Last ned hele rapporten

Innvandring og flukt til Norge. En kunnskapsgjennomgang 1990-2009 (pdf, 1,6 MB)

Sammendrag

Denne studien er en gjennomgang av forsknings- og utredningsarbeid gjort på temaer knyttet til migrasjon, innvandring og flukt til Norge de siste tjue årene. Disse temaene avgrenses mot studier av integrasjon og flerkultur som tradisjonelt har fått større oppmerksomhet i Norge. Arbeidsmigrasjon holdes også utenfor i denne omgang. Alle studier som forholdt seg til migrasjon før opphold var innvilget har falt innenfor studien.

I tillegg har irregulær innvandring og returrelaterte spørsmål fått en plass. Rapporten tar utgangspunkt i forholdet mellom felt, forskning og politikk. Dette grepet gjør det mulig å beskrive tre utviklingsforløp som i varierende grad har vært tilpasset hverandre.

Kontroll og opplevelse er to nøkkelord som knyttes til de to hovedaktørene i migrasjonsfeltet: migrantene/flyktningene selv og nasjonale myndigheter. Men, det finnes også en rekke andre aktører som påvirker hvordan migrasjonen spiller seg ut, slik som andre land, EU-organer, frivillige organisasjoner og lokale myndigheter.

Innsamlingen av litteraturen tok utgangspunkt i norske og internasjonale databaser. Resultatene fra søkene ble forelagt nøkkelinformanter blant forskere og offentlig ansatte. På grunnlag av dette materialet foretok vi en tematisk gruppering. Temaene ble så organisert slik at overordnede studier fikk innlede, fulgt av en sekvensiell gjennomgang av kontroll og grensepassering, temaer knyttet til asylperioden og returproblematikk.Som et haleheng har studier knyttet til andre innvandringskategorier (irregulære, kulturutveksling (au pairer) og internasjonale studenter) fått plass. Rapporten gir også en kort beskrivelse av noen av forskningsmiljøene som har produsert kunnskap om innvandring og flukt i denne perioden.

Sammenligningen av utviklingen på bakken, i politikken og i forskningen brakte frem flere kjennetegn som kan ha nytte for senere aktivitet på feltet: Norske myndigheter har stått sentralt i å drive frem forskningen på migrasjonsfeltet i Norge, det har vært få tunge satsinger på feltet, og en mangel på feltoverskridende og helhetlige studier: Det samme gjelder tverrfaglige og komparative studier. Videre har det vært et sterkt fokus på Norge. Nasjonalstaten utgjør rammen i de fleste studiene. Det var også gjort færre juridiske studier på migrasjonsfeltet i Norge enn man kanskje skulle forvente. Vi fant at kunnskapen om betydningen for Norge av de omfattende endringene i rammene for innvandring og flukt i Europa var begrenset. Et annet funn var at familieinnvandring fremstår som et område der forholdet mellom migrasjon og integrasjon med hell kan studeres. Vi fant også at norsk praksis når det gjelder tvangsreturer av personer uten opphold ikke var studert. Den tidvis sterke variasjonen i asylankomster er lite forstått til tross for store konsekvenser for forvaltning og politisk ledelse på feltet. Dette kom klart frem i vårt materiale. Splittelsen av innvandring, integrasjon og arbeidsspørsmål på tre departement fra 2009 kan gjøre veien frem til overgripende migrasjonsstudier lenger. De tre områdene er tett koplet sammen i virkeligheten, i forskningen og i politikken. Her ligger det en utfordring til akademia og norske myndigheter.

Utført av: ISF

Bestilt av: UDI