Prosjektet er bestilt av Justisdepartementet og har opphavet sitt i regjeringa sin Hurdalsplattform, der ein gjennomgang av beste-vurderingane til barnet i asylsaker er eitt av tiltaka.

KPMG er eitt av dei største revisjons- og rådgivingsselskapa i verda, og formålet med bestillinga av oppdraget og sjølve prosjektet, har vore å undersøkje om det blir gjort tilstrekkelege og konkrete individuelle vurderingar av barnets beste i kvart enkelt vedtak. Og det skulle også gjennomførast ein gjennomgang om vurderingane er i tråd med aktuelle føresegner i Grunnlova, utlendingslova, utlendingsforskrifta og Barnekonvensjonen.

Prosjektet har i hovudsak undersøkt asylsaker, men også fleire tilbakekallingssaker der personen hadde ei asylsak som første sak i Noreg. Kunnskapen frå prosjektet skal brukast til å vurdera om det er behov for endringar i dagens regelverk, praksis eller retningslinjer. Den skal også bidra til politikkutvikling på feltet. 

Vesentlege forbetringsbehov

Rapporten viser at det er eit vesentleg forbetringsbehov både når det gjeld kompetanseutvikling, retningslinjer og systematisk læring frå klagesaker og rettsaker.  UDI har no tre månader på seg til å rapportera til Justis- og beredskapsdepartementet på korleis me skal følgja opp tilrådingane frå KPMG.

– Denne rapporten har me sett fram til, og me er allereie godt i gang med å vurdera tilrådingane frå KPMG. UDI er opptekne av å fatte gode og rette vedtak i sakene me behandlar. Det å ta omsyn til barnets beste og synleggjera vurderingane i vedtaka er ein viktig del av dette, og dette er noko me no vil ta med oss inn i det vidare arbeidet, seier fagsjef i Beskyttelse i UDI, Runar Pedersen.

KPMG har undersøkt til saman rundt 100 enkeltsaker frå UDI og Utlendingsnemnda (UNE), og KPMG meiner at gjennomgangen av vedtaka viser klare forbetringsbehov. Deira vurdering er at det ikkje blir lagt tilstrekkeleg vekt på omsynet til barnets beste i ein del saker. I fleire vedtak som gjeld barnefamiliar og saker med medfølgjande barn, meiner KPMG at vurderinga av situasjonen til barnet ofte blir underordna vurderinga av situasjonen til foreldra. I enkelte saker blir det ikkje tilstrekkeleg gjort tydeleg om barnets beste er opphald eller retur. Dette kan føre til at barnets beste blir tillagt redusert vekt i avveginga mot innvandringsregulerande omsyn.

Har styrkt den barnefaglege kompetansen

Samtidig stadfestar rapporten at både UDI og UNE har arbeidd for å styrkja den barnefaglege kompetansen dei seinare åra. Den viser at det i vurderingane av einslege mindreårige asylsøkjarar (EMA) gjennomgåande blir gjennomført gode vurderingar av situasjonen til barnet.

Det same gjeld særleg innvilgingssakene om barnespesifikt vern (utlendingsloven § 28), der KPMGs vurdering er at desse inneheld konkrete og individuelle skildringar av situasjonen til barna og er godt grunngitte.

Du kan lese den ferdige rapporten, Barnets beste i asylsaker, (pdf, 1,8 MB) på norsk, eller oppsummeringa på engelsk, Summary and Recommendations (pdf, 342 kB).