Last ned hele rapporten

Flyktningekonvensjonen artikkel 1 F og artiklene C-E . En folkerettslig og komparativ studie av eksklusjons- og opphørsgrunnene (pdf, 560 kB)

Sammendrag

Avsluttende konklusjoner og anbefalinger. Rapportens generelle hovedkonklusjon er at det i norsk rett er et velbegrunnet behov for en mer systematisk og prinsipiell tilnærming til eksklusjonssaker. I dette ligger det blant annet en tilslutning til at eksklusjonsreglene bør vurderes brukt oftere, det vil si at flere saker bør utredes med en slik mulighet for øye. Det er samtidig påpekt at eksklusjonsreglenes folkerettslige plattform lider av en svakhet, ved at det så langt ikke er etablert en internasjonal flyktningedomstol eller et tilsvarende organ. Rapporten munner ut i en del anbefalinger av mer overordnet karakter, som antas å være av interesse både for politiske myndigheter og forvaltning. Anbefalingene gjengis her uten nærmere begrunnelse:

• Eksklusjon bør som hovedregel ikke skje uten at beskyttelsesbehovet er vurdert.
• Ved eksklusjon bør det normalt være klar sannsynlighetsovervekt for at søkeren har begått den handling som han mistenkes for.
• Identifisering av konkret mistanke om straffbare forhold og presis hjemmelshenvisning i eksklusjonsvedtak bør innarbeides som fast forvaltningspraksis.
• Det bør i norsk rett overveies innført at et formelt “mistankedokument” blir utstedt underveis i eksklusjonsprosessen.
• Samarbeidet mellom UDI og andre forvaltningsorganer som Kripos, PST og påtalemyndighet bør vurderes med henblikk på klargjøring av regler, retningslinjer og rutiner for institusjonell samhandling og informasjonsflyt.
• Lovgiver bør klargjøre forholdet mellom eksklusjon, utvisning, straffeforfølgning og utlevering, fordi det er viktig at alle norske myndigheter arbeider ut fra en felles systemforståelse
• Internt i UDI bør det vurderes opprettet en egen enhet som arbeider fast med eksklusjonssaker for å øke den faglige kompetansen på dette krevende saksfeltet. Det bør også vurderes hvordan UDI og UNE ved behov skal kunne benytte seg av
• spesialisert etterforskningskompetanse, som hos Kripos.
• Ressursene til forvaltningens arbeid med eksklusjonssaker og tilgrensende spørsmål bør økes vesentlig
• Norske myndigheter bør ta initiativ internasjonalt for å harmonisere bruken av eksklusjonsbestemmelsene og øke mulighetene for at internasjonale forbrytelser bli oppklart og iretteført.
• Norske myndigheter bør arbeide aktivt for at en internasjonal flyktningedomstol opprettes.

Utført av: Terje Einarsen, Elin Skaar, Vigdis Vevstad

Bestilt av: Arbeids- og inkuderingsdepartementet