Last ned hele rapporten

Evalueringsrapport om bruken av egenerklæringsskjema for asylsøkere i forbindelse med kjønnslemlestelse og tvangsekteskap (pdf, 584 kB)

Sammendrag

Alle voksne asylsøkere med bakgrunn i land hvor tvangsekteskap og/eller kjønnslemlestelse praktiseres skal gis informasjon om det norske lovforbudet mot slike overgrep. Asylsøkeren blir deretter bedt om å signere en egenerklæring på at denne informasjonen er mottatt og forstått. Denne ordningen ble innført i desember 2004 overfor nyankomne asylsøkere. Unntaket er personer som kan kreves tilbakeført til et annet land, jf Dublin II. Informasjon skal ikke gis til barn under 12 år. Barn i aldersgruppen 12 til 18 år skal gis informasjon, men ikke undertegne egenerklæring.

I perioden 1. november 2007 til 30. oktober 2008 ankom, i følge Datasystem for utlendings- og flyktningsaker (DUF), 7 552 personer i målgruppen i forhold til tvangsekteskap og 4 908 personer i målgruppen i forhold til kjønnslemlestelse. Av disse er det registrert i DUF at henholdsvis 79 % og 64 % har fått informasjon og undertegnet egenerklæringen. Flertallet av personene, som er registrert med at informasjon er gitt, har bakgrunn fra afrikanske land.

Alle nyankomne asylsøkere må igjennom et registreringsintervju hos politiet. I disse intervjuene brukes 5 til 15 minutter til å lese opp asylsøkerens retter og plikter. Av denne tiden brukes ett til to minutter til informasjon og egenerklæring knyttet til tvangsekteskap og kjønnslemlesting. Asylsøkere må signere en rekke dokumenter og i tillegg parafere alle sidene i dokumentene. Svært få asylsøkere avslår å signere egenerklæringene.

Noen hovedkonklusjoner:

• Asylsøkerne husker på kort sikt informasjonen fra egenerklæringsskjemaene.
• Det er usikkert hvor mye asylsøkerne forstår av innholdet i informasjonen.
• På lengre sikt avtar hva asylsøkeren husker av informasjon og egenerklæring.
• Tolkene har en sentral og selvstendig rolle i forbindelse med gjennomføringen av tiltaket.
• Enkelte begrep som benyttes i egenerklæringsskjemaene er i noen tilfeller vanskelig å oversette.
• Tiltaket har til en viss grad en opplysende effekt.
• Det er ikke mulig å verifisere holdningskapende effekt av tiltaket.
• Det er ikke mulig å verifisere preventiv effekt av tiltaket.

Konkrete forslag i forhold til videreføringen av tiltaket:

• Stykkpris for tiltaket som dekkes av UDI bør vurderes.
• Bruke mer tid på gjennomgangen av egenerklæringsskjemaet.
• Gjennomgangen av egenerklæringsskjemaet bør i større grad involvere polititjenestemann.
• Registrering av tiltak i DUF bør kvalitetssikres.
• Vurdere når i asylsøkeprosessen tiltak med informasjon og egenerklæring bør gjennomføres.
• Supplere tiltaket med informasjonsmateriell om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.
• Vurdere om egenerklæringsskjemaene bør gjøres i en mer ”folkelig” språkdrakt.

Utført av: Oxford Research AS

Bestilt av: UDI