Dette var personer med endelig avslag på søknaden om beskyttelse, som hadde plikt til å forlate Norge.

Det finnes ulike støtteordninger for å reise tilbake til hjemlandet. Ordningene finnes både for de som har en søknad om beskyttelse til behandling, for de som nylig har fått avslag på søknaden sin, og for de som ikke har lovlig opphold i Norge.

Antallet som returnerte assistert på denne måten var noe lavere i 2014 enn i 2013.  

Figur: Antall assisterte returer, 2010–2014

Det er flere forhold som kan forklare nedgangen i antallet assisterte returer i 2014. De siste årene har det vært en markant nedgang i antallet asylsøkere fra de landene som flest har reist med assistert retur til. Antallet med utreiseplikt i mottak har gått vesentlig ned, samtidig som andelen asylsøkere som har fått opphold har økt, og politiet har uttransportert flere. De som har avslag på søknaden om beskyttelse og som bor i mottak, gikk fra å være om lag 5 700 personer ved inngangen av året til 3 300 personer ved utgangen av året.

For å kunne returnere assistert, må personen som ønsker å returnere ta et selvstendig valg om det, og hjemlandet må akseptere å ta imot personen.

Det kan være utfordrende å motivere personer til å reise frivillig, når de har oppholdt seg lenge i Norge og kommer fra land det ikke er mulig for politiet å uttransportere dem til. Andelen av dem som har hatt utreiseplikt i to år eller mer, steg fra 34 til 46 prosent i løpet av 2014.

De største gruppene som returnerte assistert i 2014, var afghanere og russere. 

Figur: Antall assisterte returer, fem største land, 2014