Published: 15.01.2025

Av de 92 000 har 87 400 fått kollektiv beskyttelse. Det er flest kvinner som har ankommet (42 prosent), mens 27 prosent er menn og resten barn.

Totalt ble det levert inn 23 382 søknader om beskyttelse i 2024. 19 222 av disse søknadene var fra ukrainere.

Ankomsttallene fra Ukraina i 2024 har svingt en del, men det kommer fortsatt inn over 1500 søknader i måneden. Sammenliknet med 2023, da UDI tok imot 36 492 søknader om beskyttelse fra ukrainere, så er det likevel en total nedgang på over 47 prosent. Disse tallene inkluderer både kollektiv beskyttelse for ukrainere og ukrainere med individuelle asylsaker.

Innstramminger

Det ser ut til at en av årsakene til den relativt store nedgangen skyldes at regjeringen har gjort innstramninger i regelverket for kollektiv beskyttelse det siste året. Den seneste var endringen som innebar at personer som etter en asylrettslig vurdering kommer fra trygge områder, altså mindre utsatte fylker, i Ukraina, ikke lenger er omfattet av ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse. Denne endringen ble innført 27. september 2024. Det er UDI som har ansvaret for å vurdere hvilke områder som er mindre utsatte. Fra starten av ble seks vestlige fylker (oblaster) definert som mindre utsatte og ytterligere 8 oblaster har nå fått samme status.

– Norge er det første landet som har innført en slik ordning, og vi må anta at en del av årsaken til nedgangen vi ser i antallet ankomster skyldes denne endringen. Før innstrammingen var det rundt 10 prosent som kom fra de første seks fylkene vi betegnet som trygge områder i Ukraina. Etter innstrammingen har andelen ligget på rundt 4 prosent, forklarer UDI-direktør Snorre Sæther.

– Dersom en person fra ett av disse 14 områdene leverer en søknad om beskyttelse, må denne søknaden vurderes individuelt etter det ordinære asylregelverket, hvor også terskelen for å få beskyttelse er vesentlig høyere enn gjennom ordningen for midlertidig kollektiv beskyttelse, sier Sæther.

8 nye mindre utsatte områder

–  UDI har nå gjort nye vurderinger av sikkerhetssituasjonen i Ukraina, og fra 13. januar 2025 er det altså flere områder vi regner som mindre utsatt enn de andre, altså trygge etter en asylrettslig vurdering. UDI utvider derfor antall slike områder fra 6 til 14 fylker, forklarer UDI-direktøren.

Fra 13. januar 2025 regner vi disse 14 områdene som trygge: 

• Cherkasy 
• Chernivtsi
• Ivano-Frankivsk
• Khmelnytsky
• Kirovohrad
• Kyiv (fylke, ikke by)
• Lviv
• Poltava
• Rivne
• Ternopil
• Vinnytsia 
• Volyn
• Zakarpattija
• Zhytomyr 

Områdene som regnes som mindre utsatte enn andre, er primært områder der ukrainske myndigheter har stor grad av kontroll, og hvor Russland har ingen eller liten grad av kontroll og innflytelse. UDI følger nøye med på situasjonen i Ukraina, og vurderingen av hvilke områder som regnes som trygge kan endre seg. 

Endringen gjelder for de som søker beskyttelse fra 13. januar 2025, men gjelder også for de som søkte beskyttelse fra 28. september 2024 og som ikke har fått svar på søknaden sin om beskyttelse før 13 januar. Det gjelder enkelte unntak, blant annet foreldre til mindreårige barn med oppholdstillatelse i Norge. Se UDIs nettsider for mer detaljert informasjon om dette.

33 prosent andel i Norden

Hvis vi sammenlikner Norges tall med resten av Norden, så har det totalt sett kommet flest ukrainere til Norge. På et tidspunkt høsten 2023 kom det flere ukrainere til Norge per måned enn til de andre nordiske landene til sammen. Denne andelen har gått noe ned gjennom 2024. Per november hadde Norge samlet sett 33 prosent av gyldige tillatelser til ukrainere i Norden.

Enslige mindreårige

Det var en økning i antallet enslige mindreårige som søkte beskyttelse i Norge i 2024 sammenliknet med året før. Hovedårsaken er en økning i antall enslige unge gutter fra Ukraina i alderen 16 – 17 år. Totalt kom det 1306 enslige mindreårige i 2024, mot 1134 året før.

Situasjonen i Syria er veldig usikker, og UDI avventer derfor behandlingen av disse asylsøknadene til vi har bedre oversikt over situasjonen.

Flest syrere fra «andre» land

Asylsøkere fra Syria var den største gruppen som søkte beskyttelse i Norge i 2024, hvis vi ser bort fra Ukraina, nærmere bestemt 2127 personer.

Om lag 7 700 syrere har i dag permanent oppholdstillatelse i Norge og rundt 17 000 har en midlertidig tillatelse. Syrere med norsk statsborgerskap kommer i tillegg.

Det er grunn til å tro at situasjonen i Syria vil påvirke ankomsttallene våre fremover. Uavhengig av hva som skjer i asylporteføljen for Syria, er det hvert år et større antall syrere som søker familieinnvandring. Dette tallet har vært stigende de siste årene.

101 asylmottak over hele landet

Ved årsskiftet bodde 10 000 personer i 101 asylmottak over hele landet.

10 000 personer bodde i asylmottak ved årsskiftet. 600 av disse var enslige mindreårige.

Til tross for at det har kommet svært mange som har søkt om beskyttelse i Norge de siste månedene, er det færre som bor i mottak nå enn under den såkalte asylkrisen i 2015. Da hadde vi i overkant av 31 600 beboere på det meste.

- Siden UDI har automatisert saksbehandlingen og fordi mange blir raskt bosatt i en kommune, har vi nå færre beboere i mottakene, sier Snorre Sæther, direktør i UDI.

I oversikten under ser du hvor mange som bodde i mottakene i de ulike fylkene.

For eventuelle spørsmål; ta kontakt via presse@udi.no.