Last ned hele rapporten

 Å høre barn i utlendigssaker (pdf, 1,1 MB)

Sammendrag

Prinsippet om barnets rett til å uttale seg i saker som vedrører det og få synspunktene tillagt vekt er et av grunnprinsippene i FNs barnekonvensjon. Barn berøres av utlendingsmyndighetenes avgjørelser i et stort antall saker. Forskningsprosjektets formål har vært å beskrive og vurdere hvordan gjeldende regelverk, rutiner og praksis hos UDI, politiet og utenriksstasjonen ivaretar forpliktelsene barnekonvensjonens artikkel 12 om barns rett til å bli hørt.

Prosjektet er tredelt:

1. Drøfte forpliktelsene om høring av barn slik de er nedfelt i lov og forskrift for ulike sakstyper og søknadssituasjoner.
2. Beskrive og vurdere hvordan barn høres i praksis i ulike sakstyper og søknadssituasjoner.
3. Beskrive og vurdere hvordan informasjon om barnets situasjon blir reflektert i vurdering av saken og synliggjort i vedtak.

Prosjektets metodegrunnlag er primært basert på en gjennomgang av nasjonalt lovverk og regelverk på utlendingsfeltet, relevante konvensjoner og «soft law», intervju av saksbehandlere i UDI, politiet og utvalgte utenriksstasjoner samt en gjennomgang av saksmapper på asyl- og oppholdsfeltet. I studien diskuteres blant annet hva det vil si å «høre barn» og å ha et barneperspektiv i utlendingssaker. En av forskningsprosjektets hovedkonklusjoner er at barns uttalerett er en forutsetning for at barn skal kunne gis en individuell vurdering, blant annet i forhold til barnets beste. Gjennomgangen har vist at eksisterende lovverk og praksis på utlendingsfeltet i dag ikke ivaretar barns uttalerett i alle sakstyper. I rapporten foreslås derfor endringer i lovverk og praksis som forskerne mener ligger innenfor barnekonvensjonens krav

Utført av: Institutt for samfunnsforskning

Bestilt av: UDI