansatte til utfylling av søknader digitalt.